Einar Ensjø
Det var en lørdag hvor det snødde og var iskaldt. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra en lang dag utendørs, drukket en kopp te for å få i meg varmen, da Hege fra Dyrebeskyttelsen ringte og fortalte om en kanin som var observert på en parkeringsplass på Ensjø. For de som tror at Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus har et ytrykningskorps som står parat til å rykke ut, kan jeg si at det ikke er sånn det fungerer. Det er kun frivillige som alle har normale jobber og liv, men som av og til må rydde opp etter andre.
Jeg kjente jeg ble oppgitt fordi en etterlengtet lørdagskveld ble spolert, men mest av alt ble jeg sint på dem som en gang har kastet ut denne kaninen vi nå måtte ut for å redde. Manglende tilgang på bil gjorde at vi kunne observeres på Tbanen med kompostgjerder, reisebur, håv og høy på vei til den andre siden av byen, mens vi heller ville sitte hjemme og drikke rødvinen jeg hadde funnet frem og spise middag.
Av erfaring vet jeg imidlertid at lite kan overgå følelsen av å redde inn et dyr som har gått ute lenge. Det ble heldigvis også tilfelle denne kvelden, da jeg senere satt på kontoret med Einar Ensjø. Jeg var ikke den eneste som var glad, det var også Einar. Han fant seg raskt til rette, var veldig opptatt av å få kos og nærhet, snuste omkring og undersøkte sitt nye område, spiste mat, drakk vann, hoppet omkring og kastet seg over på siden i velbehag. Endelig kunne han hvile, etter å ha blitt observert boende under noen søplecontainere på en parkeringsplass i tre-fire uker.
De som kontaktet oss om kaninen hadde gjort så godt de kunne. De hadde lagt ut en fleecejakke, så kaninen skulle slippe å ligge rett på den kalde bakken, samt lagt ut det de trodde kaninen burde spise. De hjalp også til da vi fanget inn kaninen, noe som i seg selv er litt av et prosjekt.
Kaninen bor midlertidig på mitt kontor før den skal videre til et fosterhjem.
Som forfatter av Den store kaninboka ønsker jeg å bidra til at flere får nødvendig kunnskap om og respekt for kaninen, noe som vil virke forebyggende på historier som dette. Man kaster i mindre grad ut en kjær og morsom venn som går løs i leiligheten enn en neglisjert og misforstått kanin som bare sitter der i et bur.
Les mer om boka og bestill den her http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5154217
Hahaha, så utrolig søt og fin!!! Og lang på det bildet hvor han strekker seg på tå
herlig kanin!!
Han ser så ung ut!
DU gjør Oslo til en varmere by!!! Så glad for at det finnes slike flotte folk som deg der! Einar er så søøt! Ikke så ulik vår Line-kanin.
Så bra dere fanget inn Einar!
Du er så fantastisk, Marit! Og Einar ser lykkelig ut – og han er sikkert lykkeligere enn han noen gang har vært 
Herlig liten fyr, tusen takk for innsatsen i går kveld
. Når jeg nå ser snøen fyker rundt hushjørnet mitt er jeg uendelig glad for at det ikke ble noen tur ut i dag for å fange!!
Bildet hvor han ligger på siden og strekker tærne er bare herlig og oser velvære! Beklager at jeg ødela lørdagskvelden deres, men for en gevinst det ble
.
He, he. Det var vidunderlig at det endte godt den lørdagen
Det er bra det fins slike mennesker som deg, Marit ;D Jeg ville gjort akkurat det samme, om noen ringte etter meg om at noen hadde observert kanin (andre dyr og), du bør være stolt over deg selv for at du gir dyret en ny sjanse 
Det er så rørende at jeg får klump i halsen. Det er så tydelig å se hvordan han nyter å endelig kunne slappe av! Takk for at dere hjelper disse skjønne, sårbare dyrene.