Å leve sammen med kaniner gir muligheter for et nært forhold og mye glede. En frittgående huskanin lever sammen med sine mennesker som en hund eller katt, og vil på samme måte nyte godt av oppmerksomhet og oppfølging.  Kaninene blir trygge og sosialiserte, og man har lettere mulighet til å ha kontakt med dyrene på deres premisser, som vist på bildet.

I dag var jeg på besøkt hos Einar Ensjø, en kanin jeg var med på å redde inn fra en iskald parkeringsplass januar 2012. Han bodde på kontoret mitt et par dager, før han flyttet hit han bor nå. Om en liten stund skal han også få en kaninvenninne, men enn så lenge nyter han selskapet til matmor. Han var også veldig nysgjerrig på meg, så jeg fikk både kos og spretten underholdning.

Den store kaninboka er for tide utsolgt, men kommer straks i nytt opplag. Der kan du lese alt om hvordan du får en glad og trygg kanin, og hvordan du praktisk kan tilrettelegge for at dere skal få det bra sammen, enten kaninen bor ute eller inne.

Einar måtte inspisere meg også. Bukse og føtter ble nøye undersøkt.

Den store kaninboka er dessverre vanskelig å få tak i for tiden. Den er utsolgt fra forlaget, så nettbokhandlere og andre utsalg får ikke bestilt inn nye. Jeg har sørget for at kaniner har fått sin fortjente plass i media i år, så det har nok også vært medvirkende til at boken ble raskere utsolgt enn forventet. Jeg har naturligvis tenkt å fortsette å mase om kaniner, så jeg håper forlaget sørger for et nytt opplag i en rasende fart! Jeg vil komme med flere oppdateringer når jeg får mer informasjon.

Jeg har hørt at Haugenboka og en del andre nettbokhandlere er utsolgt, men det er bare å prøve, da noen fremdeles har igjen et lager. Bokkilden, Cdon.com og Ark har visst fremdeles bøker, så det er bare å forsøke. Ellers er det jo mange veterinærklinikker, bokhandlere og dyrebutikker som fremdeles har eksemplarer i butikkene. Dyresjappa har også flere eksemplarerer.

Jeg håper og tror det ikke skal ta så lang tid før et nytt opplag er tilgjengelig. Nå som jeg blir ferdig med den engelske kaninboken min, vil jeg jo fortsette å holde kurs, både her, i Sverige og i Danmark, noe som er litt dumt uten en bok!

Til dere som ikke får tak i boka for tiden: Gå inn på facebookgruppen til boka  og kanin.org.  Jeg vil også pusse opp kunnskapssidene og oppdatere artiklene som ligger der i løpet av våren.

Se artikkelen i Dagbladet her. Den tok virkelig av, ble den mest delte og leste nyheten den dagen. Min opprinnelige bloggpost fikk også omlag 55 000 treff.

Jeg har også nok en gang pratet om kanin på TV2

Senere i år kommer denne boka også!

Årets drittbilde 2013 er kåret. Her ser dere vinneren Sjakk demonstrere dokassebruk med tilhørende høyhekk. De fleste velger nok å sitte i selve kassen når de spiser høy, mens Sjakk altså angriper høhekken litt mer aktivt. Søt kanin og verdig vinner av den gjeve tittelen Årets drittbilde 2013. Vi gratulerer.

(Se flere drittbilder senere i innlegget)

Reidar 

Her står det om konkurransen, og du kan se alle de 68 påmeldte kaninene og kassene deres  her på facebookgruppa til Den store kaninboka.

Visste du at ville kaniner ikke gjør fra seg i hulnene sine, men at de går ut og benytter seg av en felles utedo? Kaniner er renslige dyr, så nå vil jeg gjerne se kaniner i dokassene sine. Vis meg dine drittbilder og bli med i trekningen av Den store kaninboka. I boka er det et eget kapittel om renslighet med praktiske råd i tillegg til kunnskap om hvordan ville kaniner benytter seg av urin og lort som kommunikasjon.

Kort fortalt bør kaninene være kastrerte, dokassen bør være stor nok og kaninene må alltid ha tilgang til høy i kasse. De liker å spise og gjøre fra seg på samme tid.

Danske venner viser frem dokassen sin

Her ser dere Harald og Even som trekker ut en vinner. Melis sitter ved siden av og er mest opptatt av urtene.

]]> http://maritemilie.com/2013/04/10/arets-drittbilde-2013/feed/ 0 maritemilie 544515_536058609779851_796727195_n DSCN4843 482294_10151527373750339_1011045202_n 548973_10200221859724030_1256901322_n IMG_8022 IMG_8023 IMG_7614 http://maritemilie.com/2013/04/01/kanin-hos-veterinaer-gjennomgang-av-en-rutinekontroll/ http://maritemilie.com/2013/04/01/kanin-hos-veterinaer-gjennomgang-av-en-rutinekontroll/#comments Mon, 01 Apr 2013 01:39:16 +0000 maritemilie http://maritemilie.com/?p=5144 ]]>

Jeg gir Even Critical Care

Det er mange som er nysgjerrige på hva som skjer hos en veterinær. Hvordan undersøker man en kanin? Hva bør veterinæren være oppmerksom på? Hva kan man som kanin eller eier forvente ved en helsesjekk? Førstehjelp er ofte avgjørende når man plutselig har en syk kanin, og jeg vil gå grundig gjennom assistert foring og nødvendig kaninapotek i et senere innlegg. Nå vil jeg imidlertid gå gjennom det meste elementære ved en rutinekontroll.

Harald på vektskåla

Ved en rutinekontroll vil veterinæren undersøke den helhetelige helsetilstanden til pasienten. Hun vil gå over kaninens kropp, fra snute til hale, for å vurdere om dyret er friskt eller har symptom på sykdom. Det er for veterinæren viktig å huske på at kaninen i enda større grad enn normalt vil forsøke å kamuflere smerte og lyte, da den er ekstra påpasselig utenfor sine vante omgivelser. Det er derfor ikke uvanlig å se kaniner som “friskner til” når man kommer til legen. En veterinær som har erfaring med byttedyr, vil kjenne til denne mekanismen og avsløre kaninens skuespill.

En av våre fastleger, Cordelia Bracht, sier at hun først vil snakke med deg om hvordan kaninen har det. Om du tror at noe er galt, er det derfor viktig å være tydelig på hva du mener er annerledes og hvor lenge du har merket denne endringen. Hun vil også vite noe om kaninens daglige liv, hvordan du husker den, hva den spiser og hva du tilbyr av aktivitet. En rekke av kaninens plager er en direkte eller indirekte konsekvens av mat og boforhold, og veterinæren bør kjenne til kaninens leveforhold for å gi så god behandling som mulig.

Tarzan har god bevegelighet.

Veterinæren vil palpere, eller kjenne over kaninens ledd, for å se om dyret har vanskeligheter med å bevege seg. Hun vil også se på kaninens klør, og om disse er for lange kan du be henne om å vise deg hvordan dette gjøres.

Ørene til kaninen skal alltid undersøkes ved en rutinesjekk. Ved å kjenne på ørene kan veterinæren få en indikasjon på om ørekanalen er fortykket, om den er øm, paget av voks eller har en infeksjon. Hun vil kunne gi kaninen øredråper eller annen behandling om kaninen har til dels lette og normale plager. Hvis det mistenkes en mellomørebetennelse, vil hun anbefale å ta røntgebilder av hodet til kaninen. Dette gjøres normalt sett når kaninen er under sedasjon eller anestesi. Kaniner med hengeører er utsatt for ørebetennelse, og bør undersøkes om den klør mye.

Tarzan får øresjekk

Kaniner puster kun gjennom nese, og veterinæren vil se om snuten er ren, frisk og tørr En kanin som gisper etter pusten og forsøker å puste gjennom munnen , er en svært syk kanin som trenger umiddelbar veterinærbistand.

Veterinæren vil undersøke om øynene ser normale ut, er like store og om det er utflod eller størknet materie i øyevinkelen. Væske og materie i øyekroken kan bety at kaninen har tette tårekanaler, en tilstand som er vanlig hos kaniner med betennelse i fortennenes røtter. Ved hjelp av en tårekanalsonde er det mulig for veterinæren å spyle disse rene med en fysiologisk saltvannsoppløsning og eventuelt teste hva utfloden kan være. Veterinæren vil også ta tester om hun mistenker skader på hornhinnen.

Harald skyller tårekanalene

Tannproblemer er kanskje den vanligste årsaken til at kaniner går til legen. Man ser ikke alltid tegn på dette før det har blitt en kronisk tilstand, og fortennene kan være helt normale hos en kanin med alvorlige og smertefulle forandringer i jekslene/kinntennene. Erfarne kaninleger kan føle langtkommende endringer i kjeven, samt se og vurdere de fremste jekslene ved hjep av otoskop. Veterinæren kan ikke se alle tennene i munnen på en våken kanin, så om kaninen viser symtom må man foreta en helhetlig tannsjekk, noe som avhenger av røntgenbilder av kaninmunnen, samt visuell underskelse av munnhulen ved hjelp av en tannsperre eller stativ beregnet på kanin.

Les mer om kanintenner, kosthold og tannbehandling i Kaninens tenner, tannsjekk og behandling

Harald

Mage og tarm vil bli undersøkt ved at veterinæren kjenner over mage og buk på kaninen. Hun vi spørre deg om kaninens avføring, dens størrelse og form, og hvis det er avføring tilgjengelig, vil hun kunne se på denne under mikroskopet for å se om tarmfloraen er normal. Det er best å undersøke bløt blindtarmslort, mens for et trent øye kan informasjon fra vanlige tørre kuler også indikere hvorvidt noe ikke er som det skal. Hun vil også kunne se parasitter og andre skadelige organismer, og starte eventuell behandling med medisiner.

Veterinæren vil også ta temperaturen på kaninen. Nedsatt temperatur kan bety nedsatt tarmaktivitet, og behandling må da igangsettes snarest.Forhøyet temperatur kan bety en generalisert infeksjon som ikke behøver å være lokalisert i tarmen. Kaninen har en normal rektal temperatur på 38,2-39.8 grader.

Kaninen kan ha pelsmidd eller andre parasitter uten å vise symptom på dette, og veterinæren vil gå over pels og hud for å vurdere helsetilstanden.  Hun vil også gå over kroppen for å kjenne etter abnormaliteter som byller med puss, infiserte sår og annet, samt se etter tegn på størknet avføring eller fukt i bakpartiet. Ved oppdagelse av noe unormalt vil behandling iverksettes.

Som ved de fleste helsekontroller, vil man også hos kanin lytte til hjerte og lunger. I forhold til kroppsvekten har kaninen små lunger, noe som gjør den ekstra sårbar overfor f.eks lungebetennelse og andre luftveisplager. Kaniner tåler derfor ikke trekk og må få bo på lune og behagelig tempererte steder. Veterinæren vil lytte på hjertet til kaninen og høre om det slår jevnt og sterkt, men om det mistenkes at hjerte er forstørret eller at en annen hjerte -eller lungesykdom skulle være utviklet, vil hun ofte anbefale å ta røntgen av brysthulen.

Alt stoffet i innlegget er hentet fra Den store kaninboka. I boka kan du lese mer om helse og medisin.

Om kaninen bringes til legen i all hui og hast med et akutt skade eller sykdom, vil selvfølgelig timen forløpe annerledes. Førstehjelp må gis for å stabilisere kaninen før videre diagnose kan stilles og behandling iverksettes.

Vil du se flere kaninbilder og møte meg og andre med kanin? Bli da med på

bokas facebookgruppe 

Se også kaninforumet kanin.org  for samtaler og informasjon om kanin. Kanin.org er landets største nettsted om kanin, et velferdsorientert forum jeg og en venninne opprettet for omlag 8 år siden. Vi ønsket  å være en motvekt mot den kompetanseløse  og lite dyrevennlige oppbevaringen av kanin. Heldigvis setter folk flest pris på kunnskap fremfor  tradisjoner, og vi ser en stadig utvikling og bedring. Forumet vokser og er velfungerende med aktive medlemer og moderatorer. Noen vil imidlertid alltid motsette seg faktisk kunnskap og endring, og heller tviholde på utdaterte holdninger. Vi andre kan glede oss over at flere og flere lærer seg om og tar hensyn til kaniners naturgitte behov.

Pia og Tjorven er friske og glade rabbits Foto: Aksel Hunstad

Jeg skriver  mer inngående om alt som angår kaninmedisin og helse i min nye bok Rabbit Behaviour, Husbandry and Welfare. Den gis ut i England høsten 2013.

Erling døde i dag.  Erling var kaninen som engasjerte med sin historie om 10 kjedsommelige og smertefulle år i bur, kaninen som dokumenterte skadene arten pådrar seg ved et stillesittende liv, kaninen som sørget for massive avisoppslag og debatt om burliv og dårlig dyrehold, kaninen som bidro til ytterligere fokus gjennom sin opptreden på TV, og ikke minst kaninen som elsket sine nye kaninvenner og sitt nye liv. Vi hadde gledet oss til at han skulle løpe på gresset i sommer. Erling ble ti år, men levde bare i 7 uker.

Historien til Erling ble først kjent gjennom innlegget om burliv, 60 000 treff, og senere i en artikkel i Dagbladet.

Deretter ringte TV2 og ville ha meg til å prate om burliv og hold av kanin på God Morgen Norge.

Erling ble et symbol.

Erling og kompisen Brage i studio.

Jeg skrev for noen dager siden en oppdatering om hvor godt det gikk med Erling.

Alle med kanin må ha lest Den store kaninboka. Se mer om boka og kjøp den her

I boka får du også praktiske løsninger på hvordan du  bør ha kaniner boende.

Selv de som har hatt kaniner i mange år vet ikke nok om arten. Tradisjonelt kaninhold har aldri tatt hensyn til kaniners atferd og reelle fysiske behov. Oppbevaring av kaniner i bur tyder i beste fall på mangel på kompetanse, men kunnskapen om kaniner er heldigvis lett tilgjengelig i dag. Det er ingen grunn til å behandle sine familiedyr på linje med møkk. Det er ingen grunn til å oppbevare kaniner i små bur.  Vi vet i dag nok til å fastslå at et sikt kaninhold ikke er forenlige med velferd.

Det er dessverre alltid noen som ignorerer kunnskap, som ikke evner å fornye seg eller ta inn over seg at verden går fremover. De fleste vil imidlertid heldigvis dyrenes beste og tar til seg kunnskap, endrer forholdene kaninene lever under og får friskere og gladere kaniner.

Vi prater om kaniner på God Morgen Norge TV2

Det har vært mye fokus på stillesittende burkaniner i det siste. De fleste bør nå ha fått med seg at oppbevaring av kaniner i konvensjonelle  bur ikke er forenelig med god dyrevelferd. De fleste vil jo sine kaniner godt, så det er heldigvis mange som tar til seg kunnskap og utbedrer forholdene. Noen ser imidlertid ut til å ignorere fakta, mens andre igjen tar den til seg og tyr til den letteste utveien, nemlig å kvitte seg med dyrene. I dag har jeg hilst på nettopp to av disse. Mari og Melissa har levd 7 år i hvert sitt lille bur. De har stått ute, vært neglisjert og viser åpenbare tegn på mislighold og fravær av omsorg og mosjon.

Har du kaniner som bor i et lite bur? Les mer om hvordan du kan forbedre forholdene i Den store kaninboka eller bli med på

facebookgruppea til Den store kaninboka og spør om råd. Det er ikke vanskelig å gi kaninene et bedre liv.

Mitt innlegg om Erling som pådro seg skader av burliv har nådd frem til  mange. Over 60 000 treff på selve blogginnlegget , oppslag i Dagbladet, opptreden på God Morgen Norge og flere kommende intervju om emnet i ulike aviser og blader. Jeg tenker at det har rørt mange fordi det viser hvordan vi behandler dyr vi hevder å være glade i, og tenk også på hvor lenge 10 år faktisk er. De siste 10 årene har det skjedd ganske mye. Erling satt i buret hele tiden.

Se mer om hvordan det går med kjendiskaninen senere i innlegget. La oss først hilse på Mari og Melissa.

Mari

Mari og Melissa har bodd 7 år i små bur ute i en hage. De bærer preg av svært dårlig hold. Manglende muskulatur, klumpete pels og utflytende mage, antagelig grunnet manglende støttemuskulatur rundt buken. Røntgenbilder og videre undersøkelser vil gi mer informasjon, og jentene vil både kastreres og få grundig kontroll. Melissa har de mest påfallende skadene. Hun er en stor kanin, men som dere ser på bildet er lårene veldig små. Det er omtrent ikke muskler i lårene, og hun har vondt for å hoppe og bevege seg. Magen er imidlertid ganske utflytende, som på Erling. Pelsen til både Mari og Melissa er dårlig, og særlig Mari må barbere bort flere klumper i pelsen.

Melissa

Legg også merke til halen til Melissa. Begge kaninene har problemer med bakenden grunnet et liv i møkk, fuktig underlag og nettopp det å være innesperret i sin egen avføring. Når folk har kaniner boende i bur på denne måten er det heller ikke rart de tror at kaniner stinker, for det lukter ikke godt av noen som bor i sin egen drit og urin. Kaniner er svært renslige dyr som vantrives i møkkete omgivelser. Les mer om renslige kaniner og hvordan de bruker dokasse , samt alt du trenger å vite om helse, atferd, sosiale behov og praktiske tilretteleggelser og tilnærming i Den store kaninboka. Les mer om boka og bestill den her.

Erling på røntgenbildet som opprørte Norge, og Erling på fanget mitt i God Morgenstudioet

Og hvordan har Erling det i dag? Som jeg sa på TV har han nå fått et godt liv. Han har to gode kaninvenner han elsker å være sammen med. De nyter godt av hverandres selskap. Brage var også med på TV, og han og problemene med klumper i pelsen og problemene det medfører kan du også lese i dette innlegget.

Han kunne ikke gå da han endelig kom ut av buret. Han veltet omkring og kom seg ikke fremover. Han har gjort daglige fremskritt i over to måneder nå, og da jeg besøkte han sist løp han omkring. Han har riktignok en litt sjanglete stil, men blir bedre dag for dag. Han kan nå løfte bakbeina og hoppe ut og inn av dokasser. Han elsker å ligge å kose og har også begynt å strekke seg helt ut med bakbeina, et tegn på at han begynner å bli mykere i kroppen.

Even vil gjerne illustrere at kaniner trenger muskler! Han har kraftige bakbein, som en kanin jo skal ha. Det er imidlertid helt nødvendig at kaniner får være i bevegelse for å opparbeide seg og opprettholde både muskulatur og bevegelighet.

Melis spretter også omkring, og her kan dere se hvordan halen til Melissa også burde se ut. Sånn skal den nok også snart bli. Nå har begge jentene kommet til et godt fosterhjem i Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. Er du ikke medlem i Dyrebeskyttelsen sier du? Bli med og støtt arbeidet andre gjør for å redde kaninene vi har lest om i dette innlegget. Se en liste over lokalavdelinger her og engasjer deg!

Fjumse fra Danmark  er Top Model 2013

Årets Top Model er kåret og det ble en dansk modell som stakk av med tittelen. Fjumse er en kjempe  som hygger seg i sofaen rett som det er, en riktig sofakartoffel. Vi gratulerer Fjumse og sender et diplom og Den store kaninboka i posten.

Dommerpanelet klarte ikke å beherske seg, og trakk mer enn en lapp i dagens utvelgelse. Se mer av både trekningen og flere av deltagere lenger ned i innlegget.

Selve konkurransen ble som vanlig avholdt på facebooksiden for Den store kaninboka.

Les mer om Top Model og se alle som deltok 

Melis`modellmanagement leter etter nye modeller. Nå har alle sjansen til å bli vurdert av profesjonelle og erfarne kaniner. Kanskje er det nettopp din kanin vi kan se et bilde av i den kommende internasjonale kaninboka Rabbit Behaviour, Husbandry and Welfare?

Alle kaninene er også med i den harde konkurransen om å bli årets Rabbit Top Model.
Sendt inn et bilde av din kanin, portrett eller helfigur, og bli med i den spennende trekningen. Dommerpanelet består som vanlig av Harald, Melis og Even, og vinneren vil få tilsendt et eksemplar av Den store kaninboka og et diplom.

Årets Top Model er altså ikke sikret å få et bilde i boka, men alle som deltar vil bli vurdert. Melis er streng, men om hun ser et talent vil hun ta kontakt og eventuelt inngå en modellkontrakt.

Rabbit Behaviour, Husbandry and Welfare lanseres i England høsten 2013

Sliten etter å ha vært dommer

Her kommer noen av de ekstra modellene Harald trakk ut

 Svenske glade kaniner. Foto: Katarina Vallbo

Mange tror at barn og kanin er en god kombinasjon. Jeg vil i denne artikkelen avlive noen myter om at  kaninen er et  ”enkelt dyr man gir til ungene”, men først fortelle litt om hvilke typer kaniner man eventuelt bør velge og hvorfor.

Jeg har skrevet mer om dette i boka 

En redigert utgave av artikkelen var også på trykk i VG des 2012

Liten eller stor kanin?

Det er dessverre mange som fremdeles tror at det er de miste kanintypene man bør gi til barn. Dette er imidlertid feil og fører i de fleste tilfeller til frustrerte unger så vel som kaniner. Små raser som hermelin, dverghare, løvehode og ymse miniblandinger er i tillegg til å være ganske små også kjent for å være mer nervøse og følgelig mer hissig enn større kanintyper. Om det er små barn i huset bør man altså velge en stor kanin, da barn flest ønsker å ha en viss interaksjon med dyret. Et liten kanin som løper nervøst av sted blir fort glemt og ender dessverre ofte opp med å sitte i et bur. Barn vil også bli mer fristet til å bære og holde en liten kanin, noe kaninen som byttedyr naturlig vil  motsette seg.

Helse og håndtering

De fysisk skjøre kaninene kan lett få skader som følger av dårlig håndtering. De liker ikke å bli hold fast, så man bør unngå at barn bærer dem omkring. Dyrene vil gjerne gjøre motstand, sprelle eller bite som følge av de er utrygge eller har vondt, noe som resulterer i at barn kan miste dem i gulvet. Mange kaniner må slite med smerter etter slike episoder. Typiske fallskader er brudd i ribbein eller tannskader, noe som igjen kan lede til ytterligere fysiske og atferdsmessige problemer. De samme kaninene har også ofte stressrelaterte sykdommer som kan gi seg utslag i alvorlige mageproblemer. En nervøs kanin med smerter og ubehag vil ikke være en glad kanin.

Foto: Katarina Vallbo, Sverige

Kroppsspråk og atferd

Mange synes det er vanskelig å forstå en kanin. Et forsiktig og stille kroppsspråk gjør at alle bør sette seg inn i artens språk og kommunikasjon for å ha forutsetninger til å gi kaninen et best mulig liv. Kaniner er subtile dyr, noe som gjør at det er ekstra uheldig at barn har ansvaret for å se til kaniner, da de stort sett ikke har forutsetninger for å bedømme sykdomstegn og generelt ubehag, og følgelig kan overse viktige detaljer. Når voksne som regel  synes dette er utfordrende er det enda vanskeligere for et barn å vite hva man skal se etter, særlig når de fleste barn dessverre har urealistiske forventinger til  hva en  kanin faktisk er.

Et barn forventer gjerne at kaninen skal sitte på fanget for å kose, noe de færreste kaniner gjør frivillig. Dette leder igjen til at barnet maser på dyret, følger etter det, plukker det opp igjen og blir frustrert over det kjedelige dyret som ikke vil kose eller leke. Det er derfor viktig at den voksne overværer barnets omgang med kaninen, lærer barnet hvordan man bør behandlet en kanin og forhåpentligvis gir et grunnlag for et godt liv for alle.

Praktiske råd

For at kaniner og barn skal ha det fint sammen er det viktig å være klar over hva som skal til for å få en trygg kanin. Siden kaninen er et byttedyr er det viktig for den å ha kontroll over kroppen sin. Når kaninen opplever noe truende vil den nemlig forsøke å løpe for å komme i sikkerhet. Om man holder kaninen vil den kjenne at den ikke kan bevege seg og bli utrygg.

Et godt råd er derfor å la kaninen gå fritt omkring mens barnet sitter på gulvet. Pass alltid på å ha esker eller andre skjulested tilgjengelig. Når kaninen kommer bort for å snuse kan man håndmate den med pellets og urter eller stryke den forsiktig på hodet. Barnet bør sitte i ro og ikke løfte kaninen. Om kaninen ønsker å gå for å undersøke området bør den få lov til det. På denne måten vil kaninen lære seg at barnet ikke utgjør noen fare, og komme tilbake for flere urter og forsiktig klapp etterhvert.

Få flere praktiske råd om lær om hvordan kaniner får et bedre liv her

Ansvar

Barn lever ofte i øyeblikket. Det er lett å bli lei av rutiner, og mange kan plutselig “glemme” å gi kaninen fritid og selskap utenfor eventuelle bur, mange vil “glemme å gi kaninen godt stell når de heller vil leke med venner og være ute på kveldene, og det er derfor viktig at de voksne i familien er sitt ansvar bevisst.

La barnet hjelpe til med kaninen, men ikke insister på at det er barnets ansvar alene. Man kan ikke lære barn å bli ansvarlige ved kun å gi dem et dyr. Barnet vil lære av å se hva voksne gjør, ved å se at de respekterer og faktisk følger opp dyret. I perioder hvor barnet naturlig nok kan gå lei av rutinene, må man som voksen enten gjøre jobben selv eller sørge for at den unge faktisk overholder sine plikter.  De voksne har også det økonomiske ansvaret slik at barnet faktisk har mulighet til å gi sin kanin forsvarlig stell og pleie. Kastrering og veterinærhjelp dekkes sjelden av kommepengene til en 12-åring.

Husk også på at kaninens forventede levealder er 9-13 år ved forsvarlig stell. Om barnet da får en kanin som 12 åring vil kaninen trolig leve når ungdommen flytter hjemmefra, muligens til et sted og et liv hvor det ikke er mulig eller ønskelig å ta vare på kaninen. Det er derfor viktig å huske på at anskaffelse av en kanin er noe hele familien må ta på seg.

Få en grundig forståelse av kaniners atferd, sosiale behov og ordning, helse og behandling, kosthold og praktiske råd i Den store kaninboka. Kan bestilles her

Berikelser som fører til økt velferd for din kanin

Det er heldigvis mye man med sikkerhet kan si fører til økt velferd for kaniner. Kunnskap om artens naturlige atferd, biologi, fysikk og sosiale behov gjør det mulig å vite hvordan man best skal sørge for sitt familiedyr, og jeg vil i dette innlegget vise hvordan man kan ta i bruk ulike berikelser for å øke kaninens trivsel.

Berikelse kan defineres som positive tilretteleggelser i dyrs bomiljø. Om man legger forholdene til rette for at dyr skal kunne få utløp for sin naturlige atferd, har man gitt dyret en berikelse.

Så hva konkret kan du gjøre for din kanin? Berikelse deles gjerne opp i fem ulike grupper, og jeg vil ta for meg hver og en og forklare dem ut i fra kaninens natur og behov og følgelig gi noen tips.

Matbaserte berikelser

Kaniner er planteetere som fra naturens side bruker det meste av sin våkne tid på å spise ulike gresstyper, urter og blader, lete etter mat og knaske næringsfattige planter. Dette er viktig både for å holde tenner og mage i form, og for å holde kaninen i aktivitet og motvirke kjedsomhet.

For å oppmuntre kaninen til å opprettholde denne spiseatferden, er det viktig å følge veiledende råd om foring og sørge for at kaninens kosthold er basert på friskt og grovt høy.  Kaninens hovedrett skal alltid være høy og man skal kun gi en liten mengde pellets for å sikre tilskudd av vitaminer og mineraler. Et par spiseskjeer av en mager og fiberrik pellets er som regel nok for å sikre at kaninen får i seg det den skal, da det den skal spise seg mett på er høy og gress.

I tillegg kan man engasjere kaninen ved å få den til å søke opp og lete etter maten. Man må alltid sørge for å ha friskt høy lett tilgjengelig, men man kan samtidig gjemme litt ekstra godt høy i en dorull, legge urter i ulike pappesker, servere pelletsen i små porsjoner spredd her og der i rommet, slik at kaninen både bruker tid og energi på å spise.

En rekke tyggeleker av ubehandlet strå og treverk stimulerer også denne naturlige tilbøyeligheten til å knaske og tygge dagen lang.

Even leter etter pellets og urter gjemt i dorullene. Her må det jobbes for maten.

Reidar spiser høy i dokassa

Fysiske og aktive berikelser

Kaniner er avhengig av fysisk aktivitet og mosjon for å  være en sunn og frisk kanin. En inngjerding eller binge kaninen bor i krever i tillegg til gulvareal også muligheten for å bevege seg i høyden og hoppe opp på en utkikkspost, som kan være alt fra en stol, en puff, kartong eller hylle. Kaninen må også ha tilgang til gjemmesteder, som ulike pappesker eller huler, og en rekke tyggeobjekter, som tuneller og andre leker av treverk og strå de kan spise. Det må tilrettelegges for aktiviteter som graving og gnaging, og om man gir kaninen tilgang til en stor pappeske har den gjerne et prosjekt på gang.

En kasse med jord kan også være populær å krafse i, og kaniner som er i en utendørs løpegård vil kanskje grave i jorda eller på gresset.

Se kaniner destruere en pappeske her

Berikelse ved hjelp av sanseinntrykk.

Kaniner er ikke like visuelle som mennesker, de orienterer og kommuniserer mer ved hjelp av lukt og hørsel. Det er derfor stimulerende og aktiverende for kaninen å bli presentert for en rekke ulike dufter, samt å måtte bruke nesen for å lete etter mat. Legg noen ferske urter eller grønnsaker her og der i rommet eller ute i løpegården, og la kaninen lete seg frem.

Sosial berikelse

Kaniner er svært sosiale dyr med behov for vennskap og selskap for å ha det bra. Av alle former for berikelse er det muligheten for å leve i gode partnerskap som har vist seg å ha størst innvirkning på kaniners velferd. Det å få leve med en annen kanin er altså det som gjør en kanin mest tilfreds. Det er imidlertid svært viktig å ha kunnskap om kaniners sosiale innordning, øvrige atferd  og nødvendige forutsetninger før man prøver å få kaniner til å bli venner og bo sammen. Kort fortalt må kaniner kastreres, de må introduseres på nøytralt område og naturligvis ha tilstrekkelig stor boplass for å ha et godt samliv. Les alt om dette i Den store kaninboka og få oppskrift på hvordan man går frem for å få til et vellykket samliv.

Kognitive berikelser

Kaniner trenger som andre dyr mentale utfordringer. I naturen er de avhengig av å kunne bruke et helt spekter av ferdigheter for å mestre dagliglivet. På samme måte som vi har behov for å gjøre noe meningsfylt, som å trene, leke, gå på skole eller jobbe, har kaninene ønsker og evner de må få tatt i bruk for ikke å kjede seg.

Mange kaniner lever dessverre ganske stillesittende og monotone liv i bur hvor de ikke utfordres i det hele tatt. For å motvirke kjedsomhet og depresjon er det viktig å gi kaninene muligheten til å utforske, løse problemer og leke.

La dem søke rundt etter mat, gi dem tilgang til rom eller andre steder de ikke pleier å ha adgang til og se hvordan de ivrig undersøker området, flytt om på noen stoler eller andre møbler og observer en travel kanin som vil inspisere alt.

 God og nær kontakt med en trygg kanin

Som man ser er det mye man kan gjøre for å berike kaninens liv. Jeg håper dette var med på å inspirere. Les mer om kaniners naturlige atferd og hvordan man kan tilrettelegge for best mulig liv i Den store kaninboka. Les mer og bestill den her

Se også dette innlegget og se at du nå kan kjøpe lignende produkter fra Busy Bunny hos Dyresjappa.no

Jeg skriver også mer om dette i min kommende bok Rabbit Behaviour, Husbandry and Welfare. Kommer ut i England høsten 2013

Produkter fra Busy Bunny er omsider på vei til Dyresjappa. I løpet av neste uke vil de populære kaninborgene, papphusene, gnagelekene og øvrig utstyr være til salgs i nettbutikken til Dyresjappa. Alt som blir til salgs er testet ut og anbefalt av Harald, Melis og Even, og jeg er glad for at enda flere kaniner nå får muligheten til å kose seg det som jeg viser i innlegget og mere til. Dere kan glede dere!