Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘kaninkunnskap’

Even mates2-1

Jeg gir Even Critical Care

Det er mange som er nysgjerrige på hva som skjer hos en veterinær. Hvordan undersøker man en kanin? Hva bør veterinæren være oppmerksom på? Hva kan man som kanin eller eier forvente ved en helsesjekk? Førstehjelp er ofte avgjørende når man plutselig har en syk kanin, og jeg vil gå grundig gjennom assistert foring og nødvendig kaninapotek i et senere innlegg. Nå vil jeg imidlertid gå gjennom det meste elementære ved en rutinekontroll.

img_9976

Harald på vektskåla

Ved en rutinekontroll vil veterinæren undersøke den helhetelige helsetilstanden til pasienten. Hun vil gå over kaninens kropp, fra snute til hale, for å vurdere om dyret er friskt eller har symptom på sykdom. Det er for veterinæren viktig å huske på at kaninen i enda større grad enn normalt vil forsøke å kamuflere smerte og lyte, da den er ekstra påpasselig utenfor sine vante omgivelser. Det er derfor ikke uvanlig å se kaniner som “friskner til” når man kommer til legen. En veterinær som har erfaring med byttedyr, vil kjenne til denne mekanismen og avsløre kaninens skuespill.

En av våre fastleger, Cordelia Bracht, sier at hun først vil snakke med deg om hvordan kaninen har det. Om du tror at noe er galt, er det derfor viktig å være tydelig på hva du mener er annerledes og hvor lenge du har merket denne endringen. Hun vil også vite noe om kaninens daglige liv, hvordan du husker den, hva den spiser og hva du tilbyr av aktivitet. En rekke av kaninens plager er en direkte eller indirekte konsekvens av mat og boforhold, og veterinæren bør kjenne til kaninens leveforhold for å gi så god behandling som mulig.

img_8232

Tarzan har god bevegelighet.

Veterinæren vil palpere, eller kjenne over kaninens ledd, for å se om dyret har vanskeligheter med å bevege seg. Hun vil også se på kaninens klør, og om disse er for lange kan du be henne om å vise deg hvordan dette gjøres.

Ørene til kaninen skal alltid undersøkes ved en rutinesjekk. Ved å kjenne på ørene kan veterinæren få en indikasjon på om ørekanalen er fortykket, om den er øm, paget av voks eller har en infeksjon. Hun vil kunne gi kaninen øredråper eller annen behandling om kaninen har til dels lette og normale plager. Hvis det mistenkes en mellomørebetennelse, vil hun anbefale å ta røntgebilder av hodet til kaninen. Dette gjøres normalt sett når kaninen er under sedasjon eller anestesi. Kaniner med hengeører er utsatt for ørebetennelse, og bør undersøkes om den klør mye.

img_8227

Tarzan får øresjekk

Kaniner puster kun gjennom nese, og veterinæren vil se om snuten er ren, frisk og tørr En kanin som gisper etter pusten og forsøker å puste gjennom munnen , er en svært syk kanin som trenger umiddelbar veterinærbistand.

Veterinæren vil undersøke om øynene ser normale ut, er like store og om det er utflod eller størknet materie i øyevinkelen. Væske og materie i øyekroken kan bety at kaninen har tette tårekanaler, en tilstand som er vanlig hos kaniner med betennelse i fortennenes røtter. Ved hjelp av en tårekanalsonde er det mulig for veterinæren å spyle disse rene med en fysiologisk saltvannsoppløsning og eventuelt teste hva utfloden kan være. Veterinæren vil også ta tester om hun mistenker skader på hornhinnen.

dscn3714

Harald skyller tårekanalene

Tannproblemer er kanskje den vanligste årsaken til at kaniner går til legen. Man ser ikke alltid tegn på dette før det har blitt en kronisk tilstand, og fortennene kan være helt normale hos en kanin med alvorlige og smertefulle forandringer i jekslene/kinntennene. Erfarne kaninleger kan føle langtkommende endringer i kjeven, samt se og vurdere de fremste jekslene ved hjep av otoskop. Veterinæren kan ikke se alle tennene i munnen på en våken kanin, så om kaninen viser symtom må man foreta en helhetlig tannsjekk, noe som avhenger av røntgenbilder av kaninmunnen, samt visuell underskelse av munnhulen ved hjelp av en tannsperre eller stativ beregnet på kanin.

Les mer om kanintenner, kosthold og tannbehandling i Kaninens tenner, tannsjekk og behandling

img_1312

harald-140312

Harald

Mage og tarm vil bli undersøkt ved at veterinæren kjenner over mage og buk på kaninen. Hun vi spørre deg om kaninens avføring, dens størrelse og form, og hvis det er avføring tilgjengelig, vil hun kunne se på denne under mikroskopet for å se om tarmfloraen er normal. Det er best å undersøke bløt blindtarmslort, mens for et trent øye kan informasjon fra vanlige tørre kuler også indikere hvorvidt noe ikke er som det skal. Hun vil også kunne se parasitter og andre skadelige organismer, og starte eventuell behandling med medisiner.

img_8221

Veterinæren vil også ta temperaturen på kaninen. Nedsatt temperatur kan bety nedsatt tarmaktivitet, og behandling må da igangsettes snarest.Forhøyet temperatur kan bety en generalisert infeksjon som ikke behøver å være lokalisert i tarmen. Kaninen har en normal rektal temperatur på 38,2-39.8 grader.

Kaninen kan ha pelsmidd eller andre parasitter uten å vise symptom på dette, og veterinæren vil gå over pels og hud for å vurdere helsetilstanden.  Hun vil også gå over kroppen for å kjenne etter abnormaliteter som byller med puss, infiserte sår og annet, samt se etter tegn på størknet avføring eller fukt i bakpartiet. Ved oppdagelse av noe unormalt vil behandling iverksettes.

IMG_7576

Som ved de fleste helsekontroller, vil man også hos kanin lytte til hjerte og lunger. I forhold til kroppsvekten har kaninen små lunger, noe som gjør den ekstra sårbar overfor f.eks lungebetennelse og andre luftveisplager. Kaniner tåler derfor ikke trekk og må få bo på lune og behagelig tempererte steder. Veterinæren vil lytte på hjertet til kaninen og høre om det slår jevnt og sterkt, men om det mistenkes at hjerte er forstørret eller at en annen hjerte -eller lungesykdom skulle være utviklet, vil hun ofte anbefale å ta røntgen av brysthulen.

DSCN1657

IMG_7699

 

Alt stoffet i innlegget er hentet fra Den store kaninboka. I boka kan du lese mer om helse og medisin.

Om kaninen bringes til legen i all hui og hast med et akutt skade eller sykdom, vil selvfølgelig timen forløpe annerledes. Førstehjelp må gis for å stabilisere kaninen før videre diagnose kan stilles og behandling iverksettes.

img_2893-1

Vil du se flere kaninbilder og møte meg og andre med kanin? Bli da med på

bokas facebookgruppe 

Se også kaninforumet kanin.org  for samtaler og informasjon om kanin. Kanin.org er landets største nettsted om kanin, et velferdsorientert forum jeg og en venninne opprettet for omlag 8 år siden. Vi ønsket  å være en motvekt mot den kompetanseløse  og lite dyrevennlige oppbevaringen av kanin. Heldigvis setter folk flest pris på kunnskap fremfor  tradisjoner, og vi ser en stadig utvikling og bedring. Forumet vokser og er velfungerende med aktive medlemer og moderatorer. Noen vil imidlertid alltid motsette seg faktisk kunnskap og endring, og heller tviholde på utdaterte holdninger. Vi andre kan glede oss over at flere og flere lærer seg om og tar hensyn til kaniners naturgitte behov.

Pia og Tjorven-1

Pia og Tjorven er friske og glade rabbits Foto: Aksel Hunstad

Jeg skriver  mer inngående om alt som angår kaninmedisin og helse i min nye bok Rabbit Behaviour, Husbandry and Welfare. Den gis ut i England høsten 2013.

cover bok

Read Full Post »

DSC_3889-Redigera-2-Edit

 Svenske glade kaniner. Foto: Katarina Vallbo

Mange tror at barn og kanin er en god kombinasjon. Jeg vil i denne artikkelen avlive noen myter om at  kaninen er et  ”enkelt dyr man gir til ungene”, men først fortelle litt om hvilke typer kaniner man eventuelt bør velge og hvorfor.

Jeg har skrevet mer om dette i boka 

En redigert utgave av artikkelen var også på trykk i VG des 2012

 

Liten eller stor kanin?

Det er dessverre mange som fremdeles tror at det er de miste kanintypene man bør gi til barn. Dette er imidlertid feil og fører i de fleste tilfeller til frustrerte unger så vel som kaniner. Små raser som hermelin, dverghare, løvehode og ymse miniblandinger er i tillegg til å være ganske små også kjent for å være mer nervøse og følgelig mer hissig enn større kanintyper. Om det er små barn i huset bør man altså velge en stor kanin, da barn flest ønsker å ha en viss interaksjon med dyret. Et liten kanin som løper nervøst av sted blir fort glemt og ender dessverre ofte opp med å sitte i et bur. Barn vil også bli mer fristet til å bære og holde en liten kanin, noe kaninen som byttedyr naturlig vil  motsette seg.

dyr+lekekaniner+Kremmerhuset

Helse og håndtering

De fysisk skjøre kaninene kan lett få skader som følger av dårlig håndtering. De liker ikke å bli hold fast, så man bør unngå at barn bærer dem omkring. Dyrene vil gjerne gjøre motstand, sprelle eller bite som følge av de er utrygge eller har vondt, noe som resulterer i at barn kan miste dem i gulvet. Mange kaniner må slite med smerter etter slike episoder. Typiske fallskader er brudd i ribbein eller tannskader, noe som igjen kan lede til ytterligere fysiske og atferdsmessige problemer. De samme kaninene har også ofte stressrelaterte sykdommer som kan gi seg utslag i alvorlige mageproblemer. En nervøs kanin med smerter og ubehag vil ikke være en glad kanin.

 

DSC_3171_20110618-102306

Foto: Katarina Vallbo, Sverige

Kroppsspråk og atferd

Mange synes det er vanskelig å forstå en kanin. Et forsiktig og stille kroppsspråk gjør at alle bør sette seg inn i artens språk og kommunikasjon for å ha forutsetninger til å gi kaninen et best mulig liv. Kaniner er subtile dyr, noe som gjør at det er ekstra uheldig at barn har ansvaret for å se til kaniner, da de stort sett ikke har forutsetninger for å bedømme sykdomstegn og generelt ubehag, og følgelig kan overse viktige detaljer. Når voksne som regel  synes dette er utfordrende er det enda vanskeligere for et barn å vite hva man skal se etter, særlig når de fleste barn dessverre har urealistiske forventinger til  hva en  kanin faktisk er.

Et barn forventer gjerne at kaninen skal sitte på fanget for å kose, noe de færreste kaniner gjør frivillig. Dette leder igjen til at barnet maser på dyret, følger etter det, plukker det opp igjen og blir frustrert over det kjedelige dyret som ikke vil kose eller leke. Det er derfor viktig at den voksne overværer barnets omgang med kaninen, lærer barnet hvordan man bør behandlet en kanin og forhåpentligvis gir et grunnlag for et godt liv for alle.

Kaniner mai10 350

 

Praktiske råd

For at kaniner og barn skal ha det fint sammen er det viktig å være klar over hva som skal til for å få en trygg kanin. Siden kaninen er et byttedyr er det viktig for den å ha kontroll over kroppen sin. Når kaninen opplever noe truende vil den nemlig forsøke å løpe for å komme i sikkerhet. Om man holder kaninen vil den kjenne at den ikke kan bevege seg og bli utrygg.

Et godt råd er derfor å la kaninen gå fritt omkring mens barnet sitter på gulvet. Pass alltid på å ha esker eller andre skjulested tilgjengelig. Når kaninen kommer bort for å snuse kan man håndmate den med pellets og urter eller stryke den forsiktig på hodet. Barnet bør sitte i ro og ikke løfte kaninen. Om kaninen ønsker å gå for å undersøke området bør den få lov til det. På denne måten vil kaninen lære seg at barnet ikke utgjør noen fare, og komme tilbake for flere urter og forsiktig klapp etterhvert.

Få flere praktiske råd om lær om hvordan kaniner får et bedre liv her

 

IMG_3438

Ansvar

Barn lever ofte i øyeblikket. Det er lett å bli lei av rutiner, og mange kan plutselig “glemme” å gi kaninen fritid og selskap utenfor eventuelle bur, mange vil “glemme å gi kaninen godt stell når de heller vil leke med venner og være ute på kveldene, og det er derfor viktig at de voksne i familien er sitt ansvar bevisst.

 

La barnet hjelpe til med kaninen, men ikke insister på at det er barnets ansvar alene. Man kan ikke lære barn å bli ansvarlige ved kun å gi dem et dyr. Barnet vil lære av å se hva voksne gjør, ved å se at de respekterer og faktisk følger opp dyret. I perioder hvor barnet naturlig nok kan gå lei av rutinene, må man som voksen enten gjøre jobben selv eller sørge for at den unge faktisk overholder sine plikter.  De voksne har også det økonomiske ansvaret slik at barnet faktisk har mulighet til å gi sin kanin forsvarlig stell og pleie. Kastrering og veterinærhjelp dekkes sjelden av kommepengene til en 12-åring.

Husk også på at kaninens forventede levealder er 9-13 år ved forsvarlig stell. Om barnet da får en kanin som 12 åring vil kaninen trolig leve når ungdommen flytter hjemmefra, muligens til et sted og et liv hvor det ikke er mulig eller ønskelig å ta vare på kaninen. Det er derfor viktig å huske på at anskaffelse av en kanin er noe hele familien må ta på seg.

Få en grundig forståelse av kaniners atferd, sosiale behov og ordning, helse og behandling, kosthold og praktiske råd i Den store kaninboka. Kan bestilles her

bookfront-1

Read Full Post »

Jeg har i mange år arbeidet for å øke kunnskapen om kaniner hos både eiere så vel som veterinærer. Mitt mål er at folk skal bli i stand til å få en forståelse for arten, dens helsemessige, sosiale og atferdsessige behov, og dermed heve kaninens status og velferd. Sammen med en rekke engasjerte lesere  og andre dyktige kaninfolk er vi godt på vei. Jeg får stadig tilbakemeldinger om  forbedringer, selv om de fleste dessverre lider under dårlige forhold. Jeg håper alle mine lesere av boka, facebookgruppen for boka og forumet kanin.org er med på å påvirke og spre informasjon og gode holdnigner videre. Jeg er veldig glad for å ha hatt en såpass nær kontakt med dere. Det gjør meg i stand til å utvikle den neste boka enda bedre, få historier å hekte all informasjon på og se hvor viktig arbeidet faktisk er.

Les innledningen til Den store kaninboka og se hvordan det hele begynte for min del. Jeg har hele tiden vært opptatt av en helhetlig forståelse av kaninene og har følgelig fokusert både på helse, medisin men kanskje aller mest på de sosiale og atferdsmessige aspektene. Med kunnskap om hva som hever kaninens velferd og hvordan man best kan tilrettelegge for dette, har jeg gitt atferdsmessige råd og fått hjelpe til med å løse en rekke problematiske forhold i kaninhjem over hele landet.

Jeg kommer ut med en bok i England til neste år. Rabbit behaviour, husbandry and welfare heter den, og vil ta for seg alt Den store kaninboka tar for seg, men da  på et langt mer grundig nivå, da dette er et akademisk forlag. Jeg ser frem til å spre kunnskapen enda mer! Jeg har også fått anledning til å bidra i en ny medisinsk og kirurgisk bok om kaniner i England, noe du kan lese mer om her

Et bur med fem kaniner ble etterlatt i et borettslag

Vi redder mange kaniner i Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. I dette innlegget vil du møte noen av dem. Jeg er overbevist om at kunnskapsheving er med på å øke bevisstheten hos folk , gjøre dem i stand til å ta bedre vare på dyrene sine og følgelig få et bedre forhold til dem og en større glede over eget dyrehold. Du dumper ikke en god venn!

Det er så mange kaniner å hjelpe. Bli aktiv i din lokale Dyrebeskyttelse, si i fra til naboen som har en kanin sittene alene i et lite bur, les deg opp på kunnskap om hvordan du skal gi din egen kanin selskap av en annen, engasjer deg! Det nytter.

Fiona ble funnet gående ute med åpenbare tegn på dårlig hold.

Stein og broren Sture ble også forlatt og funnet ute.

Sture har en ekstremt krevende pels. Han var i dårlig forfatning da han ble funnet og hadde mange smertefulle klumper med pels helt inntil huden. Han må barberes 4-5 ganger i året.

Selma ble funnet i dette buret ved en søppelcontainer, kastet sammen med annen “søppel”


Frodo ble funnet i et bur med larver i en park, mens Frida gikk ute på en togstasjon i lengre tid.

Finbeck og Fia hadde gått ute en sommer og høst og var slitne og forkomne da de endelig ble reddet. Som dere ser hadde Finbeck urinskolding, en ganske utbredt skade hos kaniner som går ute og ikke får ha tilgang til tørre og lune omgivelser. Les mer om dette i boka.

Fia var sliten og hvilte i mange dager

Trixie hadde også pådratt seg urinskolding etter å ha gått ute.

Jeg får stadige tilbakemeldinger om at kunnskapen når frem og at det påvirker folk til å hjelpe andre kaniner. Disse to kaninene ble reddet som følge av at en leser av boka ville overta kaniner som trengte et nytt hjem fremfor å kjøpe.

Les hennes historie om de to kaninene som endelig fikk det godt.

Min egen lille Melis ble funnet i en rundkjøring i Oslo


Read Full Post »

Jeg skal til England senere i uken og kommer til å møte både britiske kaniner, fagfolk og mange som driver hjelpesentere som fantastiske Fat Fluffs Rabbit Rescue. Nevnte hjelpesenter besøkte jeg i fjor og jeg anbefaler alle å ta en titt på facebooksiden til Fat Fluffs Rabbit Rescue 

Nylige studier viser at omlag 75% av kaninene i UK lider som følge av kritikkverdige forhold. Dette bunner gjerne ut i artens lave status, samt folks fravær av kunnskap og interesse. Kun et fåtall av disse er “heldige” og blir reddet og får en ny sjanse. Som disse hos Fat Flufs som gjør en utmerket jobb.

Jeg kjenner hun som driver hjelpesenteret, som faktisk er i hennes private hjem og hage, og vil gjerne bidra til å sette ytterligere søkelys på kaniner som trenger hjelp ved å ha bilder fra hjelpesentere i den kommende engelske kaninboken jeg arbeider med.Forlaget i Oxford planlegger utgivelse i 2013.

Foreløpig anbefaler jeg naturligvis å innhente nødvendig og spennende kunnskap om arten i Den store kaninboka

Simeon

Read Full Post »

I dag ville Petter blitt 10 år. Dere som har lest Den store kaninboka eller fulgt med på kanin.org fra vi startet opp for omlag 8 år siden, kjenner godt til den lille foregangskaninen. Jeg er sikker på at han ville gledet seg over at jeg skriver en ny kaninbok og jeg vil dedikere den engelske boka til Petter. In memory of Petter.

Jeg følte for å gjøre noe konstruktivt da han døde i fjor og startet denne bloggen i etterkant. Les mer om hvordan han hele tiden har inspirert meg i dette innlegget

Les også om Petter i forordet til boka her 

Den blide fyren har satt spor etter seg!

Melis og Harald tok godt vare på Petter.

Fotoshoot til bok

Read Full Post »

Einar Ensjø

Det var en lørdag hvor det snødde og var iskaldt. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra en lang dag utendørs, drukket en kopp te for å få i meg varmen, da Hege fra Dyrebeskyttelsen ringte og fortalte om en kanin som var observert på en parkeringsplass på Ensjø. For de som tror at Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus har et ytrykningskorps som står parat til å rykke ut, kan jeg si at det ikke er sånn det fungerer. Det er kun frivillige som alle har normale jobber og liv, men som av og til må rydde opp etter andre.

Jeg kjente jeg ble oppgitt fordi en etterlengtet lørdagskveld ble spolert, men mest av alt ble jeg sint på dem som en gang har kastet ut denne kaninen vi nå måtte ut for å redde. Manglende tilgang på bil gjorde at vi kunne observeres på Tbanen med kompostgjerder, reisebur, håv og høy på vei til den andre siden av byen, mens vi heller ville sitte hjemme og drikke rødvinen jeg hadde funnet frem og spise middag.

Av erfaring vet jeg imidlertid at lite kan overgå følelsen av å redde inn et dyr som har gått ute lenge. Det ble heldigvis også tilfelle denne kvelden, da jeg senere satt på kontoret med Einar Ensjø. Jeg var ikke den eneste som var glad, det var også Einar. Han fant seg raskt til rette, var veldig opptatt av å få kos og nærhet, snuste omkring og undersøkte sitt nye område, spiste mat, drakk vann, hoppet omkring og kastet seg over på siden i velbehag. Endelig kunne han hvile, etter å ha blitt observert boende under noen søplecontainere på en parkeringsplass i tre-fire uker.

De som kontaktet oss om kaninen hadde gjort så godt de kunne. De hadde lagt ut en fleecejakke, så kaninen skulle slippe å ligge rett på den kalde bakken, samt lagt ut det de trodde kaninen burde spise. De hjalp også til da vi fanget inn kaninen, noe som i seg selv er litt av et prosjekt.

Kaninen bor midlertidig på mitt kontor før den skal videre til et fosterhjem.

Som forfatter av Den store kaninboka ønsker jeg å bidra til at flere får nødvendig kunnskap om og respekt for kaninen, noe som vil virke forebyggende på historier som dette. Man kaster i mindre grad ut en kjær  og morsom venn som går løs i leiligheten enn en neglisjert og misforstått kanin som bare sitter der i et bur.

Les mer om boka og bestill den her http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5154217

Read Full Post »


Utgivelsen av Den store kaninboka var et ledd i arbeidet om å spre faglig og vitenskapelig basert kunnskap om kaniner, slik at flere kan tilby sine dyr en tilfredsstillende tilværelse i stedet for  oppbevaring i bur. Jeg ser frem til videre bedring av kaniners kår, da jeg er sikker på at en økning i kunnskap fører til hevet velferd. Det er særlig viktig å ta tak i artens sosiale behov og gjøre de nødvendige tilretteleggelsene for at kaninene skal få nyte godt av selskap med andre kaniner.

Forskning viser at det å la kaniner få lov til å bo med andre kaniner gir størst utslag på velferdsskalaen. Dette kommer tydelig frem i boka og er også, sammen med  helsemessige utfordringer og medisinsk behandling, noe av det jeg personlig er mest opptatt av å gi kunnskap om. Det har heldigvis vært mange som har vist interesse for dette, både via nettkontakt og kurs jeg har holdt. Jeg ser frem til videre økning av kunnskap om kaniner og følgelig artens status i året som kommer.

 

Les mer om og bestill boka her:

http://www.haugenbok.no/katverk.cfm?kpr=3_4_8_1-1_2&cid=206706

 

Godt nytt år!

 

 

Melis, Harald og Petter. 

Read Full Post »

Øynene til Sigrid Sporveier undersøkes

I går møtte jeg Sigrid Sporveier igjen. Hun er en kanin jeg var med på å redde inn fra jernbanelinjen på sensommeren 2010, i regi av Dyrebeskyttelsen, og jeg har fulgt henne gjennom fosterhjem og nå et godt adoptivhjem. Hun lever som frittgående huskanin sammen med tre kaninkompiser. De siste dagene har hun imidlertid kranglet og vært litt irritert på sine ellers så gode venner. Plutselige endringer i atferd bør alltid sees i sammenheng med mulig sykdom og ubehag, og det viste seg da også at Sigrid plutselig hadde fått endringer på det ene øyet. Adoptivmor kontaktet meg og vi ble enige om å møtes på klinikken på Alnabru i Oslo.

Linsen på øyet er normalt helt klar og gjennomsiktig. Når linsen i øyet er grumsete  kalles det katarakt ( Grå stær). En hvit eller grå flekk kan gjøre linsen uklar, noe som har  ført til at Sigrid Sporveier har mistet synet på det ene øyet. Begynnende katarakt på det andre øyet kan tyde på at hun vil bli helt blind, men i et godt hjem kan kaniner leve uten syn.

På det øverste bildet kan dere se en tydelig hvit flekk på Sigrids øye

Trykket i øyet blir målt

(Til opplysning måles dette uten at kaninen kjenner noe som helst. Det er altså ikke vondt, og måleinstrumentet holdes bare inntil øyet)

Trykket i øyet ble målt og skal også kontrolleres jevnlig. Det er viktig å følge med på dette, da en sterk stigning vil kunne medføre ubehag. Katarakt er imidlertid sjelden smertefullt. Hos mennesker gir det seg gjerne utlsag i sløret blikk og problemer med bilkjøring etc. Sigrid Sporveier kjører ikke bil og kan ta det med ro i godt hjem. Tilrettelegging for blinde kaniner kan du lese om i Den store kaninboka, men kort fortalt klarer de seg uten syn, da de orienterer seg ved hjelp av andre sanser. Kaninen bør imidlertid bo i trygge og vante omgivelser. Man bør altså ikke møblere om boligen hver uke. Kaninen må vite hvordan den skal fyke hit og dit og hvordan den raskest skal komme seg til trygge favorittsteder, for den vil være aktiv som før om den får mulighet til dette.

De utløsende faktorene til katarakt hos kanin kan være skader på linsen, øyesykdommer eller parasitten e cuniculi (en nevrologisk lidelse forårsaket av parasitten Encephalitozoon ciniculi ) , noe jeg vil fortelle om en annen dag. Som hos mennesker kan det også følge høy alder, men det er ikke tilfelle for Sigrid, da hun er en ung kanin på bare ett til to år.

Sigrid sover hos tidligere fostermor

Les alt om kaninens anatomi fra snute til hale, helseplager, behandling og illustrerende historier i Den store kaninboka

http://www.haugenbok.no/katverk.cfm?kpr=3_4_8_1-1_2&cid=206706

Read Full Post »

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

Join 53 other followers