Foto: Katarina Vallbo
Kaniner trives best sammen med andre kaniner. Det er derimot mange som tror at dyrene vil bli uvenner, da de fleste har sett eller hørt om kaniner som sloss. På bakgrunn av kunnskap om kaninenes sosiale ordning, atferd og biologi, kan man imidlertid sørge for å gi dem tilfredsstillende forhold slik at de kan få nyte godt av å bo med artsfrender. Jeg vil i dette innlegget gå gjennom noe av det viktigste, men viser til mer informasjon og grundig forståelse i Den store kaninboka og naturligvis den kommende Rabbit Behaviour, Health and Care
Forutsetninger for et godt samliv
-Kastrering av begge kjønn
-Introduksjon på et nøytralt område
-Tilstrekkelig med plass å bo på
-Stabilitet
Harald og Melis
Kastrering
Begge partene i et forhold bør kastreres. Om kun èn er kastrert, vil den andre fremdeles ha hormonelt betinget atferd, noe som kan resultere i frustrerende oppførsel og gi et dårlig grunnlag for varig vennskap. Vær oppmerksom på at hormonene kan sitte i kroppen og påvirke både fertilitet for hannene, samt atferd for begge kjønn, i opptil 3-4 uker. Ved bonding av to voksne nykastrerte kaniner anbefales det derfor å vente til slik atferd opphører. Les mer om dette i kapittelet om kastrering.
Boforhold
Kaninene må bo sammen på et område som faktisk er tilrettelagt for kaniner. Konvensjonelle bur man normalt sett får kjøpt i butikker, er ikke tilstrekkelig. Kaninene må ha muligheten til å velge om de vil være sammen eller ligge hver for seg. De er avhengig av å kunne jage og løpe fra hverandre for å etablere og opprettholde et hieararki. Et bur er aldri nok.
Introduksjon
Det er veldig viktig at kaninene fraktes til og introduseres på et helt nøytralt område. Da kaniner er svært territorielle, bør de bli kjent på et område ingen av dem har noe eierforhold til. Turen til og fra det nøytrale området ser også ut til å være av stor betydning, da det knytter kaninene sammen i en stresset situasjon.
Jeg overvåker bondingen av Mia, Milli og Lotte
Bonding
Det er ulike måter man kan forsøke å bonde kaniner, og dermed noen ulike oppfatninger om hva som er best. Kaninenene i paret er også ulike individer, så det er umulig å gi annet enn generelle råd. Mange års med praktisk erfaring og konsultasjon av hundrevis av kaniner, får meg imidlertid til å anbefale det jeg fra nå av skisserer som Metode 1, en metode som er effektiv og vellykket så lenge andre råd følges. Jeg vil også gå gjennom det jeg kaller Metode 2, samt en kombinasjon av metodene.
Det er forøvrig viktig å være klar over at man uavhengig av metode må være innstilt på tålmodighet og oppfølging. Begge kaninene bør også undersøkes for eventuelle skader under og en stund etter bondingen.
Metode 1
Begge kaninene fraktes til det nye stedet, enten hver for seg eller i samme reisebur. Om man skal la kaninene møtes første gang i reiseburet bør noen sitte i baksetet på bilen med reiseburet åpent, slik at man kan følge med. Når man har kommet frem slipper man dyrene ut samtidig. Man må være innstilt på at kaninene vil kunne løpe etter hverandre, ri på verandre og kanskje rive av noe pels. Dette er et viktig ledd i etableringen av den nødvendige rangordningen. Kaninene kan ri på hverandre både forfra og bakfra, og vil være et forsøk på å dominere den andre. Dette kan holde på i et par timer eller flere dager, eller i enkelte tilfeller ikke forekomme i det hele tatt. Det kan se dramatisk ut, men så lenge kaninene ikke faktisk sloss eller går til direkte angrep, bør man ikke skille kaninene i denne prosessen. Etter en stund vil kaninene kanskje stelle pelsen sin eller spise i nærheten av hverandre. Dette er gode tegn, og man kan kanskje begynne å tenke på turen hjemover.
Enkelte kaniner vil verken ri eller jage, men kanskje heller ignorere hverandre. Uansett reaksjon bør kaninene fraktes hjem i samme reisebur. Opplevelsen av en litt skummel tur vil kunne få kaninene til å søke sammen. Slike kjøreturer kan også være en effektiv løsning om kaninene krangler etter hjemkomst. Ved plutselig uvennskap senere i forholdet kan det også være lurt å flytte kaninene midlertidig til nok et nøytralt sted, et annet rom i huset eller lignende.
Når man endelig kommer hjem til stedet kaninene skal bo, bør man sørge for å ha minst to skjulesteder/sovesteder, to dokasser med tilhørende høystasjon og to vannskåler. Dette kan man gjøre for å forhindre at den ene kaninene jages vekk fra vann, mat og trygge steder å være i bondingsprosessen. I tillegg er det viktig at kaninene har tilstrekkelig store områder å bo på, så de kan løpe avgårde og velge å være fra hverandre ved behov.
Kaninene bør overvåkes en stund, og du må kanskje belage deg på å sove på sofaen noen netter, men så lenge de hviler og steller seg i nærheten av hverandre vil de som regel finne ut av det selv.
Det anbefales å ha bondingsprosessen innendørs eller andre områder du lett kan overvåke dyrene en periode.
Stein rir på Charlotte under bondingsprosessen. Dette er normalt. Foto: Aksel Hunstad
Forsiktig og nysgjerrig tilnærming Foto: Aksel Hunstad
Metode 2
Alternativt vil noen la kaninene introduseres over tid. Ideen er at kaninene skal bli vant til hverandres lukter og bli kjent under mer kontrollerte forhold. Kaninene vil da ofte bli plassert i nærheten av hverandre, så de kan lukte og følgelig ha blitt eksponert for hverandre før det første møtet. Utveksling av dokasser kan være en måte å la kaninene bli vant til hverandres lukter. Etter en stund vil man da arrangere korte og hyppige møter på nøytrale områder. Kaninene blir gjerne separert så raskt man ser tegn til opphisselse eller krangling, og dette vil man gjøre til kaninene steller hverandre og kan overlates sammen uten at de jager eller rir. Prosessen kan ta alt fra noen dager til måneder.
Det kan se ut som om denne metoden forlenger prosessen unødvendig. Kaninene bør få mulighet til å etablere et hieararki, og om de separeres til stadighet vil de måtte starte om og om igjen. Stabilitet i et forhold er viktig, og det synes mest effektivt og enkelt å la dem få lov til å finne ut av rangordningen og bli kjent først som sist.
Mia jager Lotte
Kombinasjon av metoder
For de aller fleste kaniner vil det være tilstrekkelig om man følger den førstnevnte prosessen, mens det for andre kan være nødvendig å kombinere de to metodene. Om kaninene havner i tilbakevendende og genuine slosskamper (se nedenfor) må man separere dem, ha dem i binger i nærheten av hverandre og ha overvåkede stevnemøter i kortere perioder.
Under slike møter bør man følge rådene jeg skisserte i Metode 1, som å frakte dem til nøytrale områder, la dem være der en stund, før man frakter dem tilbake igjen. Omarrangering av møbler, skifte av teppe og endring i kaningården kan også være effektive tiltak. Mange eiere blir utålmodige og tror at de aldri vil lykkes i få to gode venner, mens det er mange eksempler på at kaninene etter en stund allikevel blir kjærester og vel forlikte.
Bella og Lillos
Er det slossing eller vanlig jaging?
En utfordring i bondingprosessen ser ut til å være en usikkerhet på hvorvidt kaninene sloss eller ikke. Mange er også nervøse for at kaninene er nervøse eller redde, eller at de heller vil være alene. Det er normalt å være bekymret, men det er også godt å vite at kaninene i de aller fleste tilfeller takler disse situasjonene godt, og at de vil nyte godt av et fremtidig samliv.
Så, er det slossing eller ei? I de fleste tilfeller er aktiviteten som utføres assosiert med en normal og ufarlig etablering av rang. En normal måte å avklare rang på er at kaninene jager, rir og til og med river av noe pels. Det er nødvendig for kaninene at de kan teste hverandres relative styrke, og når de andre forholdsreglene er tatt hensyn til, som kastrering, tilrådelig introduksjon og tilrettelagt boareal, er det sjelden nødvendig å separere kaninene i en slik situasjon.
Det er imidlertid viktig å gripe inn om kaniner faktisk ender i en reell slosskamp. Om kaninene virkelig angriper hvernadre er det liten tvil om hva som foregår, og de kan skade hverandre stygt. I en slosskamp vil de ofte gå til angrep på hverandres hoder eller genitialer, de vil kanskje hekte seg sammen og rulle rundt på gulvet og følgelig skade hverandre om de ikke separeres. Undersøk om kaninene har skader og sørg for eventuell behandling ved behov. Om kaninene biter og henger fast i hverandre må man også være forsiktige når man skal separere dem, så man ikke endre opp med å rive dem fra hverandre og påføre ytterligere skader.
Villkaniner ypper til kamp eller lek
Kombinasjon av kaniner
Jeg får ofte spørsmål om hvilke kombinasjoner av kaniner som passer best. Gutter og jenter er som regel den tryggeste og letteste kombinasjonen,og ser ut til å være den mest stabile kombinasjonen.Kaniner er individer, og noen går bedre sammen enn andre, men de fleste kaniner vil tolerere hverandre om de overnevnte rådene følges.
Fremmede kaniner:
Gutt og jente: Om du allerede har en kanin og ønsker å gi han eller henne en venn, er det lettest å få en av motsatt kjønn. De ser ut til å være mest tolerante overfor hverandre, men man må naturligvis kastrere de involverte dyrene.
To jenter: Mange jenter lever sammen, og de er generelt tolerante overfor hverandre. Hormoner vil imidlertid påvirke ukastrerte jenter, og siden de må forsvare innbilte reder når de har brunst eller blir innbilt drektige, vil dette føre til et mindre stabilt hiearki og påfølgende krangler. Kastrering vil eliminere denne hormonstyrte atferden.I tillegg bør alle jenter kastreres grunnet helsemessige årsaker. Opptil 80% av ukastrerte kaniner vil utvikle livmorkreft og få andre sykdommer i forplantningsorganene.
To gutter: Tidligere har dette vært en utenkelig kombinasjon, da mange har ment at de uansett bare vil sloss. To gutter kan imidlertid bli venner, om kastrering og de overnevnte råd følges. Man må imidlertid være oppmerksom på at dette er den minst stabile konstellasjonen.
Søsken og kaniner som har vokst opp sammen
Mange kjøper kaniner fra det samme kullet i den tro at de er av samme kjønn. Man bør dobbeltsjekke kjønnene etter en stund, da det er lett å ta feil når man kjønnsbestemmer unge kaniner. Husk også at kaninungene bør være hos mor og med andre søsken til de er 8 uker gamle.
På grunn av tidlig kjønnsmodning av guttene, må moren bli kastrert når ungene er 12 uker, eller guttene kastreres og separeres fra mor inntil dette er gjort.
Jentene blir kjønnsmodne noe senere enn gutta, men man må sikre seg at de ikke er sammen med ukastrerte gutter etter at de er 15-16 uker gamle.
Sørg for kastrering av gutter når de er 11-12 uker, og jenter når de er 4-5 måneder.
Uavhengig av familietilhørighet og oppvekst må man følge rådene om kastrering og bosituasjon.
Følg rådene jeg gir! Her er Guro skadet av en annen kanin når hun kom seg inn i en inngjerding til en fremmed kanin.
Mindy og Gråtass
På grunn av kaniners behov for stabilitet, bør begge kaninene i et par tas med på klinikken når en av dem har en veterinærtime. Kaninene bør holdes i samme bur på klinikken om nødvendig, så de kan søke trøst og støtte hos hverandre. Da vil man også forhindre mulige problemer med forholdet ved hjemkomst, noe man dessverre ser eksempler på.
Jeg håper innlegget var til nytte. Les mer og få en grundig forståelse av kaniners sosiale liv og behov i Den store kaninboka. Den kan bestilles både på norsk og dansk. Jeg skriver også langt mer utdypende om dette i den kommende Rabbit Behaviour, Health and Care. Den blir lansert i England i september.
ddd
Read Full Post »