Det er dessverre vanskelig å stenge resten av verden ute. Sykdommer vi hittil har vært forskånet fra kan plutselig påvises i Norge, med påfølgende behov for informasjon om smittevern og forebygging av utbrudd. Jeg vil i innlegget fortelle om den skumle virussykdommen RVHD ( også kalt VHD)

Hva er RVHD?

Viral heamorrhagic Disease, også kjent som Rabbit Calcivirus eller Rabbit (Viral) Haemorrhagic Disease, er en raskt innsettende og oftest dødelig sykdom hos kanin. Inkubasjonstiden er kort, 24-72 timer, døden inntreffer raskt og ofte har ikke kaninen vist noen tegn på sykdom før den ligger død. Kroppen kan være fri for ytre tegn, selv om det ofte renner blod fra nese, munn, anus og kjønnsorganer. Ved post mortem ser man nesten alltid betydelige indre blødninger, og da i hovedsak fra leveren. I land hvor viruset er vanlig og sørger for periodiske utbrudd, som UK,  bør alle kaniner vaksineres årlig.

RVHD1 og RVHD

En ny stamme av RVHD har blitt oppdaget på det Europeiske kontinentet den siste tiden. Det nye viruset kalles RVHD 2 ( Rabbit Viral Haemorrhagic Disease 2).  Man har i flere år vaksinert kaniner mot VHD i land hvor sykdommen har hatt utbrudd, men det har altså ikke vært nødvendig eller lovlig i Norge. Det er usikkert hvor effektiv den nåværende vaksinen er mot den nye virusvarianten, selv om den ser ut til å gi noe beskyttelse og derfor anbefales. Det jobbes kontinuerlig for å utvikle en ny vaksine mot den nye virusvarianten, som i løpet av de siste seks månedene også har blitt påvist i enkelttilfeller i England.

Foto: Anna Meredith, UK

Hvordan smitter RVHD?

Sykdommen smitter via insektsbitt, direkte kontakt med smittekilde, avføring eller ved at virus har blitt overført på klær, objekter, mat eller infisert tøy. Vi har heldigvis ikke villkaniner i Norge, men i land med villkaniner skal man i infiserte områder  ikke plukke inn gress eller gå inn til kaniner med sko eller tøy man har brukt utendørs.

Smittevern er svært avgjørende. Husk at du også kan føre med deg smitte om du har vært i kontakt med andre kaniner med smitten. Samlinger hvor flere kaniner er i nærheten av hverandre bør unngås ved utbrudd, som utstilling, hoppekonkurranser etc. Her kommer gjerne kaniner fra ulike deler av landet, og er svært uheldig med tanke på smittevern.

I England er det en stor bestand av villkaniner som er med på å spre smitten betraktelig, og det er flere rapporter om massedød ved utbrudd, da hos ulike oppdrett, utstillinger, hjelpesentere eller andre steder med mange kaniner. Årlig vaksine er anbefalt i UK.

Tidligere tilfeller av smitte i Norge

Sommeren 2014 ble flere kaniner på en gård rammet av RVHD2 i Lom i Norge. Jeg ble kontaktet av en fortvilt eier, som opplevde at mange av kaninene døde en etter en, alle med symtom på RVHD. RVHD2 ble påvist, og de gjenlevende kaninene ble avlivet og området desinfisert. Det viste seg tilstrekkelig for å unngå smittespredning i fjor, og Mattilsynet vil kun innføre vaksine om et eventuelt utbrudd skulle komme ut av kontroll.

Det skal sies at sykdommen i mange land er underrapportert, da de færreste nok gir beskjed til veterinær eller Mattilsynet ved plutselige dødsfall. RVHD kan derfor ha forårsaket tidlige dødsfall i landet uten at vi vet om det. Jeg håper imidlertid at alle som opplever lignende kontakter sin veterinær og melder fra. Det er svært viktig for å redusere eventuelle utbrudd.

Som forfatter av Den store kaninboka (2010) og Rabbit Behaviour, Healht and Care (2015) , samt leder av Norges Kaninforening, har jeg vært svært opptatt av denne sykdommen og vært bekymret for når vi vil få utbrudd i landet.

Hvordan kom smitten til Norge i 2014?

Det er ingen som vet hvordan viruset kom til  Norge. Viruset kan ha kommet via folk som reiser, mat eller andre varer som importeres, via insektsbitt osv. Familien som ble rammet i Lom hadde  verken vært på reise eller vært i kontakt med andre kaniner.

Det anbefales også å unngå import av kaninkjøtt, angoraull og kaninpels fra land med utbrudd.

Kan mennesker og andre kjæledyr smites?

Nei. Det er kun kaniner som får sykdommen. Mennesker og hunder kan bære viruset med seg på sko, klær hender,  labber etc, men de vil ikke få VHD.

Hvordan kan jeg unngå at mine kaniner blir smittet ved et utbrudd i nærheten?

Tenk forebygging!

Vaksine

I land med påvist RVHD anbefales det å vaksinere alle kaniner. Vi har ennå ikke vaksinen for RVHD 1 tilgjengelig i Norge, men den vil nok bli innført så raskt det eventuelt skulle bli nødvendig. Det er ikke utviklet en vaksine for RVHD 2, men det jobbes med dette i flere land.  Vaksinen for RVHD 1 sies uansett å gi en viss motstandsdyktighet og anbefales.

Smittevern

Smittevern er svært avgjørende. Husk at du også kan føre med deg smitte om du har vært i kontakt med andre kaniner med smitten.

Vask hender og skift klær og sko mellom stell av ulike kaniner.

Ha svært god hygiene der kaniner bor. Særlig der kaniner er oppstallet i bur er det viktig at hygienen er svært god. Skift ofte på dokasser.

Ikke bruk andre kaniners børster, seler etc

Kan man behandle kaniner som er smittet?

Uvaksinerte dyr som får smitten vil dessverre som oftest dø. Sykdommen utvikles såpass raskt og gir ofte ingen symptom før kaninen blir funnet død. Om de viser tegn kan det være at de får problemer med å puste, blødninger fra endetarm og nese, og opptil 90 % vil  dø innen 48 timer. Enkelte kaniner vil overleve, men vil allikevel være smittefarlige i opptil 42 dager.  Kaniner som er yngre enn 10-12 uker ser ikke ut til å bli smittet. Ingen vet hvorfor, men de ser altså ut til å klare seg.

Hva gjør jeg om min kanin dør av RVHD?

Tenk først og fremst smittevern!

Ikke oppsøk andre som også har kaniner. Ikke få besøk av andre som har kaniner.

Om din kanin dør hjemme bør den begraves så langt ned at den ikke graves opp av ville dyr.

Om kaninen dør hos en veterinær tar klinikken hånd om dette.

Ta uansett kontakt med Veterinær slik at kaninen kan undersøkes og dødsfallet rapporteres.

Historien om RVHD

RVHD dukket opp i Kina i 1984 og tok livet av millioner av domestiserte kaniner. I1995 dukket viruset opp I Australia, etter å ha vært begrenset til en liten øy utenfor kysten. Det er noe uklart om viruset spredde seg naturlig I landet eller om infeksjonen ble spredd i et forsøk på å kontrollere og bekjempe de ville kaninene på kontinentet.

Viruset er svært motstandsdyktig og har spredd seg over hele verden. RHVD ble påvist i Europa og Amerika i de påfølgende år, og kom til England i 1992. Det er periodiske utbrudd i store deler av verden.

Les mer om kaniner, helse og pleie i Den store kaninboka eller Den store kaninbog på dansk

Møt meg også på

mm

Read Full Post »

Jeg er åpenbart glad i kaniner, så hvorfor vil jeg begrense avl? Om man får kull på kaniner bidrar man nødvendigvis til en ytterligere produksjon av dyr det allerede er for mange av. En overpopulasjon av arten gjør at mange opplever å bli dumpet, glemt i bur i en garasje, eller levert inn til avlivning. Det er rett og slett flere kaniner enn det er gode hjem, og jeg og mange andre jobber hardt for å finne nye og gode hjem til hjemløse dyr. Det er ofte svært vanskelig å finne gode hjem til alle kaninungene, og da må man heller beholde dem selv, noe ikke alle er forberedt på. Det vil imidlertid alltid komme kull, enten tilsiktet eller som følge av et uhell, og jeg vil derfor skrive litt om hva man bør vite, hva man bør forberede seg på, samt hvordan man tar best vare på alle kaninene. Jeg vil også ta for meg pleie og stell av kaninunger som av en eller annen grunn ikke får melk fra moren sin.

Jeg innledet innlegget med et bilde av min kommende bok Rabbit Behaviour, Health and Care, hvor Melis er coverkanin. Hun ble funnet i en rundkjøring i Oslo for over fem år siden, og er en god representant for at tidligere forsømte eller forkastede dyr kan bli din neste kjæreste kanin.

Er du på utkikk etter en kanin anbefaler jeg å ta en kikk på på facebook, eller hos din lokale Dyrebeskyttelse.

Boforhold

Boforhold og øvrig utstyr bør være i orden. I tillegg til at kaninmor- og far må separeres i god tid før fødselen må det også tilrettelegges for en redeplass på stedet hunnen skal bo. Man vil se at moren napper av egen pels og bygger et reir i påvente av fødselen. Da gravide hunner vil beskytte reiret, vil hun gjerne oppføre seg mer aggressivt enn normalt. La henne være i fred og holde på med sitt i denne perioden.

Fra naturens side vil ikke kaninmor tilbringe noe særlig tid med ungene. Hun vil besøke dem en eller to ganger i døgnet, la dem die melk i fire-fem minutter, før hun forlater dem igjen. Det er derfor helt normalt at man ikke ser kaninmoren tilbringe tid med ungene. Kaninmor gjør dette for å forsvare ungene sine mot rovdyr. Hun ønsker ikke å tiltrekke oppmerksomhet til reiret. For å ta hensyn til denne instiktive atferden må man tilrettelegge boforholdene slik at hun slipper å være sammen med ungene sine hele tiden. La mor ha en reirkasse, men også muligheten til å gå ut og inn av denne som hun vil. Plassen utenfor reirkassen må også være stor nok til at hun faktisk kan forlate ungene. La gjerne et eventuelt bur stå åpent slik at mor kan gå fritt i rommet, eller lag binger som vist på bildet. Mor kan forlate bingen, og ungene kan herje omkring på et kontrollert område når de etterhvert kryper ut av redet.

Etter et par uker vil ungene røre seg mer og mer og kave omkring i reiret. De vil våge sge utenfor , og det er da viktig at de får rom nok til å tøyse, trene og øve seg på å være kanin. Bildene av kaninen med denne bingen ble funnet ute i skogen og reddet inn av Dyrebeskyttelsen for ett år siden. Allerede dagen etter fødte hun et kull med unger, og den fine bingen er i fosterhjemmet hvor hun ble boende med kullet sitt.

Far kan gjøre mor gravid igjen umiddelbart etter fødsel. Om man får et uventet kull må man derfor fjerne far før fødsel eller så raskt som mulig. Ellers kan man vente seg et nytt kull igjen etter omlag  30 dager. 

Litt lort og rot må man regne med. 

Kaninmor er som regel en god mor. En mor som enten dreper,skader eller neglisjerer ungene sine er  stresset, gjerne som følge av lite tilfredsstillende boforhold, stress som følge av flytting, manglende mulighet til å fjerne seg fra ungene, eller nærhet til andre hunner, til tross for at de blir holdt i separate bur.  En mor vil også normalt sett gi ungene nok melk og næring, men i tilfeller hvor hun ikke klarer dette, eller når mor er død, er det viktig å vite hva man skal gjøre for å redde ungene.

Pleie av kaninunger som ikke får melk av mor

Kaninungene må få i seg nok melk. I Norge har vi Vikingmelk som er fint å gi. Det får man kjøpt på vanlige matbutikker. Sørg for å gi kaninungene så mye de vil slurpe i seg 4-5 ganger i døgnet. Husk at melken skal være kroppstemperert. Har man ikke Vikingmelk tilgjengelig kan man blande ut litt vanlig fløte med vann, men få tak i Vikingmelk. Geitemelk er også et alternativ.

Når man gir melk til kaninunger er det viktig å ikke tvinge det i dem. Bruk en pipette og la dem drikke så mye de ønsker.

Melken til kaninmor er langt mer næringsrik enn det vi kan gi, så det er også derfor det er nødvendig å gi dette opptil 4-5 ganger i døgnet.

Kaniner er laktoseintolerante, men når ungene fremdeles er så unge at de drikker melk fra mor tåler de dette. Det er først når de vokser til at laktosen i meieriprodukter blir skadelig.

Jeg har fått vite at enkelte veterinærer har gitt råd om å gi sukkerlake i slike situasjoner. Det skal man naturligvis ikke gjøre. Kaniner har en fordøyelse som gjør at den ikke tåler sukker, det er derfor man skal begrense sukkerholdig mat som frukt etc, og en kaninunge som ikke engang er ferdig utviklet er langt mer sensibel enn en voksen kanin. En overdose med sukkelake vil mest trolig ta kverken på kaninungen.

Om ungene

Kaniner blir født uten pels. De er også døve og blinde og vil ligge i en klump sammen med sine søsken. De holder seg gode og varme i reiret. Sjekk etter om alle er i live og fjern eventuelt døde unger. Om en av ungene faller ut av reiret løfter du den forsiktig tilbake igjen. De utvikler raskt pels, og når de er omlag ti dager gamle, åpner de øynene. Fra de er ti dager gamle bør man også begynne å sosialisere dem noe mer, håndtere dem og la dem bli vant til å omgås mennesker. Det beste man kan gjøre for å få trygge og fine kaniner er å la dem være en del av dagliglivet. La dem herje omring, danse og utforske. Vær imidlertid klar over at det blir en del rot og arbeid med mange kaninunger.

Hva spiser ungene?

Kaninungene lever på morens melk de første uene. Når kaninene er om lag tre uker gamle, vil de begynne å spise annen mat i tillegg. Det er viktig at de alltid har tilgang på høy, samt en fiberrik pelletstype beregnet for unge kaniner. Oxbow og Burgess har gode merker spesielt beregnet på unge dyr i vekst. Mor kan også spise ungdyrpellets når hun dier og skal få kreftene tilbake. Det tar på å få barn.

Hvor lenge skal barn være med mor?

Kaninunger bør få være med mor og søsken iallefall til de er 8 uker gamle, gjerne mer. Tidligere råd om å fjerne unger fra familien når de 5-6 uker er uheldig for kaninenes helse og sosiale utvikling og frarådes på det sterkeste. Optiamalt bør også ungene flytte videre parvis, eller til en annen kanin de skal bondes med.

Om kaninene har gode boforhold kan de bo sammen så lenge det er behov for det, så lenge man  passer på å kastrere i tide. Man bør dobbeltsjekke kjønnene i 10-11 ukers alder, da det er lett å ta feil når man kjønnsbestemmer unge kaniner. På grunn av tidlig kjønnsmodning av guttene, må moren bli kastrert når ungene er 11-12 uker, eller guttene kastreres og separeres fra mor inntil dette er gjort. Jentene blir kjønnsmodne noe senere enn gutta, men man må sikre seg at de ikke er sammen med ukastrerte gutter etter at de er 15-16 uker gamle.

Sørg for kastrering av gutter når de er 11-12 uker, og jenter når de er 4-5 måneder. Da trenger de ikke separeres.

Dette var litt kort om kaninunger og kull. Jeg håper det var til nytte. Les mer i Den store kaninboka og den kommende Rabbit Behaviour, Healt and Care. Den store kaninboka kan bestilles på norsk her og dansk her.  Se forøvrig innlegget om grunnleggende kaninkunnskap her.

gjhg

Read Full Post »