Det er dessverre vanskelig å stenge resten av verden ute. Sykdommer vi hittil har vært forskånet fra kan plutselig påvises i Norge, med påfølgende behov for informasjon om smittevern og forebygging av utbrudd. Jeg vil i innlegget fortelle om den skumle virussykdommen RVHD ( også kalt VHD)

Hva er RVHD?

Viral heamorrhagic Disease, også kjent som Rabbit Calcivirus eller Rabbit (Viral) Haemorrhagic Disease, er en raskt innsettende og oftest dødelig sykdom hos kanin. Inkubasjonstiden er kort, 24-72 timer, døden inntreffer raskt og ofte har ikke kaninen vist noen tegn på sykdom før den ligger død. Kroppen kan være fri for ytre tegn, selv om det ofte renner blod fra nese, munn, anus og kjønnsorganer. Ved post mortem ser man nesten alltid betydelige indre blødninger, og da i hovedsak fra leveren. I land hvor viruset er vanlig og sørger for periodiske utbrudd, som UK,  bør alle kaniner vaksineres årlig.

RVHD1 og RVHD

En ny stamme av RVHD har blitt oppdaget på det Europeiske kontinentet den siste tiden. Det nye viruset kalles RVHD 2 ( Rabbit Viral Haemorrhagic Disease 2).  Man har i flere år vaksinert kaniner mot VHD i land hvor sykdommen har hatt utbrudd, men det har altså ikke vært nødvendig eller lovlig i Norge. Det er usikkert hvor effektiv den nåværende vaksinen er mot den nye virusvarianten, selv om den ser ut til å gi noe beskyttelse og derfor anbefales. Det jobbes kontinuerlig for å utvikle en ny vaksine mot den nye virusvarianten, som i løpet av de siste seks månedene også har blitt påvist i enkelttilfeller i England.

Foto: Anna Meredith, UK

Hvordan smitter RVHD?

Sykdommen smitter via insektsbitt, direkte kontakt med smittekilde, avføring eller ved at virus har blitt overført på klær, objekter, mat eller infisert tøy. Vi har heldigvis ikke villkaniner i Norge, men i land med villkaniner skal man i infiserte områder  ikke plukke inn gress eller gå inn til kaniner med sko eller tøy man har brukt utendørs.

Smittevern er svært avgjørende. Husk at du også kan føre med deg smitte om du har vært i kontakt med andre kaniner med smitten. Samlinger hvor flere kaniner er i nærheten av hverandre bør unngås ved utbrudd, som utstilling, hoppekonkurranser etc. Her kommer gjerne kaniner fra ulike deler av landet, og er svært uheldig med tanke på smittevern.

I England er det en stor bestand av villkaniner som er med på å spre smitten betraktelig, og det er flere rapporter om massedød ved utbrudd, da hos ulike oppdrett, utstillinger, hjelpesentere eller andre steder med mange kaniner. Årlig vaksine er anbefalt i UK.

Tidligere tilfeller av smitte i Norge

Sommeren 2014 ble flere kaniner på en gård rammet av RVHD2 i Lom i Norge. Jeg ble kontaktet av en fortvilt eier, som opplevde at mange av kaninene døde en etter en, alle med symtom på RVHD. RVHD2 ble påvist, og de gjenlevende kaninene ble avlivet og området desinfisert. Det viste seg tilstrekkelig for å unngå smittespredning i fjor, og Mattilsynet vil kun innføre vaksine om et eventuelt utbrudd skulle komme ut av kontroll.

Det skal sies at sykdommen i mange land er underrapportert, da de færreste nok gir beskjed til veterinær eller Mattilsynet ved plutselige dødsfall. RVHD kan derfor ha forårsaket tidlige dødsfall i landet uten at vi vet om det. Jeg håper imidlertid at alle som opplever lignende kontakter sin veterinær og melder fra. Det er svært viktig for å redusere eventuelle utbrudd.

Som forfatter av Den store kaninboka (2010) og Rabbit Behaviour, Healht and Care (2015) , samt leder av Norges Kaninforening, har jeg vært svært opptatt av denne sykdommen og vært bekymret for når vi vil få utbrudd i landet.

Hvordan kom smitten til Norge i 2014?

Det er ingen som vet hvordan viruset kom til  Norge. Viruset kan ha kommet via folk som reiser, mat eller andre varer som importeres, via insektsbitt osv. Familien som ble rammet i Lom hadde  verken vært på reise eller vært i kontakt med andre kaniner.

Det anbefales også å unngå import av kaninkjøtt, angoraull og kaninpels fra land med utbrudd.

Kan mennesker og andre kjæledyr smites?

Nei. Det er kun kaniner som får sykdommen. Mennesker og hunder kan bære viruset med seg på sko, klær hender,  labber etc, men de vil ikke få VHD.

Hvordan kan jeg unngå at mine kaniner blir smittet ved et utbrudd i nærheten?

Tenk forebygging!

Vaksine

I land med påvist RVHD anbefales det å vaksinere alle kaniner. Vi har ennå ikke vaksinen for RVHD 1 tilgjengelig i Norge, men den vil nok bli innført så raskt det eventuelt skulle bli nødvendig. Det er ikke utviklet en vaksine for RVHD 2, men det jobbes med dette i flere land.  Vaksinen for RVHD 1 sies uansett å gi en viss motstandsdyktighet og anbefales.

Smittevern

Smittevern er svært avgjørende. Husk at du også kan føre med deg smitte om du har vært i kontakt med andre kaniner med smitten.

Vask hender og skift klær og sko mellom stell av ulike kaniner.

Ha svært god hygiene der kaniner bor. Særlig der kaniner er oppstallet i bur er det viktig at hygienen er svært god. Skift ofte på dokasser.

Ikke bruk andre kaniners børster, seler etc

Kan man behandle kaniner som er smittet?

Uvaksinerte dyr som får smitten vil dessverre som oftest dø. Sykdommen utvikles såpass raskt og gir ofte ingen symptom før kaninen blir funnet død. Om de viser tegn kan det være at de får problemer med å puste, blødninger fra endetarm og nese, og opptil 90 % vil  dø innen 48 timer. Enkelte kaniner vil overleve, men vil allikevel være smittefarlige i opptil 42 dager.  Kaniner som er yngre enn 10-12 uker ser ikke ut til å bli smittet. Ingen vet hvorfor, men de ser altså ut til å klare seg.

Hva gjør jeg om min kanin dør av RVHD?

Tenk først og fremst smittevern!

Ikke oppsøk andre som også har kaniner. Ikke få besøk av andre som har kaniner.

Om din kanin dør hjemme bør den begraves så langt ned at den ikke graves opp av ville dyr.

Om kaninen dør hos en veterinær tar klinikken hånd om dette.

Ta uansett kontakt med Veterinær slik at kaninen kan undersøkes og dødsfallet rapporteres.

Historien om RVHD

RVHD dukket opp i Kina i 1984 og tok livet av millioner av domestiserte kaniner. I1995 dukket viruset opp I Australia, etter å ha vært begrenset til en liten øy utenfor kysten. Det er noe uklart om viruset spredde seg naturlig I landet eller om infeksjonen ble spredd i et forsøk på å kontrollere og bekjempe de ville kaninene på kontinentet.

Viruset er svært motstandsdyktig og har spredd seg over hele verden. RHVD ble påvist i Europa og Amerika i de påfølgende år, og kom til England i 1992. Det er periodiske utbrudd i store deler av verden.

Les mer om kaniner, helse og pleie i Den store kaninboka eller Den store kaninbog på dansk

Møt meg også på

mm

Jeg er åpenbart glad i kaniner, så hvorfor vil jeg begrense avl? Om man får kull på kaniner bidrar man nødvendigvis til en ytterligere produksjon av dyr det allerede er for mange av. En overpopulasjon av arten gjør at mange opplever å bli dumpet, glemt i bur i en garasje, eller levert inn til avlivning. Det er rett og slett flere kaniner enn det er gode hjem, og jeg og mange andre jobber hardt for å finne nye og gode hjem til hjemløse dyr. Det er ofte svært vanskelig å finne gode hjem til alle kaninungene, og da må man heller beholde dem selv, noe ikke alle er forberedt på. Det vil imidlertid alltid komme kull, enten tilsiktet eller som følge av et uhell, og jeg vil derfor skrive litt om hva man bør vite, hva man bør forberede seg på, samt hvordan man tar best vare på alle kaninene. Jeg vil også ta for meg pleie og stell av kaninunger som av en eller annen grunn ikke får melk fra moren sin.

Jeg innledet innlegget med et bilde av min kommende bok Rabbit Behaviour, Health and Care, hvor Melis er coverkanin. Hun ble funnet i en rundkjøring i Oslo for over fem år siden, og er en god representant for at tidligere forsømte eller forkastede dyr kan bli din neste kjæreste kanin.

Er du på utkikk etter en kanin anbefaler jeg å ta en kikk på på facebook, eller hos din lokale Dyrebeskyttelse.

Boforhold

Boforhold og øvrig utstyr bør være i orden. I tillegg til at kaninmor- og far må separeres i god tid før fødselen må det også tilrettelegges for en redeplass på stedet hunnen skal bo. Man vil se at moren napper av egen pels og bygger et reir i påvente av fødselen. Da gravide hunner vil beskytte reiret, vil hun gjerne oppføre seg mer aggressivt enn normalt. La henne være i fred og holde på med sitt i denne perioden.

Fra naturens side vil ikke kaninmor tilbringe noe særlig tid med ungene. Hun vil besøke dem en eller to ganger i døgnet, la dem die melk i fire-fem minutter, før hun forlater dem igjen. Det er derfor helt normalt at man ikke ser kaninmoren tilbringe tid med ungene. Kaninmor gjør dette for å forsvare ungene sine mot rovdyr. Hun ønsker ikke å tiltrekke oppmerksomhet til reiret. For å ta hensyn til denne instiktive atferden må man tilrettelegge boforholdene slik at hun slipper å være sammen med ungene sine hele tiden. La mor ha en reirkasse, men også muligheten til å gå ut og inn av denne som hun vil. Plassen utenfor reirkassen må også være stor nok til at hun faktisk kan forlate ungene. La gjerne et eventuelt bur stå åpent slik at mor kan gå fritt i rommet, eller lag binger som vist på bildet. Mor kan forlate bingen, og ungene kan herje omkring på et kontrollert område når de etterhvert kryper ut av redet.

Etter et par uker vil ungene røre seg mer og mer og kave omkring i reiret. De vil våge sge utenfor , og det er da viktig at de får rom nok til å tøyse, trene og øve seg på å være kanin. Bildene av kaninen med denne bingen ble funnet ute i skogen og reddet inn av Dyrebeskyttelsen for ett år siden. Allerede dagen etter fødte hun et kull med unger, og den fine bingen er i fosterhjemmet hvor hun ble boende med kullet sitt.

Far kan gjøre mor gravid igjen umiddelbart etter fødsel. Om man får et uventet kull må man derfor fjerne far før fødsel eller så raskt som mulig. Ellers kan man vente seg et nytt kull igjen etter omlag  30 dager. 

Litt lort og rot må man regne med. 

Kaninmor er som regel en god mor. En mor som enten dreper,skader eller neglisjerer ungene sine er  stresset, gjerne som følge av lite tilfredsstillende boforhold, stress som følge av flytting, manglende mulighet til å fjerne seg fra ungene, eller nærhet til andre hunner, til tross for at de blir holdt i separate bur.  En mor vil også normalt sett gi ungene nok melk og næring, men i tilfeller hvor hun ikke klarer dette, eller når mor er død, er det viktig å vite hva man skal gjøre for å redde ungene.

Pleie av kaninunger som ikke får melk av mor

Kaninungene må få i seg nok melk. I Norge har vi Vikingmelk som er fint å gi. Det får man kjøpt på vanlige matbutikker. Sørg for å gi kaninungene så mye de vil slurpe i seg 4-5 ganger i døgnet. Husk at melken skal være kroppstemperert. Har man ikke Vikingmelk tilgjengelig kan man blande ut litt vanlig fløte med vann, men få tak i Vikingmelk. Geitemelk er også et alternativ.

Når man gir melk til kaninunger er det viktig å ikke tvinge det i dem. Bruk en pipette og la dem drikke så mye de ønsker.

Melken til kaninmor er langt mer næringsrik enn det vi kan gi, så det er også derfor det er nødvendig å gi dette opptil 4-5 ganger i døgnet.

Kaniner er laktoseintolerante, men når ungene fremdeles er så unge at de drikker melk fra mor tåler de dette. Det er først når de vokser til at laktosen i meieriprodukter blir skadelig.

Jeg har fått vite at enkelte veterinærer har gitt råd om å gi sukkerlake i slike situasjoner. Det skal man naturligvis ikke gjøre. Kaniner har en fordøyelse som gjør at den ikke tåler sukker, det er derfor man skal begrense sukkerholdig mat som frukt etc, og en kaninunge som ikke engang er ferdig utviklet er langt mer sensibel enn en voksen kanin. En overdose med sukkelake vil mest trolig ta kverken på kaninungen.

Om ungene

Kaniner blir født uten pels. De er også døve og blinde og vil ligge i en klump sammen med sine søsken. De holder seg gode og varme i reiret. Sjekk etter om alle er i live og fjern eventuelt døde unger. Om en av ungene faller ut av reiret løfter du den forsiktig tilbake igjen. De utvikler raskt pels, og når de er omlag ti dager gamle, åpner de øynene. Fra de er ti dager gamle bør man også begynne å sosialisere dem noe mer, håndtere dem og la dem bli vant til å omgås mennesker. Det beste man kan gjøre for å få trygge og fine kaniner er å la dem være en del av dagliglivet. La dem herje omring, danse og utforske. Vær imidlertid klar over at det blir en del rot og arbeid med mange kaninunger.

Hva spiser ungene?

Kaninungene lever på morens melk de første uene. Når kaninene er om lag tre uker gamle, vil de begynne å spise annen mat i tillegg. Det er viktig at de alltid har tilgang på høy, samt en fiberrik pelletstype beregnet for unge kaniner. Oxbow og Burgess har gode merker spesielt beregnet på unge dyr i vekst. Mor kan også spise ungdyrpellets når hun dier og skal få kreftene tilbake. Det tar på å få barn.

Hvor lenge skal barn være med mor?

Kaninunger bør få være med mor og søsken iallefall til de er 8 uker gamle, gjerne mer. Tidligere råd om å fjerne unger fra familien når de 5-6 uker er uheldig for kaninenes helse og sosiale utvikling og frarådes på det sterkeste. Optiamalt bør også ungene flytte videre parvis, eller til en annen kanin de skal bondes med.

Om kaninene har gode boforhold kan de bo sammen så lenge det er behov for det, så lenge man  passer på å kastrere i tide. Man bør dobbeltsjekke kjønnene i 10-11 ukers alder, da det er lett å ta feil når man kjønnsbestemmer unge kaniner. På grunn av tidlig kjønnsmodning av guttene, må moren bli kastrert når ungene er 11-12 uker, eller guttene kastreres og separeres fra mor inntil dette er gjort. Jentene blir kjønnsmodne noe senere enn gutta, men man må sikre seg at de ikke er sammen med ukastrerte gutter etter at de er 15-16 uker gamle.

Sørg for kastrering av gutter når de er 11-12 uker, og jenter når de er 4-5 måneder. Da trenger de ikke separeres.

Dette var litt kort om kaninunger og kull. Jeg håper det var til nytte. Les mer i Den store kaninboka og den kommende Rabbit Behaviour, Healt and Care. Den store kaninboka kan bestilles på norsk her og dansk her.  Se forøvrig innlegget om grunnleggende kaninkunnskap her.

gjhg

Vi som har kaniner er naturligvis også på ferie eller andre reiser av og til, så hva gjør man med kaninene da? Når man har dyr mister man friheten til å reise på impulsive helgeturer, om man da ikke har en samboer som kan bli hjemme med dyra eller får tak i en passende kaninvakt på kort varsel. De fleste reiser kan man heldigvis planlegge litt i forkant, og da bør pass til dyra være punkt nr èn på lista. Når jeg planlegger en tur sørger jeg alltid først for at kaninene har mulighet for pass i den aktuelle perioden.

Det beste er å la kaninen være hjemme i sitt vante miljø. Det er altså fint om man kan få noen til å komme innom et par ganger om dagen. Jeg har selv hatt venner boende hjemme hos meg når jeg er bortreist.

Men hva så når man står klar til å reise og overlater nøkler og kaniner til en høyt betrodd barnevakt? Hva skal man gi av informasjon så kaniner og folk er sikret en best mulig ferietid? Jeg har selv gitt lange instruksjonsmanualer når vi har vært borte en stund, men her er en mer kortfattet sjekkliste. Fyll ut med egne rutiner og sørg for å sette frem mat og høy etc. Skrivet kan naturligvis også brukes når man har kaniner boende hos noen andre eller på en pensjonat

Kontaktinfo.

-Hvordan kan kaninvakten få tak i deg? Er du tilgjengelig på mobil? Hvor bor du og hvem er du sammen med?

-Har du noen kaninkyndige venner i nærheten kaninvakten kan kontakte ved behov? Ta kontakt med disse på forhånd og gi beskjed om at kaninvakten kanskje ringer om noe skulle oppstå og de ønsker hjelp.

-Nummeret til din veterinær, samt nummer til døgnåpen akuttvakt.

Daglige rutiner 

Det er mye vi gjør og undersøker nærmest automatisk, men det er viktig å informere en kaninvakt hva de skal gjøre og være oppmerksomme på. Her er en punktvis liste.

Mat

Høy: Kaniner skal alltid ha høy tilgjengelig. De spiser mye mer enn hva de fleste tror, så regn med at den spiser minst så mye som sin egen kroppsstørrelse i høy hver dag, og sørg derfor for å fylle på i store kvanta. Om kaninen ikke har spist opp alt høyet, bør det uansett skiftes daglig. Dette for å oppmuntre til høyspising, noe som er avgjørende for kaninens helse og trivsel.

Pellets: Gi den tilmålte mengden pellets èn gang om dagen. Ikke fall for fristelsen til å gi mer, men husk at det er høyet som er hovedmaten.

Grønt: Gi kun salat og grønnsaker som du har fått beskjed om å gi.

Vann: Kaniner skal alltid ha ferskt vann i skålene. Skift disse  minst en gang om dagen, gjerne to på varme sommerdager.

Generelt om mat: Ikke fall for fristelsen til å gi mer av eller annen type mat enn hva du har fått beskjed om å gi. Kaniner tåler ikke hurtige endringer i kostholdet, og mageproblemer  kan lett oppstå om man gir noe kaninen ikke tåler eller er  vant til. Når man er kaninvakt er det best å være på den sikre siden og sørge for et mest mulig høybasert kosthold.

Dokasse og rengjøring

Har kaninen en dokasse er det lett å rengjøre denne. Tøm dokassen og fyll på med rent dostrø etter instruksjon. På varme sommerdager bør dokassene sjekkes daglig og sørges for å holde tørre og rene. Ofte drar kaninene ut høy i dokassa, så fjern høy de har tisset på.

Har kaninen et bur er med strø i hele buret er det viktig å holde dette rent og tørt.

Atferd og helse, daglig sjekk av at alt er i orden.

Kaniner er subtile dyr og det er ikke alltid enkelt å se om de har vondt eller er dårlige. Så lenge de spiser maten sin og har normal avføring er det som regel bra, og det er viktig at du som kaninvakt er oppmerksom på faresignalene.

Helse- og velværetest: Kom med en av favorittgodbitene til kaninen. Vil ikke kaninen ha godbiten som normalt er det ofte et tegn på at noe er galt. Den kan ha vondt i magen og ha påbegynnende fordøyelsesproblemer. Dette kan raskt utvikle seg til alvorlige situasjoner, så det er greit å gripe inn med det samme.

Ring til kanineieren og be om råd. Om hun ikke kan ta telefonen kan du ringe en av de oppgitte kaninerfarne vennene. Sitt litt hos kaninen, frist med litt flere godbiter. Om kaninen sitter og trykker og ser ubekvem ut i et hjørne kan det være tegn på smerte, og om du ser at kaninen ikke har hatt avføring siden sist besøk må du reagere med det samme. Ta kontakt med veterinær.

Kaniner blir lett dehydrerte og om de slutter å spise grunnet smerter kan det raskt bli alvorlig. Det er derfor viktig å gripe inn i slike situasjoner. Ikke vent å se til neste dag.

Aktivitet og selskap

Er kaninene frittgående, enten i en bolig eller i en større inngjerdet løpegård, vil de regulere aktiviteten selv. Passer du kaniner som holdes i baser eller på mindre områder, må du sørge for daglig bevegelse på større områder. Følg instuksjoner fra kanineier om lufting og lek.

Bor kaninene i par vil de ikke ha et like stort behov for kontakt med deg som om du passer en som er aleneboende. Om kaninen er alene bør du derfor bruke litt tid med den daglig. Sitt gjerne og les avisa eller se på TV, mens kaninen herjer omkring eller får kos.

Ha en god ferie!  Les gjerne Den store kaninboka i sommervarmen.

Observert på Bamble

Jeg får stadig meldinger om kaniner som blir obsevert gående i veikanten, på en parkeringsplass eller boligfelt. De fleste av kaninene som går ute er dumpet, da oftest rundt ferietider. Felles for alle disse kaninene er at ingen av dem vil overleve og få gode liv om ingen tar ansvar og griper inn. Det kan like så godt være deg!

Så hva skal du gjøre om du ser en kanin? Kaninen må reddes inn, så enten kan man gjøre dette selv, eller man kan få hjelp av en lokal Dyrebeskyttelse eller andre man får kontakt med på  Det er en stor og aktiv gruppe med engasjerte medlemmer i hele landet. Vi har mange eksempler på at kaniner er reddet inn som følge av impulsive redningsaksjoner grunnet det gode kaninmiljøet vi har på gruppa.

Hvordan fange inn en kanin?

Så hvordan fanger dere inn en kanin? Kaniner går ikke i fangstkasser eller feller, så det kan være en utfordring å redde dem inn. Du får heller ikke tak i en skrem kanin som løper avgårde, da de er lynraske og kommer seg unna både hender og håv. Det er også viktig å ikke skremme kaninen, da gjentatte forsøk på å gripe etter den gjerne fører til  at kaninen stikker av eller gjemmer seg. Da blir det enda vanskeligere neste gang dere skal forsøke å ta den.

Det letteste og tryggeste er å sette sammen en rad av kompostgjerder og deretter omringe kaninen. Om kaninen har gjemt seg under en bil kan man gjerde inn bilen, har kaninen gjemst seg under en busk kan man gjerde inn busken,  har kaninen løpt inn i en garasje kan man stenge av med gjerder så den ikke kommer ut igjen,om kaninen sitter inntil en vegg kan man sette opp gjerder inntil veggen etc. Når kaninen er trygt innenfor gjerdene kan man forsøke å ta den. Om man da mislykkes klarer ikke kaninen å rømme, noe den vil om man ikke på forhånd har gjerdet inn området.

En rad med kompostgjerder. Festet sammen med plastikkstrips.

Plastikkstrips

Et eksempel på omringet kanin. Her kan man enten snevre inn området litt etter litt, eller forsøke å ta kaninen med håv.

Her er en liten kanin som ble funnet på Nesodden nå i sommer

Kanin observert i Risør

Har fanget inn en kanin. Hva skal jeg gjøre?

Gratulerer! Nå er det viktigste unnagjort. Kanskje har du mulighet til å ha kaninen midlertidig i egen bolig, eller kanskje du vet om noen som kan overta kaninen en stund? Det viktigste er at kaninen kommer til et trygt og godt sted, hvor den kan hvile, samt få høy, kaninpellets og vann. Sørg også for at kaninen får en dokasse der den er, slik at den har et sted å gjøre fra seg. Om du ikke er kaninvant eller har noe særlig kunnskap om kanin bør du lese innlegget Informasjon om kanin og det du må vite om kaninhold. Der kan du lese om alt fra hva kaninen skal spise til hvordan den kan bo.

Noen ganger har kaniner rømt, så det er lurt å sette opp lapper og søke etter eventuelle eiere. Kanskje savner noen kaninen sin? I de fleste tilfeller ser man dessverre imidlertid at kaninene er dumpet, altså forkastet av noen som enten gikk lei, skulle på ferie eller fikk noe annet å tenke på. Har man dyr er man alltid ansvarlig for å finne gode løsninger om man ser seg nødt til å omplassere dyret. Å dumpe dem og overlate dem til en sikker død, skrekk og lidelse er ikke akseptabelt.

Ta kontakt med din lokale Dyrebeskyttelse, så kanskje de kan hjelpe til med kaninen. Legg også ut en annonse på  så finner vi ofte nye hjem der også. Den har også en egen hvor man kan prøve å annonsere. Der kan man naturligvis også finne noen aktuelle kaniner, om man er på utkikk etter nye familiedyr.

Kaniner som blir reddet inn bør alltid tilbys en rutinekontroll hos en kaninkyndig veterinær. De bør også kastreres og etterhvert få en venn. Les om helsesjekk hos veterinær her, og om sosiale kaniner og sammenføring her.

Min Harald og Melis ble reddet inn. Harald tok jeg med håv, mens Melis ble tatt inn av de som observerte henne og meldte fra til Dyrebeskyttelsen.

Meli ble funnet i en rundkjøring i Oslo. Snart er hun coverkanin på min nye engelske bok. Den kommer til høsten.

Hun er naturligvis coverkanin på Den store kaninboka også.

Undersøkelser i England har vist at de fleste tilfeller av dumping og omplassering av dyr skjer som følge av kunnskapsløshet. Folk vet rett og slett ikke nok om dyrene de  skaffer seg, de ser ikke langt nok frem i tid og de vet ikke hvordan de skal løse utfordringer man kan møte med f.eks en hormonell kanin. I stedet for å ha en “aggressiv” kanin som spraymarkerer med urin, kan man sørge for et bedre liv for både kanin og menneske om man tilegner seg litt grunnleggende kunnskap. Jeg forsøker å gi en så omfattende og grundig forståelse av arten som mulig, samt gode tips om hvordan man best kan tilrettelegge for både seg selv og dyret, slik at man kan leve sammen i mange år.

Frodo og Frida. To kaniner som ble dumpet, men som fikk en ny sjanse og nå lever gode liv.

Even, en glad gutt.

Kjøp Den store kaninboka på norsk eller dansk

Tenk deg at du er en kanin. Hvor ville du foretrukket å bo? I det store trekantburet bygget for høns, eller i det lille konvensjonelle buret som blir solgt som kaninbur? I dag er det Sankthans og en fin mulighet til å kaste de små trekantburene  og annet smårask på bålet. Hvorfor synes jeg buret passer bedre som opptenningsved enn  bolig? Det vil jeg forsøke å gi et kortfattet svar på i dette innlegget, samt vise eksempler på bedre løsninger. Heldigvis har noen butikker begynt å selge bedre produkter, og jeg håper vi snart får enda mer å velge mellom, mens vi naturligvis kan bygge bedre og rimeligere selv.

Even, Harald og Melis tester ut dette konvensjonelle trekantburet. Ikke godkjent!

Jeg har i en årrekke skrevet  og snakket om skadene kaniner pådrar seg ved et stillesittende burliv, både i Den store kaninboka, i artikler,  på TV og naturligvis når jeg hoder foredrag. Jeg vil også gå grundigere inn på temaet i min nye bok Rabbit Behaviour, Health and Care, som gis ut i England etter sommeren.

En lite heldig oppbevaring av kaniner er en stor velferdsmessig utfordring i kaninholdet i Norge såvel som Danmark og Sverige, for hvem kjenner vel ikke til en kanin som bor i et lite bur i en bakhage?  Visste du imildlertid at kaniner som lever et stillesittende liv i bur utvikler benskjørhet og forkalkningsgikt? Visste du at en påfølgende degenerert ryggrad, porøse knokler og redusert bevegelse i muskler og ledd gir kaninen sterke smerter?

Kaniner har et lett, nesten fugleaktig skjelett, noe som gjør dem svært sårbare for burliv  uten mulighet for normal aktivitet. Stillesittende kaniner vil ha en tynn benmasse, og hos kaniner som har utviklet osteoprose, vil de skjøre beina være utsatte for brudd og skader. Siden kaninene er eksperter på å skjule smerte og ubehag, er det vanskelig å avsløre om din kanin har generelt ubehag og skader i beinbygningen, og det beste man kan gjøre for å forebygge slike skader er å alltid tilby kaninen et tilfredssstillende bomiljø.

En rekke studier viser at kaniner ofte utvikler benskjørhet allerede etter seks måneder i konvensjonelle bur. Fravær av mosjon og normal bevegelse vil føre til at kaninen mangler muskler, fleksibilitet og koordinasjon. Det er ikke så rart når vi tenker etter. Kaniner er designet for bevegelse. Tenk bare på de sterke bakbeina og den smidige og lynraske kroppen. Studier viser også at kaniner som vokser opp i tilrettelagte og gode binger har en langt sterker kropp og tettere benmasse enn sine artsfrender i bur.

Robert måtte vokse opp i et lite bur. Han fikk ikke mulighet til å leke, være glad, fyke omkring med venner eller trene opp muskler i den lille kaninkroppen sin. Da han var 10 måneder var han dessverre et typisk eksempel på en stillesittende kanin. Han var pinglete,  bevegde seg dårlig, og dere kan selv se de stusselige  og svake bakbeina uten spenst og styrke. Etter noen måneder som stallkanin med god plass ble han derimot en glad kjekkas med god kroppskontroll, og i dag bor som frittgående huskanin med to kanindamer.

Et bur er aldri nok og kan ikke tilfredststille kaninens iboende behov for å være i aktivetet, for å ha et sosialt liv og for å være friske og glade. Har man et konvensjonelt bur kan dette benyttes som base i en inngjerding eller som en åpen løsning innendørs. Å selge dem uten en slik informasjon vil bare føre til at folk tror det er akseptabelt å ha kaniner boende på denne måten, noe de ikke er.

Nedenfor har noen bygget en løpegård for sommeren. Om man ikke har mulighet for å reise et byggverk, kan man kanskje sette opp en midlertidig løpegård av kompostgjerder. Se dette innlegget om hvordan vi enkelt lager og bruker en kompostgård. Les også mitt innlegg om gode kaninhus og kaningårder  om du vil se hvordan det kan gjøres på permanent vis.

Om man ikke har muligheten for å lage en inngjerding selv og ikke vil sette opp de  kompostgjerder, er det nå også mulig å kjøpe en ferdigløsning hos dyrebutikken Buddy. Det er ikke en tilstrekkelig løsning,  men man kan lett utvide med kompostgjerder så kaninene får større løpeplass. Det er også med et lite hus som kan benyttes som skjulested, og man kan legge et dekke over taket som ly for sola. Jeg er svært glad for å se bedre løsninger som dette i butikkene. Det gir en signaleffekt om at et bur ikke er nok, og det er et skritt i riktig retning.

Harald graver

Even snuser på “kaninburet” Jeg tror jeg vet hvilket alternativ han ville valgt.

Les mer om benskjørhet og ytterligere utfordringer knyttet til stillesittende burliv i mine bøker. Få også gode tips om hvordan man enkelt kan gjøre det bedre.

Les også min innføringsguide om kaniner og få generell kunnskap om hvordan du gir din kanin et godt liv.

 Bli også med i den aktive

Den store kaninboka kan bestilles på norsk her og på dansk her

Jeg har de siste 11 årene jobbet for å øke kunnskapen om kaniner hos  eiere, veterinærer, ansatte i dyrebutikker,  ulike foreninger, oppdrettere, Mattilsynet og naturligvis i befolkningen generelt. Målet er at folk skal bli i stand til å få en forståelse for arten, dens helsemessige, sosiale og atferdsessige behov, og dermed heve kaninens status og velferd. Med sikker og seriøs kunnskap, positiv innstilling og en liten mengde tålmodighet kan man utrette mye. Mange kaniner har fått det bedre!

I høst kommer endelig min nye bok Rabbit Behaviour, Health and Care, og jeg ser frem til å være med på å bedre forholdene i enda flere land. Med kunnskap øker forståelsen av den dessverere ofte neglisjerte arten, og selv om vi har langt igjen er jeg glad for å se forbedringer  hos utrolig mange kaninfolk og i mange dyrebutikker og dyreklinikker. Jeg har også et godt samarbeid med Mattilsynet, og det er et langt større fokus på kanin og velferd i dag enn for bare noen år siden. Det har skjedd mye positivt, og det må vi ikke glemme!

jeg er takknemlig og glad for alle de gode tilbakemeldingene jeg får fra lesere av boka. Mange sier at de har gitt boka videre og dermed sett en økt velferd for nabokaninen som tidligere hadde det trist, de kan ha sett en bedring i sin lokale dyrebutikk eller andre steder kaniner bor. En bedre tilbakemelding kan jeg knapt få.

Alle har vi et ansvar for å melde i fra når vi ser dyr som lider eller har det vondt. Til tross for at vi har kommet et stykke på vei har vi langt igjen. Dyrebeskyttelsen Norge og mange privatpersoner hjelper årlig en rekke kaniner i nød. Mange blir dessverre vanskjøttet og dumpet, og vi kan alle hjelpe til med enten å engasjere oss i lokale foreninger eller gi god kunnskap videre på en hyggelig måte. Jeg har laget et generelt skriv om kaninhold det kan være greit å vise til i mange situasjoner.

Fiona, en kanin som ble reddet av Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. Hun gikk ute og bare preg av neglekt.

Fia ble også reddet av DOOA. Sliten og i dårlig forfatning etter å ha gått ute i lengre tid.

Norges Kaninforening har også en egen konto spesielt tilegnet kaniner som trenger økonomisk bistand og hjelp. Bli medlem eller gi en gave.

Even er fornøyd og glad for at det stadig er fremgang for flere av hans artsfrender. Og bedre skal det bli!

Se også innlegget om helhetlig kunnskap om kanin i stor og viktig medisinbok.  Jeg og kaninene er så begeistret for å bidra i BSAVA Manual of Rabbit Medicine and Surgery.