Harald, Melis og Even var med meg på tur på søndag. Vi besøkte noen venner som har en flott kaninhage hvor alle kunne løpe omkring. Hagen er tilpasset kaniner og jeg vil i innlegget vise til noen lure løsninger. På det øverste bildet ser dere f.eks bruk av kompostgjerder med en mer finmasket netting nederst. Dette er viktig om man har ukjente kaninpar på hver sin side av gjerdet eller om man har så små kaninunger som smetter gjennom hullene i kompostgjerdet.
Kompostgjerdene festes sammen ved hjelp av strips og i bakken ved hjelp av teltplugger.
Even
Melis på utkikkspost
Når man flytter kaniner til et annet sted er det viktig å la dem ta det i eget tempo. Jeg åpner reiseburet og lar kaninene gå ut når de selv våger seg ut. Det tar som regel bare en kort stund, men gjør at kaninene kan ha en viss kontroll og føle seg trygge. La reiseburet stå åpent på bakken slik at kaninene alltid kan søke tilflukt der om de ønsker det. Husk alltid at kaninen er et byttedyr som må vite at den har et sted å gjemme seg. Selv om du vet at det er trygt i inngjerdingen vil kaninen fremdeles ha behov for et skjulested!
Even sjekker ut teltet! Teltet er to kompostgjerder som er hektet sammen, samt et teppe. Da får kaninen ly for sol og regn, samt at den føler seg trygg ved å ha et tilfluktssted.
Siden det er flere kaniner som luftes her ute er hagen inndelt i ulike kompostsoner. Alle har gjemmesteder i form av telt eller lignende.
Kaninene fant raskt ut at det var tilgang til en morsom skråning!
Even og Harald tester området. Her ser dere at det er dekt med netting inntil gjerdet, slik at kaninene ikke går til naboen. Slik netting må naturligvis festes skikkelig til bakken. Kaninene er ute i denne luftegården under oppsyn, så ved mer permanente løsninger må det naturligvis sikres enda bedre. Se tidligere innlegg:
http://maritemilie.com/2012/04/08/utekaniner-2/
Denne er min! Even markerer seg. Kanskje ikke så rart siden denne typen plutselig dukker opp på andre siden av gjerdet….
Kalle lusker omkring. Kalle er også avbildet i Den store kaninboka og innleder kapittelet om helse, Fra snute til hale.
Harald
Even og Melis lurer på hvem som er der borte…
Harald hilser på broren sin. De er fra samme redningsaksjon for omlag fire år siden. Siden de har burdag på fredag vil jeg skrive mer om hele familien da.
Harald og hans hvite hale
Melis kulern
Even
