Som forfatter av Den store kaninboka er jeg opptatt av å spre velferdsorientert kunnskap om arten. En av de mest utbredte misforståelsene om kaniner er at de kan bo i små bur. I boken gir jeg grunnleggende informasjon om hvorfor dette bør unngås og hvordan man lett kan tilrettelegge for et bra kaninliv.
Hugo og Vesla
Standarden i Norge har i lang tid vært å plassere kaninene i mindre bur utendørs, enten alene i hagen, i kaninstaller, skur og garasjer. Bur som regnes som normale for kaniner, er ikke store nok til å holde dem der når det er snakk om permanent oppbevaring, med reduserte eller ingen muligheter for atspredelse. Når så få setter spørsmålstegn ved slik innesperring av kaniner, tror jeg det kan forstås på bakgrunn av at såkalte “profesjoneller” har hatt, og fremdeles har, dette som mal, og følgelig gir råd og veiledning deretter. Det at en bransje som er opptatt av bygning, kjøtt og pels skal sette standarder for høvelig kaninhold, er ikke bare trist for den enkelte kanin, men også for mennesker som på den måten går glipp av å oppdaget det livlige, glade , lekne og kontaktssøkende dyret.
Se innlegget om hvorfor et bur ikke er nok
Utekaninkravet:
Har man kaniner boende ute må man sørge for følgende:
1. Sosialt liv. Kaniner er svært sosiale. Bor de ute MÅ de være to. Sørg for å ha to kastrerte kaniner på tilstrekkelig stor plass. Les mer i Den store kaninboka om hvordan man setter to kaniner sammen.
2. Tilrettelagt plass. Kaniner må få stor nok plass å bo på. Et bur er ikke nok! Kaninene må få tilgang til permanent luftegård, slik at de kan holde kroppene i bevegelse etter ønske.Kaniner som lever stillesittende liv, utvikler ofte benskjørhet og forkalkningsgikt. Porøse knokler og redusert bevegelighet gir kaninene sterke smerter, som den på kaniners vis skjuler så langt det er mulig. Vedvarende kulde og fuktighet forsterker lidelsen. Det er derfor nødvendig å sørge for lunt og godt sted hvor de kan søke ly.
Les mer om å ha kaniner ute på vinteren her
Utenfor de store og sikre kaningårdene er det også satt opp luftegårder av kompostgjerder. Når de åpnes opp kommer alle kaninene styrtene og skal løpe, beite og kose seg. Det er viktig å være klar over at slike gårder som er laget av kompostgjerder ikke er sikre luftegårder, og at de kun bør brukes ved tilsyn. Det er imidlertid en enkel måte å sørge for at kaninene får mosjon!
Her bor det to par kaniner. Kaninene som bor der og er avbildet i dette innlegget tilhører Dyrebeskyttelsen, http://www.dooa.no/ , og er klare for adopsjon. Vi satt opp en hundegård, sikret så kaninene ikke graver seg ut, samt sikret med tak, slik at rovdyr ikke kommer seg inn.
Hugo blir sprelsk når han får tilgang på luftegården utenfor.
Vesla kommer for å hilse
I den end gården for Wall-E og Eva. I den andre bor Hugo og Vesla. Begge gårdene har dukkehus, hvor kaninene alltid har høy, vann og tørre steder å være på.
Hugo har sett meg komme og sitter ved døra og venter på å bli sluppet ut i løpegården.
Wall-E og Eva
Read Full Post »
