Jeg møter stadig vekk folk som blir overrasket over hvor store personligheter kaninene har. Så lenge de får mulighet til å utfolde seg, leve som kaniner og ha det trygt, stimulerende, sosialt og godt i et mest mulig frittgående hjem er det eiendommelige dyr som gir seg til kjenne. Jeg har i mange år jobbet for å heve kaninens status slik at flere skal se dem som de individene de. Jeg er glad for å se at kunnskapen og respekten øker og gleder meg til å se videre fremgang i årene som kommer.
Harald illustrerer her en skikkelig geip. Har du tungebilder av din kanin oppfordrer han deg til å legge dem ut på Den store kaninbokas facebookside:
https://www.facebook.com/groups/124657650891649/
Harald, Melis og Even ønsker alle en god helg!
Melis illustrerer hvordan potensielt gode kaninbilder ofte ender opp i et fotografi av nysgjerrig snute
Even illustrerer gleden over egen borg
Bestill Cottontail Cottage på
Herlig innlegg Marit, jeg håper også at flere vil oppdage at kaninen har mer å by på enn det man kanskje tidligere har trodd. De må bare få lov til å vise det.
Jeg vil gjerne fortelle litt om min lille kaningutt Terje, en dooa kanin og litt eldre kar som har en stor vilje og kaninlighet. Fordi han ikke står i noe bur, men disponerer leiligheten vår fritt, har vi fått muligheten til å bli kjent med han på hans premisser og han ble raskt er kjært familiemedlem.
Når jeg kommer hjem etter en lang dag, er han ikke sen med å titte frem fra stedet hvor han har sin daglige siesta. Ingenting er koseligere enn å bli møtt av en litt småtrøtt kanin som er veldig glad for at du er hjemme igjen.
Er han misfornøyd med noe, for eksempel når han må gjøre noe han ikke liker, sier han ifra vha et tydelig tramp med baklabben eller han setter seg med rumpa til for å demonstrere at dette lar han ikke passere sånn helt uten videre (her må det antagelig en liten overtalelse til for å få han i bedre humør).
En helg samboeren min og jeg var ekstra trøtte og vi sov vel lenge ut på dagen, syns Terje at han fikk si ifra, nok fikk være nok, morgenrasjonen med pellets skulle han jo tross alt hatt for flere timer siden. Vi har en veldig høy seng, så han hopper normalt ikke oppi der, men denne gangen fikk han gjøre et unntak. Og jeg våknet opp til små værhår som kilte meg i ansiktet
Takk til Marit som tok til seg Terje slik at han fikk en ny sjanse.
Takk for veldig hyggelig tilbakemelding. Jeg må også takke dere som adopterte Terje og ga han muligheten til å få et så godt liv, nå også sammen med kaninen Turid. Jeg kommer gjerne innom for å hilse på en dag snart