Her er det bygget to fine kaningårder med hvert sitt dukkehus. I dukkehuset er det toalett, tørt høy og vann. På vinteren er det mulig å ha strøm og varme i husene. Gårdene er sikret for rovdyr og fugler ved heldekkende netting i taket, samt sikret for ut-og inngraving ved hjelp av steinheller og netting i bakken. Begge “hundegårdene” har tilgang til en ekstra løpegård bygget av kompostgjerder utenfor, og hver gang kaninene blir sluppet løs der er det full jubel. De små kaninburene som står i inngjerdingen er bur vi har fått fra folk som tidligere brukte det til sine kaniner, men som etterhvert ble klar over at et bur ikke er nok! Det fungerer allikevel som en slags base, der de står åpne så kaninene kan hoppe inn og ut som de vil. i disse gårdene bor det kun kaniner fra Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. For tiden bor det fire kaniner der, fordelt på to par.
Hugo og Vesla har merket seg at vi kommer og blir forhåpningsfulle. De vet at de kanskje slippes ut i løpegården og det er lett å se at de gleder seg. De hopper og vrikker og er glade for at vi kommer.
Full fart ut når døra åpnes.
Kaniner har stort behov for å utforske og oppleve. Å sitte stille i et bur er forbundet med kjedsomhet og et velferdsproblem om kaninene ikke får tilstrekkelig med tilrettelagte områder de kan farte omkring på med jevne mellomrom. Det er heldigvis lett å gjøre det bedre for kaninene, og jeg vil anbefale alle å lese om dette i Den store kaninboka og se etter inspirasjon i øvrige innlegg om temaet her på bloggen.
For mine kaniner som normalt sett bor inne varierer jeg ved å la kaninene få tilgang til soverommet av og til. Da det normalt sett er stengt er det kjempespennende og morsomt. De kan herje i lang tid og utforske alt som er der. Døra til kontoret er også normalt sett lukket på natten, og når jeg åpner den på morgenen fyker de rett inn for å sjekke om det har skjedd noe der siden forrige kveld. Det samme gjelder når jeg åpner opp til verandaen. Gi kaninene noen nye opplevelser!
Hugo utforsker en pall som står på murstein.
Eva og Wall E koser seg i nabogården på verandaen til huset sitt. Det er satt inn en katteluke i døra.
Det er alltid mange kaniner som trenger gode hjem. Ta kontakt med din lokale Dyrebeskyttelse om du tenker på å få deg en kanin.
Så fint de har det, og så herlige bilder av kaninene! Spesielt fint var de to nærbildene av Vesla – Hugo er heldig som har en så fin dame
Ja Vesla er en nydelig kanin som er glad for det gode livet hun har fått.
Jeg drev med kaniner før også og hadde flere hoppekaniner. Mine bodde ekstremt idyllisk og kunne løpe rundt i et stort rom i låven, mange kriker og kroker og store kvister av rogn og hassel overralt. Dette var i 2 etage, derfor lagde vi en luke ut med en renne som gikk ned til en utegård ute. ble alltid stengt inne for natten. Da det er mye rovdyr her..
Men for å kunne ha kaninene på denne måten, så kreves det jo at de får MYE menneskelig kontakt helt fra de er unger. Alle kaninungene som ble født ute under bakken måtte vi hente inn og ha i mindre bur på 3 kvadrat m for å temme dem. Vi fanget dem med håv. De to kaninene som er mine nå, de var tamme som unger, men da jeg flytta til oslo og ikke håndterte dem daglig, så ble de fort villkaniner.. de bodde ute i en stor utegård en hel høst og kunne hoppe inn i burene sine med tørt høy og flis. Men det var jo klin umulig å fange dem.. Og selv nå etter ett år i et stort bur i barnehagen med masse stell og kos, så prøver de bare å stikke fra deg når de går løse.. men på fanget sitter de rolig. Men kan ikke si de er så sosiale og kontaktsøkende..