Mange har fulgt historien til Lotte og blitt opprørte over dette tydlige eksempelet på hvor utbredt det er med manglende kunnskap og forståelse for arten. Nye lesere kan lese den triste historien som vitner om både fravær av interesse for- og kunnskap om kaniner, både hos tidligere eiere og de som forsøkte å gi råd. Les om hvordan Lotte ble karakterisert som en problemkanin og følgelig skulle drepes mens hun heller viste seg å kun være misforstått og neglisjert. Da jeg tenker at de fleste ønsker å tilby sine kaniner et så godt liv som mulig, har jeg arbeidet for å spre kunnskap om arten i årevis. Den er nå lett tilgjengelig i Den store kaninboka og jeg er glad for å se og få tilbakemeldinger om dette fungerer, at forholdene forbedrer seg når kunnskap om atferd og tilretteleggelse for øvrige behov sprer seg Det holder ikke å ha en kanin boende i et bur og gi den mat om man vil at de skal ha det godt. Kaniner har i tillegg til høy og gress behov for selskap og bevegelse.
Jeg vil i dette innlegget vise noen av bildene jeg tok da jeg leverte Lotte til hennes nye hjem nå i helgen. Senere vil jeg lage innlegg om løpegården vi utvidet og den faktiske bondingen av de tre kaninene. Men først litt bilder…
Milli
Mia
Slike telt av kompostgjerder er jeg veldig glad i . Det er alle kaniner også.
Jeg og adoptivmoren til Lotte slapper av, drikker kaffe og lar kaninene herje og finne ut av det med hverandre. Jeg vil skrive et innlegg om selve bondingen senere, mens du får ytterligere kunnskap og fremgangsmåte i Den store kaninboka.
Trappa ble gjerdet inn så kaninene både kan løpe i den, sitte på den og hvile under den. Den er god og gir ly for både varme, sol eller regn, samtidig som den fungerer som et ypperlig hvilested.
Lotte beiter og er så fornøyd og glad. Det gjør godt å tenke på at vi endelig kan tilby henne det livet hun fortjener.
Mange lurer på hvorfor noen orker å bruke mye tid på å hjelpe enkeltindivider, man får jo ikke hjulpet alle. Det er jo åpenbart,men for den enkelte betyr det alt. Lotte er glad i livet nå, hun får venner og både leker og fryder seg over endelig ha muligheten til adspredelse utover det å sitte i et trangt bur. I tillegg til å bruke tid på å hjelpe enkelte kaniner jobber jeg allikvel mest med informasjon, slik at flere og flere kan spre kunnskapen og at det dermed endelig blir fart på kaninrevolusjonen!
På vegne av Lotte og alle andre kaniner som trenger hjelp vil jeg gjerne oppmuntre flere til å bry seg. Det hjelper!
Meld deg inn i dyrevernsorganisasjoner som Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen og engasjer deg i lokalmiljøet. Om du hører om eller ser dyr som ikke har det godt kan man gripe inn. Lotte er et godt eksempel på at det nytter.
