Kjærlighet til egne kaniner gjør det vanskelig å slå seg til ro med at andre lider. Jeg har i Den store kaninboka derfor forsøkt å gi et bilde av kaninens vesen og potensial, en forståelese av dens atferd og behov, samt kunnskap om dyrets anatomi og forutsetninger. Jeg ønsker med det å heve kaninens status.
Overlappende fagfelt har lenge studert ulike dyrs atferd. Veterinærer, biologer og psykologer er alle interesserte i å skape en forståelse av hvordan dyr tenker og lærer. Ved å danne seg et helhetlig bilde av hvilke faktorer som påvirker atferd, vil man følgelig få en bedre forståelse av de enkelte artene.
Studier som viser at kaniner reagerte med fryd og entusiasme et par timer i forkant av daglige lufteturer, samt tilsvarende frykt og forventning om jevnlig ubehag motbeviser påstandene om at kaniner, og mange andre dyr, kun lever i nuet.
Tradisjonelt har man forsvart et dårlig boforhold med at kaniner er fornøyde så lenge de får mat og ly for rev, da de jo kun lever her og nå. Studier som viser at kaniner har god hukommelse, lærer av erfaringer, foretrekker å ligge på forskjellige steder på ulike tider av døgnet, har evne til å glede og grue seg, slår imidlertid beina under slike gamle og kunnskapsløse argumenter. Kaninene innehar ikke bare øyeblikkets perspektiv, men viser at de setter pris på og vet og glede sege over gode boforhold, noe som også får etiske følger i forhold til hvordan man oppbevarer, slakter og utnytter individ.
Alle dyr har evne til læring. Både kyr, aper, fisk og griser. Rotter brukes, for eksempel, i en rekke forsøk på grunn av at de er smarte. Til tross for høy intelligens og sosiale behov er de ofte fratatt muligheten til å leve et stimulerende liv. Hvordan kan vi behandle så mange dyrearter meed såpass liten omtanke når vi samtidig bestreber oss for å gi hundene våre et mest mulig tilfredsstillende liv? Hvorfor er det greit at en høne må bo hele livet i et illeluktende og mørkt bur på størrelse med et A4-ark, mens man samtidig er opptatt av et ens egen katt skal kunne kose seg i sola? Hvordan kan vi akseptere at en gris aldri skal få løpe ute i dagslys, grave med tryne i jorda og utøve annen normal atferd, men heller oppbevares inne i en bås hvor den knapt kan bevege seg? Hvordan kan vi støtte at kyr fratas sine nyfødte kalver når de deretter blir stående og skrike etterhverandre? Hvordan kan vi akseptere at kuer står fastbundet med kjetting rundt halsen uten mulighet til å rusle omkring? Og hvorfor er det greit at så mangee kyllinger slaktes med brukne vinger?
Hvordan velger vi ut hvilke dyr som fortjener vår respekt? En gris er for eksempel like følsom som en hund, men de fleste ville blitt opprørt om en golden retriever eller cocker spaniel måtte leve under forhold som er normale i de fleste fjøs. Mange ville likeledes synes det var forkastelig om kattunger ble oppbevart på samme måte som kyllinger.
Om forbrukere av kjøtt, egg og andre animalske produkter viser engasjement, vil man etterhvert kunne påvirke de elendige boforholdene til mange dyr i det industrielle landbruket. I disse dagene frem mot APs landsmøte vil jeg anbefale alle å være særlig opptatt av pelsdyrnæringen. Send mail til politikerene, skriv leserinnlegg og bli med på å få slutt på oppdrettet. Det er en start.
Hva kan DU gjøre?
Fy søren, skulle ønske alle var som deg
Fnis! Da ville det blitt et alt for høyt kaffeforbruk.
Det viktigste er jo å ikke finansiere de som produserer død og lidelse i det hele tatt spør du meg
Jeg ber ikke om mer human pels, og vil heller ikke be om mer humane egg eller kjøttstykker. Tomme bur, ikke større bur!
Det er mer realistisk å få bukt med pelsnæringen i Norge enn hva det er å få samfunnet vegansk. Det synes også mer strategisk å fremme de noe bedre alternativene og gjøre folk bevisste enn å kun fokusere på total avholdenhet fra animalske produkter. Jeg mener levekårene må opp og forbruket ned.
Jeg tror ikke vi får samfunnet vegansk ved å oppfordre folk til å ta veganske valg (i hvert fall ikke i nærmeste fremtid!), men man kan få folk til å ta valg hvor man ikke finansierer drap og utnytting. Får man etterspørselen ned betyr det mindre lidelse og mindre drap. Da må man være tydelig på at det finnes gode alternativer som ikke innebærer drap.
Og er det noe pelsindustrien viser er at man kan snakke om dyreveldferd til man blir blå i ansiktet, men når det dreier seg om dyr man utnytter for profitt så kommer aldri dyrevelferd til å være i høysetet. Velferdsretorikken er dyreindustrienes egen og den tilslører sannheten. Vi må passe oss for å ta del i denne retorikken og hjelpe dem å forsterke sitt bilde som dyrevennlige. For det blir jo aldri dyrevennlig å utnytte og drepe for å tjene penger.
Hei Marit!
Må bare si at jeg liker bloggen din veldig godt, du skriver jo bra, og setter lys på ting på en interessant måte! Jeg linker til denne bloggen på facebooksiden min, du får si ifra om du ikke syns det er greit!
Og så må jeg bare si at det var veldig trist å høre om Petter, men i motsetning til mange andre kaniner hadde han det i hvert fall veldig godt i mange år!:)
Det er selvfølgelig greit Lisa. Håper det går greit med kaninene du har i fosterhjem.