Street fashion i Finland Observert og f0tografert av Anton Krag
Det er lenge siden jeg har lagt ut innlegg jeg har på trykk i aviser, men her kan dere lese min kommentar som var i VG forrige uke.
Kritikk, uavhengig av vafler.
Flere pelsdyrfarmer åpnet i helgen dørene, et forsøk på å vise frem og skryte av en næring som møter økende motstand i befolkningen. Jeg vil først og fremst påpeke at det åpenbart er en forskjell på uanmeldte kontroller og avtalte besøk. Dernest må jeg gjøre klart at lav velferd er mer en avrevne ører, åpne og verkende sår og valper som ligger døde i nettingburet. Vaffelservering og omvisning til tross, man kommer ikke unna fakta; Dyr har atferdsmessige behov i tillegg til de fysiske, og et komplekst og variert repertoar blir ikke tilfredsstilt i bur på størrelse med en handlevogn. Da nytter det lite å si at farmen er sertifisert.
De mye omtalte sertifiseringskravene næringen skryter av betyr nemlig ikke annet enn at offentlig regelverk skal følges. Tiltaket for å bedre dyrevelferden går altså kun ut på å lære bøndene å følge regler som i utgangspunktet er basert på en inkonsekvent tolkning av lovverket og følgelig er kritikkverdig i seg selv.
Dyrevelferdsloven bidrar til en kollektiv fantasi om at dyr har beskyttelse. Loven fastslår at dyr har egenverdi, at de må få utløp for artsspesifikke behov og at de bare kan holdes om de tilpasser seg et liv i fangenskap. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel. Dyr beskyttes imidlertid ikke av nevnte lov, da dyrets nytteverdi ser ut til å avgjøre hvorvidt man må følge lovverket eller ei. For å opprettholde et tilfredsstillende levemiljø er man nemlig i dyreparker pålagt å tilby 1000kvm pr revefamilie og 100 kvm for mink, dette for å møte deres behov og gi dem mulighet til å utøve naturlig atferd, mens man derimot har lov til å plassere de samme dyrene i bur på henholdsvis 0.8 og 0.224 kvm om man driver med oppdrett av pelsvester.
Pelsdyrbønder forsøker ofte å avfeie kritikk ved å si at motstandere kun er påvirket av tabloide fremstillinger. Jeg synes naturligvis det er svært vondt å se bilder av frustrerte, apatiske valper som vandrer hvileløst rundt i nettingbur, men har altså hatt kjennskap til både produksjonsforhold og artene som benyttes i flere år, uavhengig av Dagbladet.
En spørreundersøkelse Landbrukets utredningskontor har gjort viser at så mange som om lag 40% av bøndene mener at det ikke bør satses på pels. Pelsdyravlslaget avfeier arrogant undersøkelsen og forklarer resultatet med at 40% av Norges bønder mangler kunnskap.
Rådet for Dyreetikk og Veterinærforeningen er svært kritiske til pelsdyr i bur og har ikke tatt dette standpunktet på bakgrunn av uvitenhet. Uvitenhet og kunnskapsløshet er imidlertid ingen hindring for å starte opp med pelsdyroppdrett, da verken landbruksskole eller høyere utdanning er påkrevd. Som næringen også sier på www.norpels.no: ”Oppstartskostnadene til pelsdyrhold er lavere enn til andre typer husdyrhold, og det er ingen restriksjoner eller kvoter.” Det eneste du trenger er et nettingbur og en maskin til fòrgrøten dyra får.
Vi har mange gode og kunnskapsrike bønder I Norge. De burde bli provosert over at pelsdyravlslagets sverter bondenæringen og samtidig henger ut sine motstandere som kunnskapsløse. Pelsdyravlslaget godtar ikke kritikk fra noen, selv ikke fra andre bønder. Jeg håper helgens publikum klarte å beholde sunn fornuft og selv se hva slags nitriste liv som tilbys fremtidig pelspynt, til tross for rengjorte bur.
Skrytebilde fra åpen dag, hentet fra facebooksiden til Forby Pels nå
Meld deg inn i Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen Norge. Støtt kampen mot pelsdyroppdrett og annen dyremishandling. Ditt beløp utgjør faktisk en forskjell!











































![mettemarit-pelsarmband[1]](http://maritemiliedotcom.files.wordpress.com/2011/04/mettemarit-pelsarmband1.jpg?w=500)











