Hjalmar Martinussen
Etter at jeg sendte inn et innlegg til Øksnesavisa tidligere i mars og mottok et heller guffent svar fra redaktør Hjalmar Martinussen, sendte jeg inn en klage til Pressens faglige utvalg. Jeg sendte ikke inn klagen pga manglende publisitet, noe Hjalmar later til å tro, men på grunn av nedlatende og usaklig tilbakemelding.
For nye lesere:
http://maritemilie.com/2011/03/22/sensur-og-lite-objektivitet-i-norske-lokalaviser/
http://maritemilie.com/2011/03/23/endring-av-fokus-og-problematikken-utenfor-ring-3/
Tradisjoner står sterkt i Øksnes
Redaktørforeningen mente som meg at Hjalmars opptreden var mer enn uprofesjonell, og jeg sendte på oppfordring en klage til Pressens Faglige utvalg. PFU sendte, i henhold til vedekter, denne klagen til den innklagede redaksjonen, altså Øksnesavisa. De ba da redaktøren vurdere mulighetene for å finne frem til en minnelig løsning. Den minnelige løsninen i Øksnes går ut på å skrive nok et latterliggjørende og usaklig brev, denne gangen på trykk i avisa.
Hjalmars respons kommer på trykk i morgen, men jeg har den glede av å ha førpremiere her på bloggen min:
Kaniner og en matglad redaktør
En glad kanin smaker best!
Når man har mat som en av sine mest kreative hobbyer kan det fort skje at man blir sittende fast i «kaninburet» ved å blingse på råstoffet.
Kaninbok-forfatter Marit Emilie Buseth, påstår at glade kaniner i gode hjem lever lengre. Jeg er nå ikke så helt sikker på det! Det er også noe som heter at gode kaniner gjør en stor familie glad. Kaninelsker og pelsdyrmotstander Marit E. Buseth sendte et innlegg til Øksnesavisa der hun oppfordret årsmøtet i AP til å kjempe for nedlegging av eksisterende pelsdyrnæring på landsbasis. La oss nevne noen av Buseths argumenter som går slik: – Pelsdyroppdrett er også hovedsakelig en tilleggsnæring. – Distriktene må satse på fremtidsrettet næring for å overleve. – Pelsdyrnæringen drives på samme måte i dag som for hundre år siden!
Om noen er for eller i mot pelsdyroppdrett er for undertegnede en nokså likegyldig sak. Pelsdyrnæringen avsluttes jevnt og trutt på grunn av svingende og dårlige priser, og ikke minst av at færre og færre vil jobbe med landbruk. Pelsdyrnæringen utvaskes ikke på grunn av forstå-seg påere som kjemper for at alle firbente vesen skal bli udødelige kosedyr. Marit Emilie Buseth burde heller skrive i sitt innlegg at hun misliker alt som har med pelsdyrhold å gjøre. Hun gjør det motsatte og pakker alt inn i elendige, feilaktige argumenter som hører best hjemme i fantasien! Det er svært smigrende av kanin-bok forfatter Buseth å mene at min tilbakemelding til henne burde være overfylt av medsigende forventninger. Spesielt siden det her omfatter en redaktør. Man bør ikke overdrive en redaktør, og ei heller en forfatters betydning i samfunnet. Om redaktøren i tillegg er en kjøttetende og matglad person, kan vedkommende være en smule uforutsigbar. Marit Emilie Buseth skriver i klagen til Pressens faglige utvalg (PFU) at redaktøren i Øksnesavisa er svært uprofesjonell! Det kan Buseth muligens ha litt rett i. Etter redaktørens mening er det litt tidlig, og i tillegg svært kjedelig, å kjenne likstivheten i 50-års alderen. Profesjonalliteten bør stå i stil til medvirkende innhold. Buseth ber også PFU sørge for at redaktøren i Øksnesavisa ikke får fortsette å fremme sine personlige meninger, og samtidig styre dagsordenen og debatten. Men unnskyld! Jeg har da bare svart på henvendelse fra min egen mail! Jeg lover også på tro og ære at jeg aldri vil finne på å legge meg etter dine kaniner, eller noen gang ha en tanke om å spise dem.
Dette er i følge Hjalmar en av mine venner i Øksnes
eventuelt også disse
Det er tydeligvis viktig for han å understreke at jeg er kaninbokforfatter, da det er nevnt i omtrent annehver setning. Det har forsåvidt ingenting med saken å gjøre. Han viser også til at nedgangen i pelsdyrfarmer har med svingninger å gjøre, noe jeg jo også nevnte i mitt innlegg. Mulig han ikke forstod hva konjuktursvingninger betød, og poenget mitt overser han jo glatt, at distriktene muligens bør satse på noe mere stabilt for å holde på både ungdommen og arbeidsplassene. At det kun er snakk om 7 farmer i nordland og 10 årsverk nevner han heller ikke. Det med likstivheten forstod jeg rett og slett ikke, og han avslutter også fint med å henvise til at han ikke vil spise mine kaniner, hva nå det har med distriktspolitikk å gjøre.
Jeg vil oppfordre Hjalmar til å trykke innlegget mitt, siden han klager så på det, samt hans svar til meg. Jeg er faktisk såpass rutineret at jeg ikke sender en klage til PFU på bakgrunn av å ikke bli publisert.
Siden han også tydeligvis synes det er barnslig å skrive en kaninbok kan jeg jo også fortelle han at den faktisk blir anbefalt av veterinærforeningen og også er egnet for veterinærer, som dessverre normalt sett ikke innehar nødvendig kunnskap om kaninens fysiologi og behandling av vanlige plager. Den handler ikke utelukkende om at kaniner er søte.
