Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘kaninatferd’

Mange synes det er vanskelig å forstå en kanin. Et forsiktig og stille kroppspråk gjør at alle bør sette seg inn i artens språk og kommunikasjon for å ha forutsetninger til å gi kaninen et best mulig liv. Kaniner er subtile dyr, noe som gjør at det er ekstra uheldig at barn har ansvaret for å se til kaniner, da de stort sett ikke har forutsetninger for å bedomme sykdomstegn og generelt ubehag, og følgelig kan overse viktige detaljer. Når voksne som regel  synes dette er utfordrende er det enda vanskeligere for et barn å vite hva man skal se etter, særlig når de fleste barn dessverre har urealistiske forventinger til  hva en  kanin faktisk er.

Kaninunger er søte, men de vokser fort opp. Etter bare noen få måneder er de voksne, med sterk vilje og destruktive tendenser.  De krever stimulering gjennom selskap og læring, oppfølging av noen som kan oppdage symtomer på ubehag, samt respekt og trygghet.

Barn kan også være søte, men for en kanin kan de samme barna være en kilde til redsel, ubehag og frykt. Små barn og kaniner er rett og slett ingen god kombinasjon. En kanin som stadig blir forfulgt av ivrige barnehender og løpende føtter vil bli utrygg, og utrygge kaniner vil enten løpe unna eller bite fra seg, om den ikke har muligheten til å unnslippe.

De fysisk skjøre kaninene kan lett få skader som følger av dårlig håndtering. Kaniner liker i utgangspunktet ikke å bli holdt fast, så barn bør ikke bære kaniner. Dyrene vil gjerne gjore motstand, sprelle eller bite som følge av de er ytrygge eller har vondt, noe som resulteteri at barn kan miste dem i gulvet. Mange kaniner må slite med smerter etter slike episoder. Typiske fallskader er brudd i ribbein eller tannskader, noe som igjen kan lede til ytterligere fysiske og atferdsmessige problemer. De samme kaninene har også ofte stressrelaterte sykdommer som kan gi seg utslag i alvorlige mageproblemer.’

Les om kaninens atferd og språk i Den store kaninboka, som gir en grundig gjennomgang og forståelse av kaninen som individ.

 

Barn er ofte uberegnelige og utålmodige, mens kaniner trenger stabilitet og ro. Barn finner det gjerne vanskelig å ha interaksjon med og følge opp en kanin, så det er viktig at det alltid er en voksen som har hovedansvaret for dyret. Dette er også lovpålagt gjennom lovverket.

Lov 2009-06-19 nr 97: Lov om Dyrevelferd § 6 Kompetanse og ansvar … Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil beskytte dyret forsvarlig…

 

En kanin er ikke et levende kosedyr

 

Et barn forventer gjerne at kaninen skal sitte på fanget for å kose, noe de færreste kaniner gjør frivillig. Dette leder igjen til at barnet maser på dyret, følger etter det, plukker det opp igjen og blir frustrert over det kjedelige dyret som ikke vil kose eller leke. Det er derfor viktig at den voksen overværer barnets omgang med kaninen, lærer barnet hvordan man bør behandlet en kanin og forhåpentligvis gir et grunnlag for et godt liv for alle.

 

Bilde fra Den store kaninboka, hvor det vises til hvordan barn og kaniner kan ha det fint sammen.

 

Barn lever ofte i øyeblikket. Det er lett å bli lei av rutiner, og mange kan plutselig “glemme” å gi kaninen fritid og selskap utenfor eventuelle bur, mange vil “glemme å gi kaninen godt stell når de heller vil leke med venner og være ute på kveldene, og det er derfor viktig at de voksne i familien er sitt ansvar bevisst.

La barnet hjelpe til med kaninen, men ikke insister på at det er barnets ansvar alene. Man kan ikke lære barn å bli ansvarlige ved kun å gi dem et dyr. Barnet vil lære av å se hva voksne gjør, ved å se at de respekterer og faktisk følger opp dyret. I perioder hvor barnet naturlig nok kan gå lei av rutinene, må man som voksen enten gjøre jobben selv eller sørge for at den unge faktisk overholder sine plikter.  De voksne har også det økonomiske ansvaret slik at barnet faktisk har mulighet til å gi sin kanin forsvarlig stell og pleie. Kastrering og veterinærhjelp dekkes sjelden av kommepengene til en 12-åring.

Husk også på at kaninen gjerne blir 8-12 år ved forsvarlig stell. Om barnet da får en kanin som 12 åring vil kaninen trolig leve når ungdommen flytter hjemmefra, muligens til et sted og et liv hvor det ikke er mulig eller ønskelig å ta vare på kaninen. Det er derfor viktig å huske på at anskaffelse av en kanin er noe hele familien må ta på seg.

 

Les om kanin som familiedyr her i mitt forrige blogginnlegg.

http://maritemilie.com/2011/07/14/kanin-som-familiemedlem-kaninen-dennis-illustrerer/

 

 

Kaninens stillfarende vesen er vel også delskyldig i den triste tradisjonen med å oppbevare kaniner i bur. En hund ville bjeffet, en katt ville mjauet, mens en  kanin, som byttedyr, ikke vil gjøre noe som tiltrekker potensielt farlig oppmerksomhet. Forstå din kanin og gi den et bedre liv enn hvordan man tradisjonelt har oppbevart sine fremtidige måltider.

 

Read Full Post »

Dennis kommer seg frem både her og der

Da jeg fikk Petter for 9 år siden var det ikke ofte jeg hørte om andre kaniner som levde som frittgående huskaniner og familiemedlemmer. Ulike kaninforum og kaninmiljø jeg fant frem til hadde stort sett kaniner i oppdrett eller ulike kaninstaller, da som regel i bur og med oppfølging jeg ikke syntes var tilfredsstillende. På bakgrunn av dette ble www.kanin.org opprettet og jeg og en venninne, som også hadde kanin på tilsvarende måte, ønsket dermed å komme i kontakt med flere familiekaniner og familiene deres. Forumet ble startet for å være en motvekt mot eksisterende  forum og holdninger, og for å ha en klar velferdsorientert profil, både i forhold til atferd, sosiale behov, så vel som helse og ernæring. Vi startet opp med 17 medlemmer den første dagen og har siden oppstart blitt norges største kaninforum.

Petter ute på verandaen.

Da jeg for 9 år siden stort sett møtte forbauselse og sjokk da folk oppdaget at jeg hadde en frittgående kanin, ser jeg at det har skjedd en ønskelig endring på kort tid. Jeg hører stadig om flere og flere kaniner hvis naturlige atferd blir tatt hensyn til. Jeg møter ikke vantro på samme måte når folk ser at kaninene bor inne på linje med hund og katt, og jeg ser frem til en videre utvikling og heving av både kaninens status og folks generelle kaninkompetanse i årene som kommer. Å gi ut Den store kaninboka var viktig og naturlig å gjøre i en slik sammenheng og jeg er glad for de mange positive tilbakemeldingene jeg stadig vekk får.

Dennis tar livet med ro

Dennis er en av kaninene som lever som familiemedlem. Han er 4 år og bor sammen med Mamma og Pappa i Oslo.  Dennis Kanin er svært trygg og glad i kos. Han hopper opp i sofaen og ligger gjerne der en hel kveld, mens foreldrene ser en film. Han hilser også på besøkende og følger dem til døra når de skal gå. En høflig kanin altså.

Dennis er en særegen karakter og kan også bli fornærmet, da særlig etter en kloklipp. Da setter han seg demonstrativt på kaninvis med rompa til, helt til menneskene hans har gjort seg fortjent til kos igjen.

Som andre frittgående kaniner liker han å ha oversikt. Han har dermed ofte hvilende kjøleskapvakt og stormer inn i skapet når det åpnes. Der er det jo grønnsaker.

Petter smatt også inn i kjøleskapet ved anledning

“Det er nesten umulig å beskrive hvor mye glede Dennis gir oss, og vi er utrolig glade for at han er i livet vårt. Det er viktig for oss at Dennis har det bra, og derfor bruker vi mye tid på å oppdatere oss om alt fra stell av kaniner til kroppsspråket deres. Kaniner er fantastiske dyr, og de fortjener at vi som har dem – legger forholdene til rette slik at de kan fungere optimalt og nyte livet sammen med oss.”

Dennis kulern på verandaen

Forlagets omtale av Den store kaninboka:

Kaniner har sine naturgitte forutsetninger og behov som må oppfylles best mulig for at kaninen skal trives og ha det bra. Det viser seg at kaninen da får bedre helse og lever lenger, den utviser tydelig økt trivsel og glede, og den blir mer kontaktsøkende overfor eierene. Denne boken gir oss en komplett og levende innføring i sosiale behov, bevegelsesmessige behov, trygghetsbehov og ernæringsmessige behov. Boken tar også for seg sykdom, gode veterinære kunnskaper og pleie i forhold til kaniner. Boken egner seg derfor også for veterinærer og dyrepleiere i smådyrpraksisk.

Denne boken representerer en utvikling i norsk kaninhold hvor kaninen har egenverdi som individ og hvor dens evolusjonære fortid blir viet oppmerksomhet, forstått og tatt hensyn til.

Forfatteren Marit Emilie Buseth har med sitt levende engasjement for kaniner i denne bokan samlet grunnleggende kunnskap for godt kaninhold til glede for kaniner og eiere. Forfatteren har vid erfaring og dyptgående kunskap, og har i flere år jobbet med informasjon og veiledning av kanineiere.

Har du en kanin du ønsker jeg skal fortelle om? Har du noen historier eller fine bilder du vil dele? Jeg er interessert i å vise til flere kaniner som lever godt.

Informasjonsinfo finner du under About

Read Full Post »

Jeg holder Småen

En kanin er en kanin, uavhengig av størrelse! En kjempe og en mini har samme atferd, fordøyelse, anatomi og sosiale behov. En stor kanin trenger naturligvis enda større boareal enn en liten en, men for at de skal ha det bra har begge behov for å være i bevegelse, løpe, hoppe, bli stimulert, kose, ha selskap av andre kaniner etc.

Ulike raser har bare ulikt eksteriør. De er alle etterkommere av den europeiske villkaninen, som forøvrig er den mest sosiale av alle de mange ulike artene i ordenen Lagomorpha.

Jeg holder Ekorn

Gråtass 8.1 kg og Popcorn 670 gram

734583_351633481607948_507205891_n-1

 Takk for lån av foto! Foto: Tonje Engen

Read Full Post »

 

 

 

 

Hugo Hollender er en av våre kaniner i Dyrebeskyttelsen. Han illustrerer hvor glade og aktive kaniner er.

 

 

 

Les utfyllende om kaninatferd og artens behov i Den store kaninboka

 

 

 

Read Full Post »

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

Join 53 other followers