I dag hadde jeg følgende artikkel om kaniner og barn i VG
Mange barn har en ensom, redd og lite kosete kanin.
Kaniner står høyt på ønskelisten til mange barn nå før jul. Men mange som anskaffer seg kanin, vet lite om dyrets naturlige behov.
SMÅTT IKKE GODT: Små kaniner og små barn er ingen god kombinasjon. Små raser som hermelin, dverghare, løvehode og ymse miniblandinger er kjent for å være mer nervøse, og følgelig mer hissige, enn større og roligere kanintyper.
Barn blir dessuten mer fristet til å bære og holde en liten kanin, noe kaninen som byttedyr naturlig vil motsette seg.
Om det er små barn i huset, bør man velge en stor kanin, da barn flest ønsker å kunne klappe og kjæle med dyret. En liten kanin som løper nervøst avsted blir fort glemt, og ender ofte opp med å sitte for seg selv i et bur.
SKJØRE DYR: I motsetning til hva mange tror, liker ikke kaniner å bli holdt fast. Derfor bør man unngå at barn løfter dem. Om kaninen gjør motstand, spreller eller biter fra seg som følge av at den er utrygg, kan barnet komme i skade for å holde den for hardt, eller å miste den i gulvet. Kaniner har et lett skjelett, og er fysisk skjøre. De kan derfor få skader som følge av dårlig håndtering.
Typiske fallskader er brudd i ribbein eller fortenner. Slike skader gir kaninen smerter, og vil gjøre kaninen nervøs, som igjen gir atferdsproblemer.
VIL IKKE PÅ FANGET: Kaniner er kloke og nysgjerrige dyr med et forsiktig og stille kroppsspråk. Barn forventer gjerne at kaninene skal sitte på fanget for å kose, noe de færreste kaniner gjør frivillig. Dette leder igjen til at barnet maser på dyret, følger etter det, plukker det opp igjen og blir frustrert over det kjedelige dyret som ikke vil kose eller leke.
Til slutt vil kaninen forsvare seg, noe som ofte blir sett på som aggresjon. Dette er bare ett eksempel på hvor misforstått arten er.
For at kaniner og barn skal ha det fint sammen, er det viktig å være klar over hva som skal til for å få en trygg kanin. Ettersom kaninen er et byttedyr, er det viktig for den å ha kontroll over kroppen sin. Når kaninen opplever noe truende vil den nemlig forsøke å løpe for å komme i sikkerhet. Om man holder kaninen igjen, vil den bare bli utrygg.
SKJULESTEDER: Et godt råd er å la kaninen gå fritt omkring på rommet mens barnet sitter på gulvet. Pass alltid på å ha esker eller andre skjulesteder tilgjengelig. Når kaninen kommer bort for å snuse, kan barnet mate den fra hånden med pellets og urter, eller stryke den forsiktig på hodet. Barnet bør sitte i ro og ikke løfte kaninen.
Om kaninen ønsker å undersøke området, bør den få lov til det. På denne måten vil kaninen lære seg at barnet ikke utgjør noen fare, og komme tilbake for flere urter og forsiktig klapp etterhvert.
Blir syke i små bur
Kaniner som holdes mesteparten av tiden i små bur ute eller inne blir både syke og utilfredse.
«Kaniner har et lett og nesten fugleaktig skjelett, noe som gjør dem sårbare for et burliv uten muligheter for normal bevegelse og aktivitet. Kaniner som lever et stillesittende liv i små bur lider ofte av benskjørhet, som gjør dem utsatt for brudd og skader, og en deformert ryggrad og porøse ribbein fører til sterkt ubehag. Manglende bevegelse fører også til at kaninene ikke får tilstrekkelig muskelmasse og fleksibilitet.
Videre er kaniner sosiale dyr, og trives best sammen med andre kaniner», skriver Marit Emilie Buseth i Den store kaninboka.
Marit Emilie Buseth (36)
Forfatter av Den store kaninboka og fagboken Rabbit Behaviour, Husbandry and Welfare (kommer ut i 2013 i England).
Fikk sine første kaniner for tolv år siden. Ble fortørnet over feilaktig kunnskap formidlet fra mange hold, og bestemte seg for å studere og formidle kunnskap for å bedre kaniners levekår.
Var med på å starte www.kanin.org og har et tett samarbeid med Dyrebeskyttelsen Norge og Rabbit Welfare Association i England.
Jeg Ønsker Å Lære Mer Og Følle Med På Alle Nye Ting Om Kaniner Og Marsvin
Dette Var En Bra Artikkel . Ønsker Å Følle Med På Alt Nytt Som Skjer Med Kaniner Og Marsvin
Takk. Det er viktig å følge med og få kunnskap om kaniner, marsvin og de dyrene man har ansvar for.
Skulle ønske noen hadde fortalt meg at kaniner var så skjøre da vi fikk kanin. Etter ett par måneder sparket den fra fordi den ble skremt, brakk sin egen rygg så den måtte avlives, veldig trist
Jeg fikk min første kanin når jeg var 3 år, og hadde kanin videre etter det til jeg var 16. Må ha hatt over 30 stk oppover årene. Vil ikke si at min første kanin verken var aggressiv eller ukosete, hadde han i 8 år, og løftet stadig vekk på han. Han var en stor og tøff kar, dvergvedder. Og ja, foreldrene mine hadde selvsagt hovedansvaret for kaninen.
Den siste kaninen jeg hadde ble fostret opp med melk fra mennesker, fikk henne når hun var en måned gammel, hun hoppet stadig vekk opp i fanget mitt, for der følte hun seg trygg.
Men jeg har hatt mange kaniner som har følt seg trygge, og har sovnet når de ligger i favnen min. men det kommer vell ann på individet.
Jeg gir alltid generelle råd i artikler, da det ikke er plass til å gå dypere inn og fortelle om eventuelle tilfeller. For mer utdyping kan jeg vise til Den store kaninboka, men særlig Rabbit Behaviour, Husbandry and Welfare som kommer ut i UK til neste år.
Generelt er det uheldig at barn bærer rundt på kaniner, tvangskoser og tvinger dem. Tvangsatferd er i det hele tatt lite heldig for kaniner, som enten vil kunne reagere med sprell og dermed fall- eller klemskader av ivrige barnehender, eller at de overgir seg som følge av en tilstand som kalles tonisk immobilitet. Kaniner kan gå inn i en tilstand hvor de nærmest ser hypmotiserte ut, enten når de legges på ryggen eller håndteres på annen måte, som å holdes fast. Mange har forvekslet dette med at kaninen slapper av når den igger urørlig på rygg i fanget eller armkroken. Dette er imidlertid ikke tilfelle i så måte.Tonisk immobilitet er en tilstand enkelte byttedyr har tilegnet seg for å unnslippe fiender. Det er en forsvarsmekaniskme kaniner tyr til når den ikke har andre muligheter for å slippe unna. Urørligheten, som er motivert av frykt, skal minimere skade ved angrep og økte muligheten for å slippe fri ved at rovdyret forhåpentligvis mister interessen for det urørlige byttet. Kaninen spiller altså ofte død for å redde livet.
Nylige studier har konkludert med at tilstanden er frykt og stressrelatert. Fysiologiske målinger underbygger påstanden om at slik håndtering kun bør gjøres i nødvendige siutasjoner, som under kloklipp eller enkelte undersøkelser hos veterinær. Det er også vist at kaniner tyr ti ldette trikset når annet forsvar ikke har gjort nytten. Dette ynderbygger påstanden om at kaniner som sparker og er redde når de holdes, ikke skal holdes fast til sprellingen opphører. Kaninen kommer da, på samme måte, i en fryktrelatert tilstand hvor man ser fysiologisk målbarte stressreaksjoner på hjerte, respirasjon, blodtrykk og nivå av stresshormoner i blodet.
På bakgrunn av dette og årevis av erfaring bl.a som atferdskonsulent for tusenvis av kaniner, vil jeg fremholde dette som et generelt råd.
Veldig flott og opplysende artikkel. Dette skal jeg definitivt huske på til senere referanser
Veldig flott og informativ artikkel. Jeg skal definitivt huske på dette til senere!
Flott. Det blir jo komprimert stoff i en artikkel, men les mer utdypende om emnet i Den store kaninboka