maritemilie

Mange synes det er vanskelig å forstå en kanin. Et forsiktig og stille kroppspråk gjør at alle bør sette seg inn i artens språk og kommunikasjon for å ha forutsetninger til å gi kaninen et best mulig liv. Kaniner er subtile dyr, noe som gjør at det er ekstra uheldig at barn har ansvaret for å se til kaniner, da de stort sett ikke har forutsetninger for å bedomme sykdomstegn og generelt ubehag, og følgelig kan overse viktige detaljer. Når voksne som regel  synes dette er utfordrende er det enda vanskeligere for et barn å vite hva man skal se etter, særlig når de fleste barn dessverre har urealistiske forventinger til  hva en  kanin faktisk er.

Kaninunger er søte, men de vokser fort opp. Etter bare noen få måneder er de voksne, med sterk vilje og destruktive tendenser.  De krever stimulering gjennom selskap og læring, oppfølging av noen som kan oppdage symtomer på ubehag, samt respekt og trygghet.

Barn kan også være søte, men for en kanin kan de samme barna være en kilde til redsel, ubehag og frykt. Små barn og kaniner er rett og slett ingen god kombinasjon. En kanin som stadig blir forfulgt av ivrige barnehender og løpende føtter vil bli utrygg, og utrygge kaniner vil enten løpe unna eller bite fra seg, om den ikke har muligheten til å unnslippe.

De fysisk skjøre kaninene kan lett få skader som følger av dårlig håndtering. Kaniner liker i utgangspunktet ikke å bli holdt fast, så barn bør ikke bære kaniner. Dyrene vil gjerne gjore motstand, sprelle eller bite som følge av de er ytrygge eller har vondt, noe som resulteteri at barn kan miste dem i gulvet. Mange kaniner må slite med smerter etter slike episoder. Typiske fallskader er brudd i ribbein eller tannskader, noe som igjen kan lede til ytterligere fysiske og atferdsmessige problemer. De samme kaninene har også ofte stressrelaterte sykdommer som kan gi seg utslag i alvorlige mageproblemer.’

Les om kaninens atferd og språk i Den store kaninboka, som gir en grundig gjennomgang og forståelse av kaninen som individ.

Barn er ofte uberegnelige og utålmodige, mens kaniner trenger stabilitet og ro. Barn finner det gjerne vanskelig å ha interaksjon med og følge opp en kanin, så det er viktig at det alltid er en voksen som har hovedansvaret for dyret. Dette er også lovpålagt gjennom lovverket.

Lov 2009-06-19 nr 97: Lov om Dyrevelferd § 6 Kompetanse og ansvar … Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil beskytte dyret forsvarlig…

En kanin er ikke et levende kosedyr

Et barn forventer gjerne at kaninen skal sitte på fanget for å kose, noe de færreste kaniner gjør frivillig. Dette leder igjen til at barnet maser på dyret, følger etter det, plukker det opp igjen og blir frustrert over det kjedelige dyret som ikke vil kose eller leke. Det er derfor viktig at den voksen overværer barnets omgang med kaninen, lærer barnet hvordan man bør behandlet en kanin og forhåpentligvis gir et grunnlag for et godt liv for alle.

Bilde fra Den store kaninboka, hvor det vises til hvordan barn og kaniner kan ha det fint sammen.

Barn lever ofte i øyeblikket. Det er lett å bli lei av rutiner, og mange kan plutselig “glemme” å gi kaninen fritid og selskap utenfor eventuelle bur, mange vil “glemme å gi kaninen godt stell når de heller vil leke med venner og være ute på kveldene, og det er derfor viktig at de voksne i familien er sitt ansvar bevisst.

La barnet hjelpe til med kaninen, men ikke insister på at det er barnets ansvar alene. Man kan ikke lære barn å bli ansvarlige ved kun å gi dem et dyr. Barnet vil lære av å se hva voksne gjør, ved å se at de respekterer og faktisk følger opp dyret. I perioder hvor barnet naturlig nok kan gå lei av rutinene, må man som voksen enten gjøre jobben selv eller sørge for at den unge faktisk overholder sine plikter.  De voksne har også det økonomiske ansvaret slik at barnet faktisk har mulighet til å gi sin kanin forsvarlig stell og pleie. Kastrering og veterinærhjelp dekkes sjelden av kommepengene til en 12-åring.

Husk også på at kaninen gjerne blir 8-12 år ved forsvarlig stell. Om barnet da får en kanin som 12 åring vil kaninen trolig leve når ungdommen flytter hjemmefra, muligens til et sted og et liv hvor det ikke er mulig eller ønskelig å ta vare på kaninen. Det er derfor viktig å huske på at anskaffelse av en kanin er noe hele familien må ta på seg.

Les om kanin som familiedyr her i mitt forrige blogginnlegg.

https://maritemilie.com/2011/07/14/kanin-som-familiemedlem-kaninen-dennis-illustrerer/

Kaninens stillfarende vesen er vel også delskyldig i den triste tradisjonen med å oppbevare kaniner i bur. En hund ville bjeffet, en katt ville mjauet, mens en  kanin, som byttedyr, ikke vil gjøre noe som tiltrekker potensielt farlig oppmerksomhet. Forstå din kanin og gi den et bedre liv enn hvordan man tradisjonelt har oppbevart sine fremtidige måltider.

Read Full Post »