Småen kom til oss i Dyrebeskyttelsen etter å ha blitt reddet fra en liv innesperret i et nettingbur. Der skulle han sitte, omtrent uten å kunne snu seg, for å fetes opp og bli kaninstek. Les mer om forholdene han og tilsvarende “kjøttkaniner” må leve her
Småen døde i natt. Han har ikke vist noen tegn til smerte eller ubehag, han var i går kveld aktiv og leken som normalt, spiste som normalt og hadde fin avføring. I dag tidlig ble han funnet død, mens kjæresten hans stelte pelsen hans.
Småen og kjæresten Bree
Jeg er glad for at Småen fikk noen måneder som glad kanin. Han fikk lov til å være kanin,da han som noen måneder ble reddet fra den groteske produksjonsgården han kom fra. Han har hatt kaninvenner, han har hatt stor boltreplass med fint hus og tilhørende luftegård, han har lekt og hoppet med den store kroppen sin, og fykt omkring i stor fart og vært en svært harmonisk og glad kaningutt.
Det gjør vondt å tenke på alle de andre kaninene som fremdeles lever hos bonden Småen ble reddet fra. Det er vondt å vite at mange av dem antagelig også har medfødte skader eller lyter, da bondens interesser lite trolig dreier seg om kaninenes velferd, og det er uhørt at det ikke finnes et reglement for hold av kaniner som produksjonsdyr. Dyrevelferdsloven er en villedende lov som gjør at vi tror dyr har beskyttelse mot slik unødvendig lidelse. Når man kan avle frem kaniner uten tanke på helse og velferd, bure dem inne så de knapt kan snu seg, ha dem boende på netting for at det skal være lettere å rengjøre, aldri la dem leke eller løpe, fete dem opp til det abnorme for man skal selge et satfig kaninlår, viser at man må ty til helt andre virkemidler enn en sovende og generell lov om dyrevelferd.
