Feeds:
Posts
Comments


Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus har fått et nytt og flott kaninhus til å ha i en av utegårdene. Selve gården er en typisk hundegård, hvor det også er lagt på et stødig og sikkert tak. Det er også sikret i  bunnen så ingen skal grave seg ut eller inn.

Det nye kaninhuset er alltid åpent, så kaninene som bor i gården kan gå ut og inn etter ønske. Det er viktig, da kaniner i bur alltid bør ha tilgang til en permanent løpegård, enten dette er ute eller inne. Legg også merke til vinduet og blomsterkassen! Fint skal det være!

Den ikke like pene kassen med grønn duk over fungerer som do og høystasjon. Kaninene liker å være der inne og bryr seg ikke om den noe utdaterte stilen.

Siesta under huset! For tiden er det M-gjengen som bor her.

Les flere innlegg om M-gjengen her:

http://maritemilie.com/2012/01/22/fra-2-til-13-pa-1-2-3/

http://maritemilie.com/2012/01/29/m-gjengen-fra-13-til-12/

Kulern på terrassen!

Huset har en isolert del med dokasse m/høy, vann og teppe. Vinduet gjør det ganske koselig der inne! Men det er naturligvis også en katteluke inn til husets andre del. Der er det alltid åpent så kaninene kan gå ned på bakken om de vil.

Om det er gjørmete og vått i utegården er det også lurt å legge ut noen paller.

Utenfor kaningården er det også ytterligere luftegårder som kaninene løper i på dagen og kvelden, når det er noen mennesker hjemme. Slike luftegårder av kompostgjerder er svært praktisk og lett å bruke, men husk da at det ikke er en sikker gård, som vist tidligere i innlegget. Se også flere innlegg om det å ha utekanin og utegård her:

http://maritemilie.com/2012/05/04/hugo-og-vesla-to-fornoyde-kaniner/

De som ikke har siesta kommer bort for å hilse på!

Les Den store kaninboka for å sikre deg nødvendig kunnskap om kaninen og hvilke tilretteleggelser som kan gjøres for å gi dem gode liv

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5154217

Einar Ensjø

I dag besøkte jeg Einar Ensjø, en kanin jeg fanget inn fra en frossen parkeringsplass i februar. Han er nå frittgående i en leilighet med tilhørende stor veranda. Det var godt å se hvor glad han var nå. Da han var hos meg  noen dager i vinter var han mager og pjuskete. Nå er han sterk, spretten og i godt humør.

Les historien om Einar:

http://maritemilie.com/2012/02/05/kaninen-einar-ensjo-fra-parkeringsplass-til-kontor/

Jeg hadde selvfølgelig med gave. Den undersøkte han med det samme. 

Fremmede sko i gangen må også undersøkes…

Når alt er inspisert tar han seg tid til å hilse på meg! 

Einar har mye å vise frem og er en aktiv kanin. Dette er et av favorittstedene i leiligheten. Han sover ofte på en av stolene.

Løpe litt frem og tilbake…

Etter å ha fått så mye oppmerksomhet er det godt med en hvil!

Han vrir seg omkring på teppet og koser seg. En tydelig trygg og harmonisk type.

Da jeg kom hjem hadde Harald hørt rykter om at det skulle flytte inn en kanin til…

Gråtass innleder kapittelet om atferd, læring og kommunikasjon i Den store kaninboka. Som et typisk eksempel på hvor misforstått arten er, kunne hans historie illustrere hva folks manglende kunnskap om kaninens atferd og behov ofte fører til. Heldigvis ble Gråtass reddet fra å bli avlivet og har nå levd fine år i godt adoptivhjem. I dag kom han for å hente en ny kaninvenn, etter at hans tidligere kaninkompis dessverre døde for noen måneder siden. Jeg var naturligvis til stede!

Kort fortalt levde Gråtass på en besøksgård hvor han ble herjet med av besøkende unger og folk. Da han kun oppførte seg som en kanin, som ikke likte å bli herjet med av og båret på av unger til enhver tid, ble han oppfattet som aggressiv da han nippet etter folk. Han skulle derfor avlives. En jente som jobbet på gården ringte til meg og jeg fikk hentet han. Det er beklagelig at besøksgårder, som jo burde lære unger tilrådelig omgang med dyr, holder liv i gamle tradisjoner og kunnskapsløse myter om kaniner.

Gråtass har i etterkant levd som frittgåene huskanin, hatt kaninkjæreste og har aldri vist noen form for dårlig oppførsel. Dette er også typisk for alle “problemkaniner” vi får inn. Les  inngående om hvordan man løser ulik “problematferd” hos kaniner, ved tilretteleggelse og hensyn til kaninens natur og behov.

Gråtass sjarmerer forresten alle som kommer på besøk. Han kommer frem for å hilse på alle, elsker kos og er en harmonisk og trygg type. Han har også okkupert en lenestol han anser som sin. Der får ingen andre lov til å sitte!

Trulte ble også levert inn til avlivning. Jeg vet ikke årsaken til dette, men ofte er det barna i familien som har gått lei av dyret som bare sitter der i buret sitt. Kaniner er kjedelige, synes mange. Ja, hva annet skal man egentlig gjøre når man bare har et lite bur til disposisjon? Trulte var tross alt heldig og dyreklinikken hun skulle avlives på ringte til Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. I dag startet det arrangerte ekteskapet med Gråtass!

Gråtass kikker på den nye dama si!

Trulte løper i inngjerdingen sin. Kroppen bærer preg av et stillesittende liv i bur. Hun må nå bygge opp muskler og har allerede startet treningen! Hun har på kort tid blitt en langt mer glad kanin.

Gråtass kikker etter Trulte og alle de andre kaninene som løper i andre gårder.

Nå skal begge kjøres hjem i hvert sitt reisebur for å introduseres på et nøytralt område. Les mer om hvordan introduksjon av kaniner bør foregå og få tilstrekkelig kunnskap om artens sosiale liv i Den store kaninboka og i øvrige innlegg om temaet her på kaninbloggen min.

Les mer om boka og bestill den her:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5154217

Kaninene har fått ny tunnel i dag. Jeg kjøpte den på Dyresjappa i Oslo, som også har nettbutikk: http://www.dyresjappa.no/

Even satt ute på verandaen da jeg kom hjem, men det tok ikke mange sekundene før alle var samlet rundt det nyankomne møbelet.

Legg merke til han som sitter i midten!


Harald tar en spise-og tissepause, før han fyker inn i tunnelen igjen (se et øye i midten)

Jeg får fra tid til annen meldinger om kaniner med ustelt pels, kaniner som trenger hjelp til å fjerne pels som er tovet av floker og ull. Det er svært viktig å være oppmerksom på at det å gå med en slik pels er forbundet med sterke smerter for kaninen. Få en veterinær til å undersøke og fjerne pelsen der dette er nødvendig. Man må være svært varsom og kyndig, så dette vil jeg ikke anbefale å forsøke selv.

Det er svært viktig å holde kaninens pels i orden. Langhårede kaniner trenger ekstra stell av pelsen og må børstes daglig. I tillegg bør man unngå spon som lett setter seg fast i pelsen, særlig  utendørs og i fuktige omgivelser.

Les om hvordan du holder din kanin frisk og glad i Den store kaninboka

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5154217

Kaninen som er avbildet i dette innlegget kom inn til et hjelpesenter i England. Hun hadde sittet hele livet i et bur med sagflis uten å få tilfredsstillende stell av pelsen, og den måtte fjernes.

Kaninen kom til det fantastiske hjelpesenteret FatFluffs, hvor jeg var på besøk for en stund siden.

http://www.fatfluffs.com/

De har også en facebookside:

https://www.facebook.com/fatfluffs

Her har de startet trimmingen av pels

Huden blir lett betent og sår, så det er svært viktig å være varsom. Den kan få store og alvorlige skader. Bruk en veterinær!

Kaninen ble ganske raskt en “ny” kanin, glad og lett løp den omkring, spratt som aldri før og var tydelig lettet.

Det er viktig å beskytte kaninen mot irritasjon og kulde etter at pelsen er fjernet. Her har kaninen på seg en lekker frakk.

Pepper ( Joakim)

Av og til får jeg hyggelige meldinger fra personer som tidligere har adoptert kaniner fra Dyrebeskyttelsen. Jeg blir veldig glad over å se at disse kaninene nå har fått det godt og vil i dette innlegget vise hvordan Pepper (tidligere kalt Joakim) og Selma har det i dag.

Dyrebeskyttelsen fikk beskjed om at en kanin hadde løpt ute på et boligfelt i lang tid. Heldigvis ble vi omsider kontaktet og jeg dro umiddelbart til området. Pepper               ( Joakim ) viste seg imidlertid å være en kvikkas med særdeles stort område, så vi måtte få inn forsterkninger for å fange han. Etter noen dager ble han fanget, ved hjelp av kompostfjerder og en beboer som het Joakim, derav navnet.

Selma og Pepper

Selma ble kastet ut på gata i Lillestrøm. Ved hjelp av Smådyrakutten på Strømmen, som er en veldig god kaninklinikk, fikk Dyrebeskyttelsen ansvaret for henne. Hun koser seg nå sammen med Pepper.

Begge kaninene har blitt trygge og kontaktssøkende i sitt nye hjem. De har funnet seg godt til rette og blir tatt godt vare på. De er til stor glede for resten av familien!

Her ser dere noen av bildene fra en photoshoot med Petter, Harald og Melis, i forkant av Den store kaninboka. Noen av de samme bildene vil bli brukt i min nye engelske bok, mens de fleste vil bli skiftet ut. Jeg skal ha opptil 200 bilder i boka, så den blir rikt illustrert.

Petter var en engel å fotografere. Han tok glatt regi og satt pent der jeg ønsket han skulle sitte. De andre trollene mine er ikke like samarbeidsvillige og det blir følgelig mange kaninromper på vei ut av bildet.

 

 

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.