Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘dumpet+kanin’

I går fikk vi i Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus melding om noen kaniner ute i skogen i Ski. De to første ble fanget inn i går men folk i området tror det kan være så mange som syv kaniner som er dumpet der. Disse to er unger, ikke mer enn rundt to mnd gamle, og formen er ikke spesielt god på dem. Vi trenger derfor hjelp! Er det noen som har tid og anledning til å hjelpe til med å fange resten?

Ta kontakt med Hege på hege@dooa.no eller ta kontakt med Nina som koordinerer fangsten på tlf 90784503. Det blir oppmøte på McDonalds på Vinterbro kl 18.30 i kveld. Ta kontakt om du kan møte opp der eller komme til Ski på andre måter. Det vil antagelig bli behov for hjelp andre dager også, så ta kontakt!

Jeg reiser bort og kan ikke være med i helgen, men oppfordrer alle i Oslo-Skiområdet til å bidra. Du trenger heller ikke være bekymret for at du ikke har deltatt i en kaninjakt tidligere, da man har behov for alle slags hjelpere. Man vil få beskjed om hva man skal gjøre og det kan være noe så enkelt som å feste kompostgjerder til hverandre eller holde en rekke gjerder slik at kaninene forhindres i å løpe videre, ta kaninene som fanges i reisebur etc.

Vi har hatt en tilsvarende fangst i Ski for fire år siden. Her ser dere meg fotografert i åkeren jeg var utstasjonert på. Grunnet komplikasjoner måtte jeg involvere media, noe som til slutt gjorde at vi fikk fatt i alle kaninene. Jeg skal lage et innlegg om den aksjonen senere. For de som måtte mente at det er rart og håpløst å bruke såpass mye tid og ressurser på å redde noen få dyr må jeg bare si at for det dyret som reddes betyr det alt.  Kaninene vi fanget inn på forrige Ski-aksjon har fine liv med kaninvenner i gode hjem. En av dem har også blitt ganske kjent, det er nemlig min Harald. Se bilder av de andre lenger ned i innlegget.

Les min artikkel i siste utgave av Dyrenes Forsvarer . Her skriver jeg bl.a om dumping av kaniner og hvordan man kan forebygge dette ved kunnskapsheving og følgelig bedre forhold til egne dyr og økt status.

Harald med sine to venner Melis og Even.

Lille Harald undersøker sitt nye hjem

Harald hadde reveskabb og en veldig stiv og skitten pels da han ble reddet. Han fikk behandling og fikk snart en god og myk pels. Han hang i rompa på  Petter, sin nye bestevenn, og ble raskt en glad gutt.

Tøffen, broren til Harald ute i hagen. Han bor sammen med kaninen Dina, begge avbildet i Den store kaninboka

Boren Håvard og Pappa Hans, også avbildet i boka. De bor sammen med hver sin dame, henholdsvis Guro og Emma.

Read Full Post »

I dag fikk jeg medlemsbladet til Dyrebeskyttelsen Norge i posten og ble gledelig overrasket over at Harald og Melis var på forsiden. Jeg ble forespurt om jeg kunne skrive en artikkel om kanin og visste naturligvis at den ville komme på trykk i denne utgaven, men det er jo ekstra morsomt med forside og et såpass tydelig fokus på kanin. Før jeg viser artikkelen jeg har skrevet vil jeg oppfordre alle til å melde seg inn i Dyrebeskyttelsen Norge og dermed støtte organisasjonen og samtidig få dette flotte bladet i posten fire ganger i året. Om du vil delta mer aktivt kan du også kontakte din lokale avdeling. 

Jeg forsøkte å få plass til mye viktig informasjon i artikkelen og håper den blir lest av mange som fra før ikke har særlig kjennskap til arten.

Harald var veldig fornøyd med coveret

Kanin, et misforstått dyr

 Kanin er det tredje mest vanlige familiedyret etter hund og katt. Samtidig er det ett av de mest misforståtte og undervurderte dyrene. Som forfatter av Den store kaninboka har jeg i mange år hatt fokus på hva som er det beste for hvert enkelt individ, spredd oppdatert og velferdsorientert kunnskap om arten via bok, blogg,  og kaninforumet kanin.org, samt arbeidet tett sammen med Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. Heldigvis ser vi tilløp til en positiv utvikling, flere er villige til å tilegne seg informasjon og tilrettelegge forholdene for gode kaninliv, mens det fremdeles er mange som lider av manglende og feilaktig kunnskap både hos eiere og veterinærer. En utfordring knyttet til arbeidet med å bedre kaniners levekår, er at de færreste kaninholdere i utgangspunktet er klar over at det er nødvendig å kjenne til artens naturgitte forutsetninger, dyrets atferd, ernæringsmessige, fysiske og sosiale behov. De som derimot tar til seg kunnskapen og tar hensyn til kaninens potensiale får et nærere forhold til et  mer tilfreds og morsomt dyr.

Da jeg tenker at økt forståelse av arten fører til økt velferd, vil jeg gjerne benytte anledningen til å fortelle litt om det mest elementære i forhold til det å ha kanin, samt belyse problemet ved alle kaninene som blir dumpet og overlatt til seg selv.

Sosiale kaniner

Domestisering har gjerne lite å si i forhold til dyrs instinkter. Til tross for at kaniner i fangenskap ikke nødvendigvis må samarbeide om å spise og holde vakt, vil de allikevel ha et iboende behov for et sosialt liv. Det sosiale livet har derimot ikke blitt tilgodesett i tradisjonelt kaninhold hvor kaninene oppstalles alene i hvert sitt bur. Tilsvarende innkvartering frarøver kaninene muligheten til å leve et sosialt liv, noe som innebærer at normal kaninatferd vanskelig kan oppfylles.

Kaniner er sosiale dyr og trives best sammen med andre kaniner. Det er derimot mange som tror at dyrene vil bli uvenner, da de fleste har sett eller hørt om kaniner som sloss. På bakgrunn av kunnskap om kaninens sosiale ordning, atferd og biologi, kan man imidlertid sørge for å gi dem tilfredsstillende forhold slik at de kan få nyte godt av å bo med artsfrender. I den store kaninboka skriver jeg utførlig om det som angår temaet og gir praktiske tips om hvordan man skal tilrettelegge for at dette skal fungere best mulig.

Kort fortalt må alle involverte dyr kastreres, de må ha tilstrekkelig stort bomiljø og introduksjon av fremmede kaniner bør foregå på nøytralt område.

Et bur er ikke nok!

Studier av europeiske villkaniner viser at deres bomiljø kan ha en utstrekning på 1600-6700 kvadratmeter, noe som tilsvarer opptil 34 tennisbaner. Det burde derfor være innlysende at det er problematisk å innkvartere de samme dyrene i små bur. Våre tamkaniner er direkte etterkommere av de europeiske villkaninene og innehar fremdeles tilsvarende atferd, lyster og behov. En kanin som kun har en kvadratmeter til disposisjon, vil derfor lide av både helse- og atferdsmessige konsekvenser.

Stillesittende kaniner har en dårlig utviklet benbygning. De som må tilbringe mesteparten av livet sitt i et normalt beregnet kaninbur, lider altså ofte av benskjørhet. Hos kaniner som har utviklet osteoporose, vil det skjøre skjelettet være utsatt for brudd og skader. En deformert ryggrad og øvrige porøse ribbein fører til sterkt ubehag. Da kaninen er en mester i å skjule smerte, er det vanskelig å vite om ditt familedyr faktisk har brudd eller abnormaliteter i benstrukturen.

Kaniner som har vokst opp som frittgående eller i store og velutstyrte binger, viser på den andre siden å ha en langt sterkere benbygning med påfølgende færre skader og plager. Det er ikke bare det tilgjengelige gulvarealet som  har innvirkning, men også hvorvidt kaninene har mulighet til å hoppe opp på plattformer og bevege seg i høyden.

Kaniner med tilsvarende smerter i kroppen vil ofte motsette seg håndtering. I et forsøk på å forhindre det ytterligere ubehaget det er å bli båret, blir de ofte oppfattet som aggressive. Disse kaninene blir gjerne henvist til å tilbringe resten av livet i buret om de ikke blir avlivet som følge av dårlig oppførsel. Dette er beklagelig og bare ett av eksemplene på hvor misforståtte kaniner som art egentlig er. Disse kaninene bør heller tilbys behandling og gradvis utvidelse av tilgjengelig areal.

Kaniner som frarøves muligheten til å være aktive og sosiale, vil nødvendigvis bruke mye av tiden på å sitte stille. En passiv og apatisk kanin er ingen glad kanin. De skal være nysgjerrige og aktive, de skal grave og gnage, spinne rundt i full fart og kaste seg over på siden i total og trygg avslapning.

I boka gir jeg også praktiske tips om kaninsikring av bolig og viser at kaniner er renslige og bruker dokasse.

Håndtering og atferd

Man bør kjenne til dyrets egenart før  man kjøper en kanin. Mange blir skuffet over at den lille ungen de kjøpte, ikke viser seg å være det kosete dyret de forventet seg. Kaniner flest liker ikke å bli båret omkring, de liker ikke å sitte på fanget, men de aller fleste setter pris på kos når de får sitte på gulvet og ha kontrollen selv. Man må alltid huske på at kaniner er et byttedyr og være klar over at det sarte dyret heller ikke er egnet for småbarn. Barn og kanin er ingen god kombinasjon og de voksne har alltid hovedansvaret for dyret. For en kanin kan et ivrig barn som prøver å holde fast dyret være en kilde til redsel. En katt eller rotte er gjerne mer egnet for barn, da de er mer vågale og lett kan kravle omkring på sofaen med barnet.

Hva skal kaninen spise?

Kaniner har en fordøyelse som er utviklet for å nyttiggjøre seg næringsfattig og fiberrik plantekost. Hele fysikken er tilpasset et gressbasert kosthold, og din kanin er følgelig også avhengig av en diett bestående av høy og ymse gress-og stråsorter. I tillegg trenger din kanin daglig en salat bestående av friske grønne bladgrønnsaker.

Pellets er et konsentrert tilleggsfòr som skal sikre at kaninen får i seg nødvendige mineraler og vitaminer. Kun ca 20-25 gram pr kg kroppsvekt pr dag er veiledende mengde. Dette er viktig å overholde, da de fleste alvorlige sykdommer kaniner pådrar seg er et resultat av feilernæring og for lite høyspising.

Overlatt til seg selv

Med kunnskap om artens behov og potensiale vil de fleste kunne tilby dyrene et bedre liv og følgelig få større glede av sitt familiedyr.  Dette vil også virke forebyggende mot dumping i ferietiden, da de færreste blir lei av og hjerteløst kaster en nær venn.

Dyrebeskyttelsen får stadige henvendelser om kaniner og andre dyr som er funnet på boligfelt og rasteplasser, i rundkjøringer og parkeringshus, i gjenklistrede pappesker eller rett og slett i søpla. Kaniner hører ikke hjemme hverken på bensinstasjoner eller i norsk fauna, så uten hjelp vil disse kaninene ikke klare seg.

Rabbit Revolution

   Jeg har studert ulike fagretningers tilnærminger, samlet vitenskapelig kunnskap og erfaringer på internasjonalt hold, noe som har resultert i lett tilgjengelig informasjon om arten. Som jeg nevnte innledningsvis ser vi en holdningsendring og jeg er nå så heldig at jeg skal få muligheten til å hjelpe enda flere kaniner, da jeg til neste år får utgitt en fagbok om kaniner i England.

Read Full Post »

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

Join 53 other followers