Feeds:
Posts
Comments

IMG_1544

Dyr bør få tilsvarende mat som de ville spist i naturen. En kanins diett ville ideellt bestå av ulike gresstyper, høysorter, urter og blader, noe som også gjelder chinchilla, degus og marsvin. Siden de fleste ikke har ubegrensede mengder jorder og åkre å høste mat fra daglig, er det ikke realistisk å tro man kan tilby kaninene alt de trenger ved å gi dem høy. Dette skal imdlertid alltid være hovedmaten til kaninen, og tilleggsmat, som pellets, skal kun gis i små porsjoner for å dekke dagsbehovet for mineraler og vitaminer. Les mer utfyllende om kaniners kosthold og anbefalte pelletsmerker her

I stedet for å gi godbiter med sukker og stivelse, vil kaninens fordøyelse sette mer pris på et utvalg ulike høytyper og urter som spennende variasjon i kosten. I tillegg til det daglige hovedhøyet anbefaler jeg derfor å daglig blande inn litt av de ulike typene til To gode naboer, eller lignende typer om du har det tilgjengelig. Mine forsøkskaniner Harald, Melis og Even har naturligvis testet ut posene til To gode naboer, og her kan dere se at det faller i smak. De nærmest kaster seg over høyhekken når jeg fyller på med nytt høy. Havrehøyet er spesielt populært her i huset.

NB. Dette er ikke sponset reklame. Jeg gir kun råd etter hva som er gunstig for kaninene. Det samme gjelder når jeg anbefaler pelletsmerker.

10628562_10152630040520339_5090206377470225755_n

To gode naboer er en høyprodusent som leverer norsk kvalitetshøy. I tillegg til det daglige hovedhøyet har de nå også utviklet seks sorter tilleggshøy. Timoteihøy, alfalfahøy¨, kosehøy, urtehøy, engrapphøy og havrehøy.

¨Alfalfahøy kan på grunn av høyt kalsiuminnhold kun gis i små mengder til voksne kaniner. Et høyt kalsiuminnhold fører til nyreproblemer. Det er imidlertid fint å friste syke kaniner som ikke spiser med, da det er svært smakfullt og populært. Ellers bør det hovedsaklig gis til unge kaniner som snask i tillegg til vanlig høy.

10653420_10152630039860339_5668571282387374697_n

Havrehøyet er utrolig populært her i huset. Kaninene går nærmest bananas når jeg fyller på med høyet.

10456077_10152630040190339_4014922416912840744_n

Les mer om helse og kosthold i Den store kaninboka på norsk eller dansk

´´´´8+collage

´´´+++collage

For fem år siden ble Melis funnet i en rundkjøring på Tveita i Oslo. Hun var livredd, mager og skitten. Den underernærte kaninen manglet  muskler som følge av et stillesittende liv, var underutviklet og stiv i kroppen. I tillegg hadde hun livmorkreft. De som skulle være glade i henne og passe på henne hadde sviktet. Hun hadde ikke blitt tatt vare på, og nå hadde de til slutt dumpet henne. De hadde antagelig hatt henne i minst fire år, satt henne fra seg og kjørt videre. 

I dag er Melis covergirl på min nye bok Rabbit Behaviour, Health and Care, for hun flyttet jo naturligvis hjem til meg og mine to kaniner etter at jeg møtte henne den dagen hun ble reddet av Dyrebeskyttelsen. Hun ble kastrert, livmorkreften hadde heldigvis ikke spredd seg og hun ble frisk. Hun spiste og fant sin idealvekt og trente opp kroppen sin ved å gå fritt omkring i leiligheten. Hun viste seg å være svært omsorgsfull og glad. Hun koste seg med sine to kaninvenner og løp snart omkring i full fart. Melis fikk en ny sjanse. Hun fikk livet på nytt. Hun er også min lille, store kjærlighet. 

Årene med Melis har vært fantastiske. Jeg kunne ikke drømt om et bedre familiedyr og en kjærere venn, og jeg håper historien hennes kan være med på å inspirere andre til å adoptere en voksen omplasseringskanin. Melis sin historie er dessverre ikke unik. En overpopulasjon av arten gjør at mange opplever å bli dumpet, glemt i et bur i en garasje eller levert inn til avlivning. Det er rett og slett flere kaniner enn gode hjem, og jeg og mange andre jobber hardt for å finne nye hjem til hjemløse dyr. Jeg har nær kontakt med Dyreværnet i Danmark, som også sliter med de samme utfordringene, og jeg vil i dette innlegget vie plass til noen nydelige kaningutter de har reddet fra dårlige forhold, men som nå venter på gode familier.

Kaninene bor på internatet til Dyreværnet i Rødovre. Les om dem her og ta kontakt med Dyreværnet om du ønsker deg en ny venn. Kanskje du kan besøke dem? Her kan du lese mer om dem. Teksten om de ulike kaninene er på dansk og er skrevet av min venn og flinke kaninpasser Nanna Gjerding. Hun kan du også møte om du reiser til Dyreværnet.

10384483_10203378326113717_5003331895049658697_n

Smukke og nysgerrige Bonzo, som så gerne vil have kontakt. Han mangler bare en lille smule for at blive helt tryg, så vil han uden tvivl blive samme kærlige kælegris som nogen af de andre allerede er. Bonzo nyder uden bekymring at blive håndfordret med mælkebøtteblade – det er ren kanin-slik.

10576931_10203378325953713_4626170797240645738_n

Balder er lige som Bonzo og meget nysgerrig og sød. Han vil meget gerne håndfordres og strækker sig gerne lagt efter lækkert bladgrønt. Uden tvivl vil han også vise sig at blive en stor kælen dreng, som vil være en kærlig ejer meget hengiven.

10647078_10203378326073716_3276369361521118782_n

Banjo er så skøn og smuk – lige som Bonzo er han liiiige ved at være 100 % tillidsfuldt, så man bare kan nusse løs med ham. En kærlig ejer, med kaninforståelse vil i løbet af nul komma fem få kælepotten frem i denne smukke dreng

 

10628335_10203378325833710_4269066648470652848_n

Fuldstændig samme blide og dejlige temperament som Bondo. Han elsker kos. Der er altid mange skønne kaniner og andre dyr hos Dyreværnet, men det er ikke så tit at der er nogen der rammer mig så hårdt i hjertet som Benzi og Bondo har gjort. Heldige den familie der får denne skønhed som kælepotte i deres hjem….. allerhelst fritgående !!

 

1926639_10203378325913712_5553858981019966263_n

Bondo har stjålet mit hjerte . Jeg ville elske at give ham og Benzi et hjem her hos mig – men da Sofus og Fiona allerede er konge og dronning og ikke vil dele deres kongerige med andre, må jeg bare drømme om, at nogen vil give ham det samme liv og overflod af kærlighed, som han ville få her. Han er så sød og rolig. En rigtig kælepotte, der bare ligger helt stille og nyder kos – gerne i timevis

Skjermbilde 2014-03-03 kl. 10.56.17

Les og lær alt om kaniner og hvordan du kan gi dem et godt liv i Den store kaninbog. Jeg er så glad for å endelig kunne tilby den på dansk og dermed være med på å spre bedre informasjon i Danmark også. Boka kan f.eks bestilles her

Les også min generelle kaninguide

Vil du gi en kanin du har fra før en ny venn må du også først lese om sosiale kaniner i boka eller i dette innlegget.

Bli også med i den aktive facebookgruppa til Den store kaninboka. Det er mange dansker som er med, og jeg har til og med en dansk moderator på laget.

Her er Melis i dag

10250330_10152570821645339_738206506582495286_n

 

1097971_10151774126775339_1559883387_n-1 

 

Skjermbilde 2014-08-23 kl. 15.39.31

 

 

Skjermbilde 2014-08-21 kl. 21.03.17

Det er nå mistanke om at det er et utbrudd av Myxomatose, også kalt kaninpest i Skåne i Sverige. Det har blitt funnet døde eller døende villkaniner med typiske symptom, og folk som oppdager lignende kaniner  bes kontakte Statens veterinærmedisinske anstalt. Det er ikke påvist smitte hos tamkaniner ennå, men det kan være lurt å være kjent med sykdommen og vite hva man kan gjøre. Både Sverige og Danmark har hatt utbrudd av Myxomatose tidligere, mens Norge foreløpig er forskånet. Vaksinasjon er derfor verken tilgjengelig eller lovlig i Norge, mens det anbefales i land hvor virusinfeksjonen er kjent. 

Jeg minner om at man ikke bør ta med kaniner fra andre land inn til Norge. Vi har heldigvis ikke villkaniner som er med på å spre smitten, og jeg håper vi kan unngå den også i fremtiden.

Hva er Myxomatose/kaninpest?

Myxomatose er en alvorlig virusinfeksjon som har jevnlige utbrudd med noen års mellomrom. Sykdommen er svært karakteristisk, hvor man typisk symptomer som rennende, oppsvulmede og sammenklistrede øyne, oppsvulmede lepper og genetalier og kraftig puss fra nese og øyne. I tillegg kommer feber depresjon, problemer med å spise og puste og irritert og hoven hud, særlig rundt hodet. Om kaninen ikke er vaksinert, vil sykdommen som oftest være dødelig.

Hos villkaniner er det typisk at de tas av rovdyr  på dette stadiet, siden de blir blinde og uten i stand til å lukte. Mange svimer også ut i veien og blir påkjørt eller avlivet av folk som finner dem. 

Kan mennesker og andre dyr smittes?

Nei. Det er kun kaniner som smittes.

Kan kaniner pleies og bli friske?

Uvaksinerte dyr vil i 99% av tilfellene dø. En vaksine vil kunne dempe symptomene eller forhindre helt at dyr blir syke. Pleie av  syke dyr innebærer å få i dem væske og næring. Man bør også lindre plagene ved å rense øyne, munn og nese for ubehagelig puss. Det er også anbefalt å la kaninen bo i varme omgivelser, da viruset ser ut til å klare seg best i noe lavere temperaturer.

Dessverre er sykdommen som oftest dødelig, og man bør vurdere hvorvidt kaninen har noen sjanser til å klrae seg, eller om den bør få slippe å lide seg gjennom en forferdelig slutt.

IMG_0603

Her tar jeg bilder av en britisk villkanin som har dødd av Myxomatose. Jeg var på kurs i England for et par år siden, og Richard Saunders viser meg her de typiske symptomene som gjenklistrede øyne og oppsvulmede ører.

IMG_0598

Hvordan unngår jeg at mine kaniner blir smittet?

Tenk forebygging!

Vaksine
I land med Myxomatose anbefales det å vaksinere kaniner i områder med utbrudd.

Smittevern
Smittevern er svært avgjørende. Husk at du også kan føre med deg smitte om du har vært i kontakt med andre kaniner med smitten.

Vask hender og skift klær og sko mellom stell av ulike kaniner.

Ha svært god hygiene der kaniner bor. Særlig der kaniner er oppstallet i bur er det viktig at hygienen er svært god. Skift ofte på dokasser.

Ikke bruk andre kaniners børster, seler etc

Og jeg gjentar: Ikke ta med kaniner fra Sverige og Danmark inn til Norge! 

Les mer om kaniners helse i Den store kaninboka. Her kan du også bestille den på dansk

10388105_10152415514920339_8569237569665938510_n

´´´´8+collage


IMG_1544

Hva skal kaninen spise?

De fleste sykdommer og lidelser kaniner pådrar seg er forårsaket av et feilaktig kosthold og dårlige boforhold. Det er derfor viktig å sette seg inn hva kaninen tåler og har behov for.

Kaniner har en fordøyelse som er utviklet for å nyttiggjøre seg næringsfattig og fiberrik plantekost. Hele fysikken er tilpasset et gressbasert kosthold, og din kanin er følgelig også avhengig av en diett hvor høy og gress er hovedbestanddelen. Som forfatter av Den store kaninboka og Rabbit Behaviour, Health and Care vil jeg i dette innlegget også informere om en et godt og sunt kaninkosthold.

 

 

444collage

 

Høy

Høy er hovedmaten til kaniner. 85-90 % av kostholdet skal bestå av høy og gress. Dette er hovedmaten og tilsvarer normalt sett kaninens egen kroppsstørrelse. Om kaninen ikke spiser tilstrekkelig høy vil dette på sikt føre til alvorlige og smertefulle tannproblemer, da det kun er gjennom å tygge høy kaninens alltid voksende tenner slipes ned.

Les er om tenner, tyggebevegelser og behandling i innlegget Tenner, tannsjekk og behandling

 

1234122collage

Pellets

Som et supplement bør man gi en mager og fiberrik pellets for å dekke kaninens mineral- og vitaminbehov. Veiledende mengde er 20-25 gram pr kg kroppsvekt, noe som normalt sett utgjør et par spiseskjeer daglig.

For å vite at du velger en god pellets kan du vurdere ingredienser og næringsinnholdet i maten. Pelletsen må i hovedsak være gressbasert og ha følgende verdier:

Fiber: minst 22% ( jo høyere jo bedre)

Protein:12-14 %

Fett 1-4 %

Kalsium 0.6-1%

Eksempler på gode merker er Oxbow, Supreme Science, Burgess Excel og Beaphar Nature (jeg understreker at jeg mener Beaphar Nature og ikke noen av de andre typene de selger)

Les og lær om fordøyelse i Den store kaninboka

dscn1660

 

Grønt

I tillegg til høy og pellets bør kaninen få en daglig porsjon med grønn bladsalat. Grønnsaker med mye sukker og stivelse bør begrenses, og man bør derfor også være forsiktig med gulrot. De fleste gir dette i god tro, men det er nok mest på grunn av tegneserier hvor kaninene alltid spiser mengder. På grunn av en hurtig fordøyelse er det imidlertid ikke i stand til å bryte ned stivelse og sukker, og gulrøtter bør derfor kun gis i små mengder, et par cm av og til. Mye sukkerholdig mat, frukt og grønt inkludert, kan føre til alvorige fordøyelsesproblemer.

NB: Kaniner tåler ikke hurtige endringer i kostholdet, så all mat må introduseres forsiktig over tid. Dette gjelder også gress.

 

Kaniner skal ikke spise

Kaniner skal aldri ha gnagerblandinger eller mix med frø, korn, nøtter, mais etc. Kaniner er ikke gnagere og tåler heller ikke alt fettet, sukkeret og stivelsen som er i tilsvarende fòrblandinger. Nylige studier viser også at blandingene ikke bare fører til alvorlig overvekt og fordøyelseslidelser, men også alvorlige tannproblemer.

Les mer om studiet og hvorfor gnagerblandinger er NEi-mat i innlegget som forklarer hvordan et Vitenskapelig studie viser at gnagerblanding er skadelig.

 

Kaniner er laktoseintolerante og skal ikke spise noe som inneholder meieriprodukter, som youghurtdrops.

Kaniner skal heller aldri spise brød, potet, linser, bønner, kjeks, kaker, korn og frø.

 

Giftig: Løk, rabarbra, stilk og blader på tomat, kjerner og steiner i frukt, avokado og sjokolade.

 

aaaaaaa

Les også mer om kaniner i dette innlegget som er en Generell kaninguide og i Den store kaninboka på norsk og Den store kaninbog på dansk.

 

10388105_10152415514920339_8569237569665938510_n

10295787_10152415513755339_584969379712431003_n

 

 

Skjermbilde 2013-05-12 kl. 22.20.40

Kaniner i varmen

IMG_1430

 

Det er viktig å beskytte kaninene mot ekstreme temperaturer, både mot hete på sommeren og kulde på vinteren. Vi har ikke ville kaniner i Norge, men der det finnes ville kaniner lever de i underjordiske tunneller, hvor de ikke utsettes for veldige temperaturendringer. På sommeren holder det seg relativt kjølig i hulene, mens det om vinteren holdes tilstrekkelig varmt og lunt. På denne måten er kaninen tilpasningsdyktig til årstidene.

Problemet kommer imidlertid når vi tar kaninen ut av deres naturlige element og oppbevarer dem i bur. Buret er over bakkeplan og gjør at kaninen utsettes for all slags vær og temperatur, noe de i naturen ville ha søkt tilflukt for. Det er derfor vårt ansvar å sørge for at kaninene har det best mulig. I Norge er det for eksempel problemer knyttet til det å ha kaniner ute hele året på grunn av harde og iskalde vintre, mens det på sommeren også kan være hetebølger med påfølgende utfordringer. Jeg vil i dette innlegget ta for meg sommervarmen og gi noen tips om hva man kan gjøre for å passe på kaninene. Les mer utfyllende om kaniner i Den store kaninboka eller Den store kaninbog (dansk)

 

bookfront-1

 

Kaniner har ikke svettekjertler i huden, annet enn noen få på leppene, og kan følgelig ikke svette. De kan heller ikke pese som en hund, siden de puster gjennom nesen. Kaniner er derfor svært utsatte for heteslag ved høye temperaturer og i direkte sollys. Man må derfor alltid sørge for at kaninene har tilgang til skygge og svale områder. Arten tolerer ikke svært høye temperaturer og skal aldri være innestengt i bur som er utsatt for direkte sollys. Det er svært viktig at de alltid har muligheten til å komme seg unna til kjøligere områder.

 

Charlotte og Stein har et åpent bur som base i en større luftegård. Å ha kaninhus som er hevet over bakken gir fin skygge og populære tilholdssted.

DSC_0015_edited-1

 

I land hvor temperaturene ofte blir svært høye bør kaninene flytte inn i sommerhalvåret ettersom det gjerne er ventilering  og kjøligere innendørs. Dette kan også gjelde våre nordiske kaniner når vi har hetebølger, som i skrivende stund. Mine kaniner foretrekker å ligge innendørs, da det er både luftigere og kjøligere enn ute på verandaen. Er det svært varmt inne kan man vurdere blendingsgardiner i vinduer med direkte sollys, ha dørerene inne i boligen åpne og lufte mer enn normalt, og  ha en vifte i rom med svært stille og varm luft. Kaniner tåler ikke mye trekk, men det er bedre med litt gjennomlufting og fart på lufta enn heteslag.

Kaniner med lang og tykk pels bør også friseres noe. Tenk på hvor godt det er å klippe seg kortere på håret og ta av en genser på sommeren. Det gjelder også for din kanin.

 

Pika koser seg inne i Canada og har funnet frem til ventilasjonsluka som avgir frisk og kjølig luft.

Skjermbilde 2014-07-10 kl. 14.32.00

 

Fryseelementer eller flasker med vann kan oppbevares i fryseren og legges ut til kaniner på hete dager. Pakk de frosne elementene eller vannflaskene inn i håndklær, og legg dem inntil en varm kanin. Husk at drikkevannet også fort blir varmt og må skiftes oftere enn normalt. Vær også oppmerksom på at kaniner kan drikke mer i varmen.

Berta og Mikhail Gorbatjov koser seg på en boks fylt med frosne fryseelementer i basen sin.

10482584_10152136913052703_8086055443160226215_n

Foto: Trine Lund Christiansen, DK

Heteslag

Symptomer på heteslag kan være hurtig åndedrett eller at kaninen gisper etter pusten, anoreksi, blålige eller gråe lepper, og en generelt utmattet og varm kanin. Om man mistenker at kaninen er rammet av heteslag, må man pakke kaninen inn i et håndkle som er fuktet med kaldt vann. Håndkleet skal ikke være så vått at det drypper, men kun være fuktig og kjølig. Legg eventuelt også håndkleer i fryseren. Man skal aldri dynke en varm kanin i vann, da det kan fremprovosere et sjokk. Ørene er også kaninens termostat og skal heller ikke kjøles ned da det kan forstyrre hele kaninens varmeregulering.

Avføring og ren rumpe

I varme perioder må man undersøke kaninens bakpart daglig, dette for å forhindre utviklingen av mulig fluelarveangrep. Tilløp til fuktig avføring må fjernes med det samme og man må ved  et godt høybasert kosthold, sørge for at kaninen alltid har en sunn og normal avføring.  Lortekulene skal alltid være tørre og fine, og blindtarmslorten skal spises direkte fra anus og ikke ligge synlig tilbake. Man må også være påpasselig med at kaninen ikke bor på fuktig og skittent underlag. Skift i dokassen daglig, og sørg for å opprettholde et rent og tørt miljø

Les mer om fluelarveangrep og hva kaninen skal spise her. Dårlig avføring er som regel forårsaket av et feilaktig kosthold. Les også min generelle Kaninguide

Møt meg og andre kaninentusiaster på facebookgruppa til Den store kaninboka

 

1234122collage

 

 

 

 

 

10527467_10154284432290004_1015714969382574016_n

 

 

 

 

 

 

10431472_716436638423320_1805655758242743437_n

 

Dyrebeskyttelsen får stadige henvendelser om kaniner som er funnet på boligfelt og rasteplasser, i rundkjøringer og parkeringshus, i gjenklistrede pappesker eller rett og slett i søpla. Kaniner hører ikke hjemme verken på bensinstasjoner eller i norsk fauna, så uten hjelp vil disse kaninene ikke klare seg. Mange klarer seg heller ikke, som denne lille familien som ble funnet utenfor Statoil Åsedalen i Sandnes i går. Ungene ble funnet rett på bakken og var naturligvis svært kalde. De tre ungene døde til tross for god innsats fra de ansatte på stasjonen og fosterhjemmet som hentet dem.

Norsk lov pålegger alle å gi sine tamdyr forsvarlig stell og pleie. Det er forbudt å dumpe kaniner og andre domestiserte dyr, uavhengig om dette gjøres på rasteplasser, i skogen eller på togstasjonen.

Som forfatter av Den store kaninboka har jeg et godt og landsdekkende kaninmiljø på facebookgruppa til boka   Jeg mottar stadig vekk meldinger om kaniner som blir funnet forlatt og forkastet over hele landet, og til tross for årlige mediaoppslag om problematikken ser det dessverre ut til at ansvarsfraskrivelsen øker og kjærligheten til egne dyr blir mindre og mindre år for år. Spesielt rundt ferietider har Dyrebeskyttelsen og andre hjelpeorganisasjoner sprengt kapasitet.

Jeg har også mange dansker med på gruppa til boka, og får meldinger om at Danmark har det samme problemet. Dyreværnet og internater har ikke kapasitet til å ta inn flere dyr, og det oppfordres derfor å melde seg som pleiefamilie, slik at flere dyr kan få hjelp.

 

logo_footer

Og til dere som dumper dyr: Det er ikke nødvendigvis noen som kan rydde opp etter dere. Vær voksen og ta ansvar for dyr du har tatt til deg. 

Se min guide for pass av kanin i ferien

Har du kanin og vil ha god kunnskap om hvordan du gir dem tilfredsstillende og fine liv? Ta en kikk på denne guiden jeg har laget, samt les

Den store kaninboka  på norsk eller Den store kanibog på dansk. Se også min kommende  Rabbit Behaviour, Health and Care (høsten 2014)

 

 

´´´´8+collage

Her er nok en frøken som ble funnet  i  Oslo i går.

10514528_10152104445207282_6001508986498011610_n

 

 

 

 

 

 

´´´´8+collage

Det er dessverre vanskelig å stenge resten av verden ute. Sykdommer vi hittil har vært forskånet fra kan plutselig påvises i Norge, med påfølgende behov for informasjon om smittevern og forebygging av utbrudd. Nå er det dessverre blitt bekreftet at flere dødsfall på kaniner i Lom tidligere i sommer var forårsaket av RVHD2, også kalt VHD. Jeg vil fortelle litt om hva RVHD er, hvordan man beskytter kaninene sine om det blir utbrudd og hva man skal gjøre om man rammes. Jeg understreker at det ikke er noen grunn til panikk. Utbruddet er så vidt vi vet begrenset, og jeg vil holde dere oppdaterte om det skjer noen endringer. Jeg synes allikevel det er ansvarlig og på sin plass å informere om sykdommen på nåværende tidspunkt.

Jeg vil i innlegget kun bruke betegnelsen RVHD

Hva er RVHD?

Viral heamorrhagic Disease, også kjent som Rabbit Calcivirus eller Rabbit (Viral) Haemorrhagic Disease, er en raskt innsettende og oftest dødelig sykdom hos kanin. Inkubasjonstiden er kort, 24-72 timer, døden inntreffer raskt og ofte har ikke kaninen vist noen tegn på sykdom før den ligger død. Kroppen kan være fri for ytre tegn, selv om det ofte renner blod fra nese, munn, anus og kjønnsorganer. Ved post mortem ser man nesten alltid betydelige indre blødninger, og da i hovedsak fra leveren. I land hvor viruset er vanlig og sørger for periodiske utbrudd, som UK,  bør alle kaniner vaksineres årlig.

 

RVHD 1 og RVHD 2

En ny stamme av RVHD har blitt oppdaget på det Europeiske kontinentet den siste tiden. Det nye viruset kalles RVHD 2 ( Rabbit Viral Haemorrhagic Disease 2).  Man har i flere år vaksinert kaniner mot VHD i land hvor sykdommen har hatt utbrudd, men det har altså ikke vært nødvendig eller lovlig i Norge. Det er usikkert hvor effektiv den nåværende vaksinen er mot den nye virusvarianten, selv om den ser ut til å gi noe beskyttelse og derfor anbefales. Det jobbes kontinuerlig for å utvikle en ny vaksine mot den nye virusvarianten, som i løpet av de siste seks månedene også har blitt påvist i enkelttilfeller i England.

 

RVHD 2 påvist i Norge

Som nevnt er det dessverre påvist at dødsfallet til flere kaniner på en gård i Lom var forårsaket av RVHD2. Det skal sies at sykdommen i mange land er underrapportert, da de færreste nok gir beskjed til veterinær eller Mattilsynet ved plutselige dødsfall. RVHD kan derfor ha forårsaket tidlige dødsfall i landet uten at vi vet om det. Jeg håper imidlertid at alle som opplever lignende kontakter sin veterinær og melder fra. Det er svært viktig for å redusere eventuelle utbrudd.

Som forfatter av Den store kaninboka (2010) og den kommende Rabbit Behaviour, Healht and Care (2014) , samt leder av Norges Kaninforening, har jeg vært svært opptatt av denne sykdommen og vært bekymret for når vi vil få denne påvist her i landet. Tidligere i sommer ble jeg kontaktet av eier av flere  kaniner som plutselig ble funnet døde med blod rennende ut av nese og munn. Vi mistenkte RVHD og kaninene ble sendt til laboratorium for undersøkelse. Resultatene er nå klare og  Mattilsynet bekrefter at  det ble påvist RVHD2.

Om smitten sprer seg og blir vanlig, som i UK, vil man jobbe for å få en beskyttende vaksine tilgjengelig i landet. Mattilsynet ønsker naturligvis at den norske kaninpopulasjonen skal forskånes fra sykdommen, men sier at det ikke er aktuelt å innføre vaksinering av norske kaniner på nåværende tidspunktet. Etter råd fra Veterinærinstituttet mener de at avlivning av resten av eierens kaniner i Lom og desinfeksjon av det rammede området er tilstrekkelig. De vil først sette i gang med vaksinering om smittespredningen kommer ut av kontroll, noe vi jo håper ikke skjer.

 

Unknown

Foto: Anna Meredith, UK

Hvordan smitter RVHD?

Sykdommen smitter via insektsbitt, direkte kontakt med smittekilde, avføring eller ved at virus har blitt overført på klær, objekter, mat eller infisert tøy. Vi har heldigvis ikke villkaniner i Norge, men i land med villkaniner skal man i infiserte områder  ikke plukke inn gress eller gå inn til kaniner med sko eller tøy man har brukt utendørs.

Smittevern er svært avgjørende. Husk at du også kan føre med deg smitte om du har vært i kontakt med andre kaniner med smitten. Samlinger hvor flere kaniner er i nærheten av hverandre bør unngås ved utbrudd, som utstilling, hoppekonkurranser etc. Her kommer gjerne kaniner fra ulike deler av landet, og er svært uheldig med tanke på smittevern.

I England er det en stor bestand av villkaniner som er med på å spre smitten betraktelig, og det er flere rapporter om massedød ved utbrudd, da hos ulike oppdrett, utstillinger, hjelpesentere eller andre steder med mange kaniner. Årlig vaksine er anbefalt i UK.

Hvordan kom smitten til Norge?

Det er ingen som vet hvordan viruset kom til  Norge. Viruset kan ha kommet via folk som reiser, mat eller andre varer som importeres, via insektsbitt osv. Familien som ble rammet i Lom har  verken vært på reise eller vært i kontakt med andre kaniner. Jeg håper Mattilsynet gjør en grundig jobb ved å undersøke hvor smitten kommer fra og om flere kaniner faktisk er berørt.

Det anbefales også å unngå import av kaninkjøtt, angoraull og kaninpels fra land med utbrudd.

Kan mennesker og andre kjæledyr smittes?

Nei. Det er kun kaniner som får sykdommen. Mennesker og hunder kan bære viruset med seg på sko, klær hender,  labber etc, men de vil ikke få VHD.

 

Hvordan kan jeg unngå at mine kaniner blir smittet ved utbrudd?

Tenk forebygging!

Vaksine

I land med påvist RVHD anbefales det å vaksinere alle kaniner. Vi har ennå ikke vaksinen for RVHD 1 tilgjengelig i Norge, men den vil nok bli innført så raskt det eventuelt skulle bli nødvendig. Det er ikke utviklet en vaksine for RVHD 2, men det jobbes med dette i flere land.  Vaksinen for RVHD 1 sies uansett å gi en viss motstandsdyktighet og anbefales.

 

Smittevern

Smittevern er svært avgjørende. Husk at du også kan føre med deg smitte om du har vært i kontakt med andre kaniner med smitten.

Vask hender og skift klær og sko mellom stell av ulike kaniner.

Ha svært god hygiene der kaniner bor. Særlig der kaniner er oppstallet i bur er det viktig at hygienen er svært god. Skift ofte på dokasser.

Ikke bruk andre kaniners børster, seler etc

 

rhd1

Kan man behandle kaniner som er smittet?

Uvaksinerte dyr som får smitten vil dessverre som oftest dø. Sykdommen utvikles såpass raskt og gir ofte ingen symptom før kaninen blir funnet død. Om de viser tegn kan det være at de får problemer med å puste, blødninger fra endetarm og nese, og opptil 90 % vil  dø innen 48 timer. Enkelte kaniner vil overleve, men vil allikevel være smittefarlige i opptil 42 dager.  Kaniner som er yngre enn 10-12 uker ser ikke ut til å bli smittet. Ingen vet hvorfor, men de ser altså ut til å klare seg.

Hva gjør jeg om min kanin dør av RVHD?

Tenk først og fremst smittevern!

Ikke oppsøk andre som også har kaniner. Ikke få besøk av andre som har kaniner.

Om din kanin dør hjemme bør den begraves så langt ned at den ikke graves opp av ville dyr.

Om kaninen dør hos en veterinær tar klinikken hånd om dette.

Ta uansett kontakt med Veterinær slik at kaninen kan undersøkes og dødsfallet rapporteres.

 

Historien om RVHD

RVHD dukket opp i Kina i 1984 og tok livet av millioner av domestiserte kaniner. I1995 dukket viruset opp I Australia, etter å ha vært begrenset til en liten øy utenfor kysten. Det er noe uklart om viruset spredde seg naturlig I landet eller om infeksjonen ble spredd i et forsøk på å kontrollere og bekjempe de ville kaninene på kontinentet.

Viruset er svært motstandsdyktig og har spredd seg over hele verden. RHVD ble påvist i Europa og Amerika i de påfølgende år, og kom til England i 1992. Det er periodiske utbrudd i store deler av verden.

 

Vi håper naturligvis at dette er et enkelt isolert tilfelle og at smitten ikke sprer seg. Allikevel er det altså viktig å informere alle med kaniner om sykdommen, da kunnskap kan bidra til å begrense eventuell videreføring.

Les mer om kaniner, helse og pleie i Den store kaninboka eller Den store kaninbog på dansk

Møt meg også på facebookgruppa til Den store kaninboka

 

 

bookfront-1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

mm

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

Join 80 other followers