Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘Den store kaninboka’

Som forfatter av Den store kaninboka ble jeg under arbeidet kjent med en rekke fagfolk og hjelpesentere rundt om i verden, da spesielt UK og USA. Jeg har dermed fått direkte tilgang til flere studier og mye god kunnskap, samt en en mengde praktiske erfaringer fra både hjelpesentere og eiere rundt om i verden. I tillegg til den faglige kunnskapen har dette vært uvurderlig, da det  gjør det lettere å samle erfaring og gi best mulig råd om boforhold og ulik tilrettelegging.

Felles for alle jeg viser til er at de setter kaninenes velferd i fokus. Det er altså viktig å vise alternativer til oppstalling i de vanlige små burene mange dessverre fremdeles benytter seg av. I dette innlegget vil jeg vise hvordan en venninne av meg utenfor Dublin i Irland har ordet det for sine kaniner ute i hagen. Det er virkelig helt fantastisk. Kaninene får dekket sine sosiale behov, de får løpe og leke, i tillegg til at de selvfølgelig får tilgang på best mulig ernæring og helseoppfølging.

Kaninene i denne inngjerdingen har normalt tilgang på større hus de kan søke ly i, noe som naturligvis er svært viktig for å skjule seg for vær, vind og annet. Det er også viktig å være klar over at kaninene bor i et land hvor de ikke har de samme snømengdene og sprengkulden som vi har her til lands. Adoptivforeldrene til disse heldige kaninene tilpasser også selvfølgelig gården til årstidene, men slipper altså unna den verste snøen og kulda.


Read Full Post »

Harald og Even har sin daglige siesta bak stolen. Melis stod opp da jeg begynte å fotografere, men ligger som regel sammen med kompisene sine.

Les om sosiale kaniner og hvordan man skal tilrettelegge for at kaninene skal ha det best mulig i Den store kaninboka

http://www.haugenbok.no/katverk.cfm?kpr=3_4_8_1-1_2&cid=206706

Read Full Post »

Harald på terrassen 

Det begynner å bli kaldt og jeg ser at mange gjør folk oppmerksomme på at hundene fryser. Det er selvfølgelig ikke bare mennesker og hunder som føler ubehag knyttet til kulda, det gjør også kaniner. Det er imidlertid ikke så mange som reagerer på at en kanin sitter alene i et lite bur i sprengkulde, da dette dessverre har vært en utbredt måte å oppbevare kaniner på. Tradisjoner er derimot ikke alltid et mål på at noe er bra.

Det er viktig å beskytte kaninene mot ekstreme temperaturer, både hete på sommeren og kulde på vinteren. Vi har ikke ville kaniner i Norge, men der det finnes ville kaniner lever de i underjordiske tunneller, hvor de ikke utsettes for veldige temperaturendringer. På sommeren holder det seg relativt kjølig i hulene, mens det om vinteren holdes tilstrekkelig varmt og lunt. På denne måten er kaninen tilpasningsdyktig til årstidene.

Problemet kommer imidlertid når vi tar kaninen ut av deres naturlige element og putter dem i et bur. Buret er over bakkeplan og gjør at kaninen utsettes for all slags vær og temperatur, noe de i naturen ville ha søkt tilflukt for. Det er derfor vårt ansvar å sørge for at kaninene har det best mulig. I Norge er det for eksempel problemer knyttet til det å ha kaniner ute hele året på grunn av harde og iskalde vintre, og jeg gir i Den store kaninboka overblikk over hva man må være oppmerksom på og gir løsnnger på utfordringene.

Kaniner er svært sosiale dyr og det er følgelig ikke akseptabelt å la en kanin bo ute alene, særlig ikke på vinteren, hvor man selv på grunn av ufyselig vær ikke orker å være like mye sammen med familiedyret som bor i hagen. Om man har kaniner boende ute må de alltid få  være to.

Les mer om sosiale kaniner og tilrettelegging her:

http://maritemilie.com/2011/10/04/a-la-kaninen-fa-vaere-sosial-kaninens-velferd/

Godt å komme inn etter å ha undersøkt snøen på terrassen i 10 minutter

Kaniner som lever et stillesittende liv, utvikler ofte benskjørhet og forkalkningsgikt. Porøse knokler og redusert bevegelighet gir kaninene sterke smerter, som den på kaniners vis skuler så langt det er mulig.Vedvarende kulde og fuktighet forsterker lidelsen. Kaniner som er stive i kroppen kan få vanskeligheter med å velte over på siden i velbehag, hoppe og løpe normalt eller stelle seg selv på ryggen.

Kaniner har behov for mosjon og bevegelse hver dag hele året!

Hugo

Om man har kaniner boende ute er det svært viktig at de ikke bare har et lite bur tilgjengelig. De må alltid ha permanent tilgang til en luftegård, som er stor nok til at de kan løpe og holde seg i bevegelse. På bildet  ser dere Hugo, en kanin i Dyrebeskyttelsen, som bor her ute sammen med kaninkjæresten sin. Kaninene har alltid fri tilgang til hele luftegården.

Pent men kaldt

Om man har kaniner boende ute på vinteren må man altså sørge for:

-kaninene har selskap av en annen kanin.

-Kaninene har stor nok plass å bo på.

-Kaninene har alltid tilgang til lun og tørr soveplass.

-Kaninene har alltid friskt høy og vann som ikke er frossent.

Hvis man ikke kan tilby kaninene overnevnte punkt, bør man la kaninen bo inne på vinteren. Les om å ha kaniner som familiemedlemmer i huset her:

http://maritemilie.com/2011/07/14/kanin-som-familiemedlem-kaninen-dennis-illustrerer/

Les mer om og bestill boka her:

http://www.haugenbok.no/katverk.cfm?kpr=3_4_8_1-1_2&cid=206706

Dixie og Dexter 

Read Full Post »

Even markerer et langt rør som plutselig kom inn i stua.

Dette må undersøkes!

Kjempegøy!

Melis vil også leke.

Det blir mye frem og tilbake

Aktiv kanin i full fart

På tide med en hvil!

Det er viktig å sørge for at kaninene har et stimulerende miljø, hvor de både har muligheten til å løpe, hoppe, leke, uforske og være sammen med andre. Les mer om hvordan du kan tilrettelegge forholdene til beste for din kanin i Den store kaninboka.

http://www.haugenbok.no/katverk.cfm?kpr=3_4_8_1-1_2&cid=206706

Harald hadde siesta hele tiden og har ennå ikke løpt i røret. Han tar seg nok en tur etter å ha stått opp.

Read Full Post »

Even kom til oss da han var liten baby. Det var følgelig ingen reell rangordning, da han naturlignok var underlegen store Harald og tøffe Melis. Bondingen gikk  som smurt og de har vært gode venner hele tiden. For et par uker siden havnet imidlertid Even og Harald i en liten krangel, da Even nok forsøkte seg litt. Det hele endte med at Harald fikk et bittsår på det ene øret, som jeg dro til Tonje på Tam Alna Dyreklinikk for å undersøke.

Even var ikke store kaninen da han flyttet inn

Jeg spylte umiddelbart såret med saltvann og renset videre med Klorhexidin. Deretter smurte jeg såret med Bacimycin. Det ble imidlertid en hudfold på øret som vi måtte få klippet av, og dermed gikk turen til Tam Alna. Ved sårskader er det også alltid viktig å undersøke infeksjonsfare.

Tøff pasient

Øret må barberes og hudfold må fjernes

Flink gutt

Etterpå ble såret lettere å rense og holde rent.

Det har ikke vært noen sammenstøt i etterkant, og de har nå fått etablert en fin rangordning. Harald er sjef! Even ble satt på plass en stund, og nå synes han til å ha akseptert at det er Harald som regjerer i huset. Melis har hele tiden var en fin liten megler.

IMG_6465

Dagens situasjon

Tonje sjekket også over den øvrige kroppen til Harald, for å se om hun kunne avdekke ytterligere skader. Even og Melis ble også undersøkt. Alle viste seg å være helt fine. Det var kun øreflippen til Harald som jeg fra nå av skulle smøre inn med Heal X soother plus.

Den lille utfordreren undersøkes

Det er mange som blir nervøse etter kaninkrangling. Det viktige da er å være klar over forutsetningene som skal til for at de skal få leve et godt liv sammen, samt kjenne til kaninenes naturgitte behov.

Les alt om kaniners helse,atferd og tilretteleggelser som skal til for et godt samliv i Den store kaninboka.



Read Full Post »

Dyrebeskyttelsen Tønsberg-Horten driver Dyrenes hjelpesenter i Skoppum. I likhet med de fleste lokalavdelinger i Dyrebeskyttelsen har de tidligere hatt mest kunnskap om og interesse for katter, men har de siste årene også hatt et større behov for å også å hjelpe andre dyr, særlig kaniner. I den forbindelsen er det viktig å lære de frivillige om de ulike artene, slik at Dyrebeskyttelsen skal bli i stand til å hjelpe flest mulig dyr i nød. I den forbindelse har Dyrebeskyttelsen Tønsberg-Horten bedt meg om å komme for å holde mitt kurs om kaniner, onsdag 26.10 kl 19.00

Jeg håper vi sees!

Fra redaktørens tekst bak på boka:

Kaniner har sine naturgitte forutsetninger og behov som må oppfylles best mulig for at kaninen skal trives og ha det bra. Det viser seg at kaninen da får bedre helse og lever lenger, den utviser tydelig økt trivsel og glede, og den blir mer kontaktsøkende overfor eierne. Denne boken gir oss en komplett og levende innføring i sosiale behov, bevegelsesbehov, trygghetsbehov og ernæringsmessige behov. Boken tar også for seg sykdom, gode veterinære kunnskaper og pleie i forhold til kaniner. Boken egner seg derfor også for veterinærer og dyrepleiere i smådyrpraksis.

Denne boken representerer en utvikling i norsk kaninhold hvor kaninen har egenverdi som individ og hvor dens evolusjonære fortid blir viet oppmerksomhet, forstått og tatt hensyn til.

 

Kan kjøpes her :http://www.haugenbok.no/katverk.cfm?kpr=3_4_8_1-1_2&cid=206706

 

                                                                   

 

 

 

Read Full Post »

Trultemor

Trulte er en kanin som ble reddet av Dyrebeskyttelsen. Hun ble funnet ute og ingen vet hvor gammel hun egentlig er, men  bærer preg av å være en seniorkanin. Kaniner har ved godt stell og fravær av sykdom og skader en forventet levealder på 8-12 år. Trulte kan godt være en eldre dame på 10 år, så hennes plager nå kan rett og slett være aldersbetinget. Som eldre folk får jo også seniorkaniner nedsatt funksjonsnivå og behov for lesebriller eller andre tilretteleggelser etterhvert.

I Den store kaninboka har jeg skrevet om tilretteleggelser for seniorkaniner og alt annet som er nødvendig å vite om kaninens helse og atferd.

http://www.haugenbok.no/katverk.cfm?kpr=3_4_8_1-1_2&cid=206706

Trulte har tapt seg i vekt og blitt mager. Hun spiser godt og er like aktiv som tidligere, men har altså mistet vekt. Eier mener også at Trulte drikker mye vann og skvetter urin på gulvet her og der av og til. Da Trulte bor sammen med tre andre frittgående kaniner i huset, er det ikke lett å holde styr på hvor mye hver enkelt kanin faktisk drikker, men hun observerer oftere Trulte ved vannhullet. Hun er også ganske sikker på at det er Trulte som skvetter litt utenfor dokassen. I slike tilfeller er det naturlig å undersøke nyreverdier, da økt vanninntak og vannlating kan tyde på urinveisinfeksjon og nyreproblemer.

Barbert øre og oppvarmet kanin i forkant av blodprøve

Trulte kjennes på og undersøkes.

Blodprøvene vise oss at nyrene hadde gode verdier. Øvrige verdier som ble testet ga også normale resultater.

Da magesekken kjentes litt hard ut ble det også tatt røntgenbilde. Det var en del gass bakover i fordøyelsessystemet, men ikke mer enn at det antagelig vil gå over ved litt Critical Care.

Røntgenbildene viste også at det ikke var tegn til noen forkalkninger i ryggraden, noe som er bra å vite, siden hun kan være 10 år og vi ikke kjenner til forhistorien hennes. Kaniner som lever stillesittende liv i bur utvikler ofte Osteoporose, og vi ville derfor sjekke benmassen, i tilfelle denne var porøs og skadet. Den var heldigvis fin.

Lytter på Trulte

Critical Care fra Oxbow er et næingsmessig komplett pulver som ved å tilsette vann, blir til en grøt man kan gi til dyr som ikke spiser selv. Det er en ideell blanding av fiber, protein, vitaminer, probiotika og mineraler, og det er utviklet for å stabilisere og påskynde kaninens restitusjon. Ved tilfeller som med Trultes gass kan det også være med på å bedre bakteriefloraen i fordøyelsessysystemet, slik at hun blir lettere i magen.

Les alt om hva du skal ha i et kaninapotek og hva slags førstehjelp du kan gi til syke kaniner i Den store kaninboka

I dag løper Trulte som vanlig hjemme i huset. Hun er i svært godt humør og både spiser og drikker godt og koser med kaninkompis.

Og til slutt et bilde av min  lille Even, bare fordi han er så søt

Read Full Post »

Øynene til Sigrid Sporveier undersøkes

I går møtte jeg Sigrid Sporveier igjen. Hun er en kanin jeg var med på å redde inn fra jernbanelinjen på sensommeren 2010, i regi av Dyrebeskyttelsen, og jeg har fulgt henne gjennom fosterhjem og nå et godt adoptivhjem. Hun lever som frittgående huskanin sammen med tre kaninkompiser. De siste dagene har hun imidlertid kranglet og vært litt irritert på sine ellers så gode venner. Plutselige endringer i atferd bør alltid sees i sammenheng med mulig sykdom og ubehag, og det viste seg da også at Sigrid plutselig hadde fått endringer på det ene øyet. Adoptivmor kontaktet meg og vi ble enige om å møtes på klinikken på Alnabru i Oslo.

Linsen på øyet er normalt helt klar og gjennomsiktig. Når linsen i øyet er grumsete  kalles det katarakt ( Grå stær). En hvit eller grå flekk kan gjøre linsen uklar, noe som har  ført til at Sigrid Sporveier har mistet synet på det ene øyet. Begynnende katarakt på det andre øyet kan tyde på at hun vil bli helt blind, men i et godt hjem kan kaniner leve uten syn.

På det øverste bildet kan dere se en tydelig hvit flekk på Sigrids øye

Trykket i øyet blir målt

(Til opplysning måles dette uten at kaninen kjenner noe som helst. Det er altså ikke vondt, og måleinstrumentet holdes bare inntil øyet)

Trykket i øyet ble målt og skal også kontrolleres jevnlig. Det er viktig å følge med på dette, da en sterk stigning vil kunne medføre ubehag. Katarakt er imidlertid sjelden smertefullt. Hos mennesker gir det seg gjerne utlsag i sløret blikk og problemer med bilkjøring etc. Sigrid Sporveier kjører ikke bil og kan ta det med ro i godt hjem. Tilrettelegging for blinde kaniner kan du lese om i Den store kaninboka, men kort fortalt klarer de seg uten syn, da de orienterer seg ved hjelp av andre sanser. Kaninen bør imidlertid bo i trygge og vante omgivelser. Man bør altså ikke møblere om boligen hver uke. Kaninen må vite hvordan den skal fyke hit og dit og hvordan den raskest skal komme seg til trygge favorittsteder, for den vil være aktiv som før om den får mulighet til dette.

De utløsende faktorene til katarakt hos kanin kan være skader på linsen, øyesykdommer eller parasitten e cuniculi (en nevrologisk lidelse forårsaket av parasitten Encephalitozoon ciniculi ) , noe jeg vil fortelle om en annen dag. Som hos mennesker kan det også følge høy alder, men det er ikke tilfelle for Sigrid, da hun er en ung kanin på bare ett til to år.

Sigrid sover hos tidligere fostermor

Les alt om kaninens anatomi fra snute til hale, helseplager, behandling og illustrerende historier i Den store kaninboka

http://www.haugenbok.no/katverk.cfm?kpr=3_4_8_1-1_2&cid=206706

Read Full Post »

Harald og Melis er glade i hverandre

 

Kaniner trives best sammen med andre kaniner. Det er derimot mange som tror at dyrene vil bli uvenner, da de fleste har sett eller hørt om kaniner som sloss. På bakgrunn av kunnskap om kaniers sosiale ordning, atferd og biologi, kan man imidlertid sørge for å gi dem tilfredsstillende forhold slik at def kan få nyte godt av å bo med artsfrender. Les alt om dette i Den store kaninboka

 

 

 

Effekten av å ga kaniner boende sammen er grundig analysert og vitenskapelig dokumentert. Størrelse på binger og berikelse i form av huler og gnageobjekt er essensielt, mens det er et sosialt liv som gir det klart største utslaget på velferdsskalaen.

 

Kaninene som bodde alene i tradisjonelle små bur, viste større grad av frustrasjon i form av stressrelatert atferd, som å gnage på gutteret, enn kaninene som levde i grupper. Ytterligere studier viste også at de single kaninene med plassrestriksjon var langt mer passive enn lekne og utforskende gjengmedlemmer. Dette er lett overførbart til våre familiedyr, da de fleste dessverre kjenner til en kanin som bare sitter stille og apatisk i et bur.

 

Kaninene som var så heldige å bo sammen med en eller flere kaniner, utviste mer atferd som tyuder på komfort, som å gjespe, strekke seg og legge seg i posisjoner som tyder på trygghet og velbehag. De hoppet og spratt mer enn sine sosialt depriverte slektninger, som på sin side hadde en mer depressiv oppførsel.

 

På besøk hos Emma, Edvard og Alfred, tre heldige kaniner som bor hos Hege

http://undulin.blogspot.com/2011/09/in-morning.html

 

Harald får grundig stell i øret

 

Melis tigger etter kos fra Harald som prøver å stelle seg selv.

 

Det er viktig å ha kunnskap om kaninens sosiale behov, samt vite hvordan man må tilrettelegge for at kaninene skal kunne bo sammen. De fleste har hørt om kaniner som sloss og skader hverandre, men dette er kaniner som uten videre settes sammen i et lite bur, noe vi nå vet ikke er tilstrekkelig. Har man først erfart hvor emosjonelle og morsomme to kaninkompiser kan være, kan jeg nesten love deg at du aldri vil la din kanin bo alene igjen.

 

Melis, Petter og Harald.

 

Les alt i Den store kaninboka

http://www.haugenbok.no/katverk.cfm?kpr=3_4_8_1-1_2&cid=206706

 

 

 

Read Full Post »

Even underesøkes av Tonje før kastrering

Det er viktig å kastrere kaniner. Man forhindrer åpenbart reproduksjon og kan i tillegg tilby sin kanin et godt liv med kaninkompis. Uansett kjønn bør kaniner i par kastreres, da det forhindrer hormonelt betinget atferd som kan føre til mas, jag og uvennskap. Da det dessverre er mange veterinærer som ikke er stødig på kaninbehandling har jeg gått grundig gjennom elementær kaninkunnskap i Den store kaninboka, slik at den også er aktuell for veterinærer og dyrepleiere. Jeg håper at kaninkunnskap og erfaring skal bli mer utbredt med tiden.

Etter å ha fått en sprøyte premedikasjon, med både smertelindring og sedasjon, faller han til ro i reiseburet sammen med Harald og Melis.

Even barberes og gjøres klar

Even får narkose. Her brukes gassanestesi.

Even sover

Lokalbedøvelse 

Testiklene som skal fjernes 

Gassmasken fjernes og han får litt oksygen

Det er svært viktig å holde varmen under oppvåkning

Etter noen minutter er han våken

Og snart sitter han i reiseburet sammen med Harald og Melis. Even spiser pellets, mens H&M er litt fornærmet og vil helst dra hjem. Det gjør vi også snart.

Les mer om kastrering i Den store kaninboka


Se innlegget om kastrering av hunnkanin

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

Join 53 other followers