Feeds:
Posts
Comments

Archive for July, 2012

Mange kjenner til Lotte som ble med meg som forsøkskanin på flyet til Bodø. Der kjørte vi enda en stund for å komme til hun som skulle adoptere Lotte og gi henne to nye kaninvenner, Mia og Mille. Jeg har tidligere vist bilder av dem og hvor fint de bor og vil her vise litt mer fra selve bondingen av de tre. Om man følger rådene og oppskriften jeg gir i kapittelet om sosiale kaniner i Den store kaninboka vil de aller fleste bli gode venner. Det er imidlertid viktig å ha kunnskap om kaniners sosiale innordning og øvrige atferd og vite hva man skal gjøre i forkant og hvordan man skal gå frem for å få til et vellykket samliv. Få all nødvendig kunnskap om dette i Den store kaninboka.

Kaninslipp!. Her møtes kaninene for første gang, etter å ha kjørt i to reisebur til et nøytralt sted. De jager og herjer en stund før vi tar dem i samme reisebur og kjører dit de skal bo.

Kaninbonding på butikken.

Lotte må tisse og markere seg litt i den nye hagen

Mia er opptatt av å markere eierskap til stokken.

Lotte jages av både Mia og Mille mens jeg ser på. 

Kaninene må få muligheten til å etablere rang. Det er helt naturlig for dem at de jager og herjer en stund for å gjøre dette. Dette er også en av årsakene til at man ikke bør la kaniner møtes av og til men heller legge forholdene til rette slik at de kan bo sammen permanent. Hvis ikke vil de ha behov for å jage og styre med rangetablering hver gang de møtes. Kaniner i et samliv trenger stabilitet. De involverte er naturligvis også kastrerte i god tid i forkant.

Pause i jaging

Her er det naturligvis heller ingen kaniner som skal bo i bur. Kaniner som bor sammen må ha tilstrekkelig stort område å bo på og her har jeg låst Linn inne i et bur mens kaninene løper fritt i den tilrettelagte hagen. Buret på bildet fikk Linn av noen som tidligere hadde kaniner boende i det, mens hun heldigvis kun har det stående åpent i en større inngjerding slik at kaninene kan gå inn der om de ønsker det. Det står et hus der de kan søke ly under , men de ser ut til å foretrekke å ligge under trappa, som vist i tidligere innlegg. Kaninene bor som frittgående huskaniner til vanlig og er bare ute i hagen når Linn er til stede.

 

De fleste har naturligvis ikke tilgang til like stor og fin hage som det Linn har, men det er flere gode løsninger som kan passe for de fleste. Disse kaninene bor da også normalt sett innendørs og alle har jo et sted å bo og de fleste vil klare å tilpasse deler av eller hele boligen så kaninene kan gå fritt, f.eks et rom eller en etasje, Se mer i boken og på bloggen forøvrig om tips.

Jeg er fornøyd over å ha fanget Linn i buret og lar kaninene herje videre. De roer seg raskt og nærmer seg forsiktig hverandre etter en stund. Etter at jeg reiste har fremgangen fortsatt og kaninene både spiser, hviler og er glade sammen.

Read Full Post »

Mange fulgte med på de 300 kaninene som ble reddet fra et tradisjonelt og normalt kjøttoppdrett i Tasmania. Jeg har hatt kontakt med hjelpesenteret som faktisk kjøpte det gamle kjøttoppdrettet, tok ut kaninene og ga dem behandling. Alle får naturligvis veterinærhjelp og det går veldig bra med de fleste. De viser en stor glede over livet.

Kaninene blir naturligvis inndelt etter grupper. I dette innlegget ser dere en av jentegjengene. Kaninene er naturligvis forhindret i å formere seg videre og en del er også allerede reservert eller adoptert. Det kommer imidlertid til å ta lang tid før alle har fått nye hjem, så jeg regner med at de fremdeles er der til neste år da jeg planlegger en tur til området.

Bilder fra kjøttoppdrettet kan sees i dette innlegget.

Konsekvensene av å bo under slike forhold kan sees mer av i dette innlegget. Se også flere av de skadde kaninene som har fått hjelp og behandling i dette innlegget hvor jeg også samlet inn noen nødvendige penger til hjelpesenteret.

Disse ungene ble altså født inn i en tilværelse hvor de aldri skulle få oppleve annet enn trengsel, nettingbunn, fortvilelse, frustrasjon og smerte. Dette for å bli middag for noen uvitende eller ignorante mennesker.

Som forfatter av Den store kaninboka er jeg opptatt av å spre kunnskap om kaniners atferdsmessige og øvrige behov. Les alt du må vite om kaniner i boka og få også praktiske råd om hvordan man får kaniner til å bli venner og hvordan man best kan tilrettelegge for et godt liv. Et bur er aldri nok! Les mer om boka og bestill den her

Det var ganske behagelig å bli reddet!

Read Full Post »

Mange har fulgt historien til Lotte og blitt opprørte over dette tydlige eksempelet på hvor utbredt det er med manglende kunnskap og forståelse for arten. Nye lesere kan lese den triste historien som vitner om både fravær av interesse for- og kunnskap om kaniner, både hos  tidligere eiere og  de som forsøkte å gi råd. Les om hvordan Lotte ble karakterisert som en problemkanin og følgelig skulle drepes mens hun heller viste seg å kun være misforstått og neglisjert. Da jeg tenker at de fleste ønsker å tilby sine kaniner et så godt liv som mulig, har jeg arbeidet for å spre kunnskap om arten i årevis. Den er nå lett tilgjengelig i Den store kaninboka og jeg er glad for å se og få tilbakemeldinger om dette fungerer, at forholdene forbedrer seg når kunnskap om atferd og tilretteleggelse for øvrige behov sprer seg Det holder ikke å ha en kanin boende i et bur og gi den mat om man vil at de skal ha det godt. Kaniner har i tillegg til høy og gress behov for selskap og bevegelse.

Jeg vil i dette innlegget vise noen av bildene jeg tok da jeg leverte Lotte til hennes nye hjem nå i helgen. Senere vil jeg lage innlegg om løpegården vi utvidet og den faktiske bondingen av de tre kaninene. Men først litt bilder…

Milli

Mia

Slike telt av kompostgjerder er jeg veldig glad i . Det er alle kaniner også.

Jeg og adoptivmoren til Lotte slapper av, drikker kaffe og lar kaninene herje og finne ut av det med hverandre. Jeg vil skrive et innlegg om selve bondingen senere, mens  du får ytterligere kunnskap og fremgangsmåte  i Den store kaninboka.

Trappa ble gjerdet inn så kaninene både kan løpe i den, sitte på den og hvile under den. Den er god og gir ly for både varme, sol eller regn, samtidig som den fungerer som et ypperlig hvilested.

Lotte beiter og er så fornøyd og glad. Det gjør godt å tenke på at vi endelig kan tilby henne det livet hun fortjener.

Mange lurer på hvorfor noen orker å bruke mye tid på å hjelpe enkeltindivider, man får jo ikke hjulpet alle. Det er jo åpenbart,men for den enkelte betyr det alt. Lotte er glad i livet nå, hun får venner og både leker og fryder seg over endelig ha muligheten til adspredelse utover det å sitte i et trangt bur. I tillegg til å bruke tid på å hjelpe enkelte kaniner jobber jeg allikvel mest med informasjon, slik at flere og flere kan spre kunnskapen og at det dermed endelig blir fart på kaninrevolusjonen!

På vegne av Lotte og alle andre kaniner som trenger hjelp vil jeg gjerne oppmuntre flere til å bry seg. Det hjelper!

Meld deg inn i dyrevernsorganisasjoner som Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen og engasjer deg i lokalmiljøet. Om du hører om eller ser dyr som ikke har det godt kan man gripe inn. Lotte er et godt eksempel på at det nytter.

Read Full Post »

Kaffe og kanin før avgang på Gardermoen

Jeg har hatt med kanin på flytur! Etter at jeg skrev dette innlegget  om at jeg hadde fått dispensasjon til å ha med kanin i kabinen hos SAS, har jeg fått en rekke henvendelser fra folk om ønsker å ta med kaninen på tilsvarende flytur. Alle er fortvilte over at de ikke har anledning til å fly forsvarlig med sine dyr og er nysgjerrige på hvorvidt regelementet endrer seg. Som nevnt i innlegget jeg viste til, har jeg gitt SAS noe kunnskap og informasjon om dette, samt belyst de logiske bristene ved å tillate katter og hunder men ikke kaniner i kabinen. De har vært samarbeidsvillige og jeg håper de endrer på regelverket. Da både SAS og en del kaninfolk har vist interesse for å få vite hvordan flyturen gikk tok jeg naturligvis noen bilder på turen.

Snart boarding

Det er Lotte som er med meg på flytur. Les mer om henne og den forferdelige historien hennes her og her. Hun er heldigvis et godt eksempel på hvor bra det kan gå om man bare har korrekt kunnskap og forståelse av arten man omgås med. Lotte har hatt det strålende etter at vi tok ansvaret for henne. Da jeg uansett skulle fly til Bodø, tok jeg henne med meg for å tilby henne et fantastisk og godt kaninhjem jeg kjenner til der.

Reiseburet kunne ikke være større enn 30x25x26, dette fordi det skal få plass under setet. Her er Lotte plassert ved mine føtter og nabopassasjerene synes det er spennende å reise sammen med en kanin. Jeg har i det hele tatt fått mange henveldendelser fra folk, særlig da jeg bar henne gjennom sikkerhetskontrollen. Buret måtte jo gjennomlyses og Lotte sjarmerte alle der hun satt i armene mine.

Ved ankomst Bodø gikk jeg rett på stellerommet for å hilse litt nærmere på Lotte. Hun var nysgjerrig som normalt og hadde også spist litt av snasket jeg hadde blandet inn i høyet. 

Om man reiser langt og lenge med kanin bør man ha med seg Critical Care og en flaske med vann, samt en sprøte til å gi dette oralt. Om kaninen ikke tar til seg væske eller mat under reisen er det viktig å tilby det på nevnte måte. Les mer om kaninapotek og førstehjelp i dette innlegget  og får ytterligere nødvendig og livsviktig kunnskap i Den store kaninbokaSiden denne turen var relativt kort og Lotte spiste salat og alfalfahøy selv, var ikke det  nødvendig i dette tilfellet.

Jeg må si at jeg ble ekstra oppmerksom på flyturens bråk, trykk og bevegelser nå som jeg reiste med en kanin ved føttene. Jeg ville ikke sendt min kanin i bagasjerommet,  noe som dessverre er den eneste muligheten om man vil ha med en kanin på flytur. Jeg slapp nå å levere henne fra meg og kunne alltid ha kontroll på hennes tilstand. Om jeg skulle levert henne som spesialbagasje ville hverken jeg eller Lotte fått en like bekymringsløs tur.

Jeg er glad SAS lot meg få denne sjansen til å vise hvor bra det går.

Meg og Lotte i et forsøk på å ta bildet i speilet på stellerommet

Lotte er nysgjerrig og litt spent på det nye stedet. Hun hopper opp i senga og sover ved puta mi.

Dagen derpå er vi ute i hagen. Lotte gresser og koser seg. Alt er som normalt!

Kaniner liker seg naturligvis ikke i små bur, så det er godt å komme frem og slippe å sitte i reiseburet som lignet på en treningsbag.

Lotte slapper av

Inne på stua sammen med sin nye adoptivmor.

Lotte er svært kontaktssøkende og glad i kos. Jeg vil fortelle mer om bondingen av henne og de to nye kaninkompisene hun skal få i et innlegg i morgen. Jeg har  en del bilder å gjennomgå først. Jeg må bare legge til at Lotte skal få være frittgående huskanin med to kaninvenner. De vil også ha tilgang til stor hage som er inngjerdet og tilrettelagt kaniner. Les mer om hvordan det går med Lotte og de nye vennene hennes i neste innlegg….

Les forøvrig alt du må vite om kaniners helse, atferd og sosiale behov og hvordan man best tilrettelegger for det i Den store kaninboka

Read Full Post »

I går fikk vi i Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus melding om noen kaniner ute i skogen i Ski. De to første ble fanget inn i går men folk i området tror det kan være så mange som syv kaniner som er dumpet der. Disse to er unger, ikke mer enn rundt to mnd gamle, og formen er ikke spesielt god på dem. Vi trenger derfor hjelp! Er det noen som har tid og anledning til å hjelpe til med å fange resten?

Ta kontakt med Hege på hege@dooa.no eller ta kontakt med Nina som koordinerer fangsten på tlf 90784503. Det blir oppmøte på McDonalds på Vinterbro kl 18.30 i kveld. Ta kontakt om du kan møte opp der eller komme til Ski på andre måter. Det vil antagelig bli behov for hjelp andre dager også, så ta kontakt!

Jeg reiser bort og kan ikke være med i helgen, men oppfordrer alle i Oslo-Skiområdet til å bidra. Du trenger heller ikke være bekymret for at du ikke har deltatt i en kaninjakt tidligere, da man har behov for alle slags hjelpere. Man vil få beskjed om hva man skal gjøre og det kan være noe så enkelt som å feste kompostgjerder til hverandre eller holde en rekke gjerder slik at kaninene forhindres i å løpe videre, ta kaninene som fanges i reisebur etc.

Vi har hatt en tilsvarende fangst i Ski for fire år siden. Her ser dere meg fotografert i åkeren jeg var utstasjonert på. Grunnet komplikasjoner måtte jeg involvere media, noe som til slutt gjorde at vi fikk fatt i alle kaninene. Jeg skal lage et innlegg om den aksjonen senere. For de som måtte mente at det er rart og håpløst å bruke såpass mye tid og ressurser på å redde noen få dyr må jeg bare si at for det dyret som reddes betyr det alt.  Kaninene vi fanget inn på forrige Ski-aksjon har fine liv med kaninvenner i gode hjem. En av dem har også blitt ganske kjent, det er nemlig min Harald. Se bilder av de andre lenger ned i innlegget.

Les min artikkel i siste utgave av Dyrenes Forsvarer . Her skriver jeg bl.a om dumping av kaniner og hvordan man kan forebygge dette ved kunnskapsheving og følgelig bedre forhold til egne dyr og økt status.

Harald med sine to venner Melis og Even.

Lille Harald undersøker sitt nye hjem

Harald hadde reveskabb og en veldig stiv og skitten pels da han ble reddet. Han fikk behandling og fikk snart en god og myk pels. Han hang i rompa på  Petter, sin nye bestevenn, og ble raskt en glad gutt.

Tøffen, broren til Harald ute i hagen. Han bor sammen med kaninen Dina, begge avbildet i Den store kaninboka

Boren Håvard og Pappa Hans, også avbildet i boka. De bor sammen med hver sin dame, henholdsvis Guro og Emma.

Read Full Post »

M-gjengen er en kaninfamilie som ble reddet inn av Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. Mange har fulgt utviklingen i gjengen og nye lesere kan lese om dem her eller herDa det ble sommer flyttet de ut til en stor og trygg inngjerding med tilhørende flott kaninhus. De ekstra løpegårdene er også oppgradert og utvidet, noe du kan se mer om her.

Nå er planen å bygge en skikkelig bolig som kan huse omlag tre binger med tilhørende luftegårder. Bingene kan gjøres fleksible, alt etter som hva slags grupper kaniner som skal bo i huset og hvor mange som trenger innkvartering. Alle bingene skal også ha katteluke slik at kaninene kan gå inn og ut etter behov. Det vil naturligvis bygges en trygg og stor luftegård utenfor. Det er mye plass!

Her skal det bygges et hus!

I mellomtiden viser jeg noen bilder av M-gjengen som også bor på tomten. Jeg skal lage et grundig byggeinnlegg senere, men dere kan se hvor langt vi kom i løpet av denne dagen i slutten av dette innlegget.

Men altså først litt kaniner!

M-gjengen løper omkring mens Lotte ser på. Hun er heldigvis resververt og skal snart flytte til flott adoptivhjem.

Mamma Marikken sprinter omkring

Lotte følger ivrig med og vil snart ha noen egne kaninvenner!

Les alt om sosiale kaniner og hvordan man går frem for at de skal bli venner i Den store kaninboka

Marikken må på sin side vise ted høy haleføring at hun vokter M-gjengen!

Marikken koser seg

Kaninene strømmer til når vi nærmer oss. En sosial og trygg gjeng som alle er klare for adopsjon. De adopteres bort to og to.

Ta kontakt med Dyrebeskyttelsen for en prat om du er interessert.

Pappa Max

Mye rart å snuse på

Her er det plutselig et bilde av de to huskaninene. De er fastboende og er vant til at hus og hage fylles opp av trengende fra tid til annen.

Best å passé seg for hvor man setter beina.

Marikken lurer veldig på objektivet og gjør det vanskelig å ta fine bilder.

Mini

Mikke

Lotte

Og hvordan går det med byggingen? I løpet av dagen skjedde dette:

Read Full Post »

« Newer Posts

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

Join 53 other followers