Feeds:
Posts
Comments

´´´+++collage

For fem år siden ble Melis funnet i en rundkjøring på Tveita i Oslo. Hun var livredd, mager og skitten. Den underernærte kaninen manglet  muskler som følge av et stillesittende liv, var underutviklet og stiv i kroppen. I tillegg hadde hun livmorkreft. De som skulle være glade i henne og passe på henne hadde sviktet. Hun hadde ikke blitt tatt vare på, og nå hadde de til slutt dumpet henne. De hadde antagelig hatt henne i minst fire år, satt henne fra seg og kjørt videre. 

I dag er Melis covergirl på min nye bok Rabbit Behaviour, Health and Care, for hun flyttet jo naturligvis hjem til meg og mine to kaniner etter at jeg møtte henne den dagen hun ble reddet av Dyrebeskyttelsen. Hun ble kastrert, livmorkreften hadde heldigvis ikke spredd seg og hun ble frisk. Hun spiste og fant sin idealvekt og trente opp kroppen sin ved å gå fritt omkring i leiligheten. Hun viste seg å være svært omsorgsfull og glad. Hun koste seg med sine to kaninvenner og løp snart omkring i full fart. Melis fikk en ny sjanse. Hun fikk livet på nytt. Hun er også min lille, store kjærlighet. 

Årene med Melis har vært fantastiske. Jeg kunne ikke drømt om et bedre familiedyr og en kjærere venn, og jeg håper historien hennes kan være med på å inspirere andre til å adoptere en voksen omplasseringskanin. Melis sin historie er dessverre ikke unik. En overpopulasjon av arten gjør at mange opplever å bli dumpet, glemt i et bur i en garasje eller levert inn til avlivning. Det er rett og slett flere kaniner enn gode hjem, og jeg og mange andre jobber hardt for å finne nye hjem til hjemløse dyr. Jeg har nær kontakt med Dyreværnet i Danmark, som også sliter med de samme utfordringene, og jeg vil i dette innlegget vie plass til noen nydelige kaningutter de har reddet fra dårlige forhold, men som nå venter på gode familier.

Kaninene bor på internatet til Dyreværnet i Rødovre. Les om dem her og ta kontakt med Dyreværnet om du ønsker deg en ny venn. Kanskje du kan besøke dem? Her kan du lese mer om dem. Teksten om de ulike kaninene er på dansk og er skrevet av min venn og flinke kaninpasser Nanna Gjerding. Hun kan du også møte om du reiser til Dyreværnet.

10384483_10203378326113717_5003331895049658697_n

Smukke og nysgerrige Bonzo, som så gerne vil have kontakt. Han mangler bare en lille smule for at blive helt tryg, så vil han uden tvivl blive samme kærlige kælegris som nogen af de andre allerede er. Bonzo nyder uden bekymring at blive håndfordret med mælkebøtteblade – det er ren kanin-slik.

10576931_10203378325953713_4626170797240645738_n

Balder er lige som Bonzo og meget nysgerrig og sød. Han vil meget gerne håndfordres og strækker sig gerne lagt efter lækkert bladgrønt. Uden tvivl vil han også vise sig at blive en stor kælen dreng, som vil være en kærlig ejer meget hengiven.

10647078_10203378326073716_3276369361521118782_n

Banjo er så skøn og smuk – lige som Bonzo er han liiiige ved at være 100 % tillidsfuldt, så man bare kan nusse løs med ham. En kærlig ejer, med kaninforståelse vil i løbet af nul komma fem få kælepotten frem i denne smukke dreng

 

10628335_10203378325833710_4269066648470652848_n

Fuldstændig samme blide og dejlige temperament som Bondo. Han elsker kos. Der er altid mange skønne kaniner og andre dyr hos Dyreværnet, men det er ikke så tit at der er nogen der rammer mig så hårdt i hjertet som Benzi og Bondo har gjort. Heldige den familie der får denne skønhed som kælepotte i deres hjem….. allerhelst fritgående !!

 

1926639_10203378325913712_5553858981019966263_n

Bondo har stjålet mit hjerte . Jeg ville elske at give ham og Benzi et hjem her hos mig – men da Sofus og Fiona allerede er konge og dronning og ikke vil dele deres kongerige med andre, må jeg bare drømme om, at nogen vil give ham det samme liv og overflod af kærlighed, som han ville få her. Han er så sød og rolig. En rigtig kælepotte, der bare ligger helt stille og nyder kos – gerne i timevis

Skjermbilde 2014-03-03 kl. 10.56.17

Les og lær alt om kaniner og hvordan du kan gi dem et godt liv i Den store kaninbog. Jeg er så glad for å endelig kunne tilby den på dansk og dermed være med på å spre bedre informasjon i Danmark også. Boka kan f.eks bestilles her

Les også min generelle kaninguide

Vil du gi en kanin du har fra før en ny venn må du også først lese om sosiale kaniner i boka eller i dette innlegget.

Bli også med i den aktive facebookgruppa til Den store kaninboka. Det er mange dansker som er med, og jeg har til og med en dansk moderator på laget.

Her er Melis i dag

10250330_10152570821645339_738206506582495286_n

 

1097971_10151774126775339_1559883387_n-1 

 

Skjermbilde 2014-08-23 kl. 15.39.31

 

 

Skjermbilde 2014-08-21 kl. 21.03.17

Det er nå mistanke om at det er et utbrudd av Myxomatose, også kalt kaninpest i Skåne i Sverige. Det har blitt funnet døde eller døende villkaniner med typiske symptom, og folk som oppdager lignende kaniner  bes kontakte Statens veterinærmedisinske anstalt. Det er ikke påvist smitte hos tamkaniner ennå, men det kan være lurt å være kjent med sykdommen og vite hva man kan gjøre. Både Sverige og Danmark har hatt utbrudd av Myxomatose tidligere, mens Norge foreløpig er forskånet. Vaksinasjon er derfor verken tilgjengelig eller lovlig i Norge, mens det anbefales i land hvor virusinfeksjonen er kjent. 

Jeg minner om at man ikke bør ta med kaniner fra andre land inn til Norge. Vi har heldigvis ikke villkaniner som er med på å spre smitten, og jeg håper vi kan unngå den også i fremtiden.

Hva er Myxomatose/kaninpest?

Myxomatose er en alvorlig virusinfeksjon som har jevnlige utbrudd med noen års mellomrom. Sykdommen er svært karakteristisk, hvor man typisk symptomer som rennende, oppsvulmede og sammenklistrede øyne, oppsvulmede lepper og genetalier og kraftig puss fra nese og øyne. I tillegg kommer feber depresjon, problemer med å spise og puste og irritert og hoven hud, særlig rundt hodet. Om kaninen ikke er vaksinert, vil sykdommen som oftest være dødelig.

Hos villkaniner er det typisk at de tas av rovdyr  på dette stadiet, siden de blir blinde og uten i stand til å lukte. Mange svimer også ut i veien og blir påkjørt eller avlivet av folk som finner dem. 

Kan mennesker og andre dyr smittes?

Nei. Det er kun kaniner som smittes.

Kan kaniner pleies og bli friske?

Uvaksinerte dyr vil i 99% av tilfellene dø. En vaksine vil kunne dempe symptomene eller forhindre helt at dyr blir syke. Pleie av  syke dyr innebærer å få i dem væske og næring. Man bør også lindre plagene ved å rense øyne, munn og nese for ubehagelig puss. Det er også anbefalt å la kaninen bo i varme omgivelser, da viruset ser ut til å klare seg best i noe lavere temperaturer.

Dessverre er sykdommen som oftest dødelig, og man bør vurdere hvorvidt kaninen har noen sjanser til å klrae seg, eller om den bør få slippe å lide seg gjennom en forferdelig slutt.

IMG_0603

Her tar jeg bilder av en britisk villkanin som har dødd av Myxomatose. Jeg var på kurs i England for et par år siden, og Richard Saunders viser meg her de typiske symptomene som gjenklistrede øyne og oppsvulmede ører.

IMG_0598

Hvordan unngår jeg at mine kaniner blir smittet?

Tenk forebygging!

Vaksine
I land med Myxomatose anbefales det å vaksinere kaniner i områder med utbrudd.

Smittevern
Smittevern er svært avgjørende. Husk at du også kan føre med deg smitte om du har vært i kontakt med andre kaniner med smitten.

Vask hender og skift klær og sko mellom stell av ulike kaniner.

Ha svært god hygiene der kaniner bor. Særlig der kaniner er oppstallet i bur er det viktig at hygienen er svært god. Skift ofte på dokasser.

Ikke bruk andre kaniners børster, seler etc

Og jeg gjentar: Ikke ta med kaniner fra Sverige og Danmark inn til Norge! 

Les mer om kaniners helse i Den store kaninboka. Her kan du også bestille den på dansk

10388105_10152415514920339_8569237569665938510_n

´´´´8+collage


IMG_1544

Hva skal kaninen spise?

De fleste sykdommer og lidelser kaniner pådrar seg er forårsaket av et feilaktig kosthold og dårlige boforhold. Det er derfor viktig å sette seg inn hva kaninen tåler og har behov for.

Kaniner har en fordøyelse som er utviklet for å nyttiggjøre seg næringsfattig og fiberrik plantekost. Hele fysikken er tilpasset et gressbasert kosthold, og din kanin er følgelig også avhengig av en diett hvor høy og gress er hovedbestanddelen. Som forfatter av Den store kaninboka og Rabbit Behaviour, Health and Care vil jeg i dette innlegget også informere om en et godt og sunt kaninkosthold.

 

 

444collage

 

Høy

Høy er hovedmaten til kaniner. 85-90 % av kostholdet skal bestå av høy og gress. Dette er hovedmaten og tilsvarer normalt sett kaninens egen kroppsstørrelse. Om kaninen ikke spiser tilstrekkelig høy vil dette på sikt føre til alvorlige og smertefulle tannproblemer, da det kun er gjennom å tygge høy kaninens alltid voksende tenner slipes ned.

Les er om tenner, tyggebevegelser og behandling i innlegget Tenner, tannsjekk og behandling

 

1234122collage

Pellets

Som et supplement bør man gi en mager og fiberrik pellets for å dekke kaninens mineral- og vitaminbehov. Veiledende mengde er 20-25 gram pr kg kroppsvekt, noe som normalt sett utgjør et par spiseskjeer daglig.

For å vite at du velger en god pellets kan du vurdere ingredienser og næringsinnholdet i maten. Pelletsen må i hovedsak være gressbasert og ha følgende verdier:

Fiber: minst 22% ( jo høyere jo bedre)

Protein:12-14 %

Fett 1-4 %

Kalsium 0.6-1%

Eksempler på gode merker er Oxbow, Supreme Science, Burgess Excel og Beaphar Nature (jeg understreker at jeg mener Beaphar Nature og ikke noen av de andre typene de selger)

Les og lær om fordøyelse i Den store kaninboka

dscn1660

 

Grønt

I tillegg til høy og pellets bør kaninen få en daglig porsjon med grønn bladsalat. Grønnsaker med mye sukker og stivelse bør begrenses, og man bør derfor også være forsiktig med gulrot. De fleste gir dette i god tro, men det er nok mest på grunn av tegneserier hvor kaninene alltid spiser mengder. På grunn av en hurtig fordøyelse er det imidlertid ikke i stand til å bryte ned stivelse og sukker, og gulrøtter bør derfor kun gis i små mengder, et par cm av og til. Mye sukkerholdig mat, frukt og grønt inkludert, kan føre til alvorige fordøyelsesproblemer.

NB: Kaniner tåler ikke hurtige endringer i kostholdet, så all mat må introduseres forsiktig over tid. Dette gjelder også gress.

 

Kaniner skal ikke spise

Kaniner skal aldri ha gnagerblandinger eller mix med frø, korn, nøtter, mais etc. Kaniner er ikke gnagere og tåler heller ikke alt fettet, sukkeret og stivelsen som er i tilsvarende fòrblandinger. Nylige studier viser også at blandingene ikke bare fører til alvorlig overvekt og fordøyelseslidelser, men også alvorlige tannproblemer.

Les mer om studiet og hvorfor gnagerblandinger er NEi-mat i innlegget som forklarer hvordan et Vitenskapelig studie viser at gnagerblanding er skadelig.

 

Kaniner er laktoseintolerante og skal ikke spise noe som inneholder meieriprodukter, som youghurtdrops.

Kaniner skal heller aldri spise brød, potet, linser, bønner, kjeks, kaker, korn og frø.

 

Giftig: Løk, rabarbra, stilk og blader på tomat, kjerner og steiner i frukt, avokado og sjokolade.

 

aaaaaaa

Les også mer om kaniner i dette innlegget som er en Generell kaninguide og i Den store kaninboka på norsk og Den store kaninbog på dansk.

 

10388105_10152415514920339_8569237569665938510_n

10295787_10152415513755339_584969379712431003_n

 

 

Skjermbilde 2013-05-12 kl. 22.20.40

Kaniner i varmen

IMG_1430

 

Det er viktig å beskytte kaninene mot ekstreme temperaturer, både mot hete på sommeren og kulde på vinteren. Vi har ikke ville kaniner i Norge, men der det finnes ville kaniner lever de i underjordiske tunneller, hvor de ikke utsettes for veldige temperaturendringer. På sommeren holder det seg relativt kjølig i hulene, mens det om vinteren holdes tilstrekkelig varmt og lunt. På denne måten er kaninen tilpasningsdyktig til årstidene.

Problemet kommer imidlertid når vi tar kaninen ut av deres naturlige element og oppbevarer dem i bur. Buret er over bakkeplan og gjør at kaninen utsettes for all slags vær og temperatur, noe de i naturen ville ha søkt tilflukt for. Det er derfor vårt ansvar å sørge for at kaninene har det best mulig. I Norge er det for eksempel problemer knyttet til det å ha kaniner ute hele året på grunn av harde og iskalde vintre, mens det på sommeren også kan være hetebølger med påfølgende utfordringer. Jeg vil i dette innlegget ta for meg sommervarmen og gi noen tips om hva man kan gjøre for å passe på kaninene. Les mer utfyllende om kaniner i Den store kaninboka eller Den store kaninbog (dansk)

 

bookfront-1

 

Kaniner har ikke svettekjertler i huden, annet enn noen få på leppene, og kan følgelig ikke svette. De kan heller ikke pese som en hund, siden de puster gjennom nesen. Kaniner er derfor svært utsatte for heteslag ved høye temperaturer og i direkte sollys. Man må derfor alltid sørge for at kaninene har tilgang til skygge og svale områder. Arten tolerer ikke svært høye temperaturer og skal aldri være innestengt i bur som er utsatt for direkte sollys. Det er svært viktig at de alltid har muligheten til å komme seg unna til kjøligere områder.

 

Charlotte og Stein har et åpent bur som base i en større luftegård. Å ha kaninhus som er hevet over bakken gir fin skygge og populære tilholdssted.

DSC_0015_edited-1

 

I land hvor temperaturene ofte blir svært høye bør kaninene flytte inn i sommerhalvåret ettersom det gjerne er ventilering  og kjøligere innendørs. Dette kan også gjelde våre nordiske kaniner når vi har hetebølger, som i skrivende stund. Mine kaniner foretrekker å ligge innendørs, da det er både luftigere og kjøligere enn ute på verandaen. Er det svært varmt inne kan man vurdere blendingsgardiner i vinduer med direkte sollys, ha dørerene inne i boligen åpne og lufte mer enn normalt, og  ha en vifte i rom med svært stille og varm luft. Kaniner tåler ikke mye trekk, men det er bedre med litt gjennomlufting og fart på lufta enn heteslag.

Kaniner med lang og tykk pels bør også friseres noe. Tenk på hvor godt det er å klippe seg kortere på håret og ta av en genser på sommeren. Det gjelder også for din kanin.

 

Pika koser seg inne i Canada og har funnet frem til ventilasjonsluka som avgir frisk og kjølig luft.

Skjermbilde 2014-07-10 kl. 14.32.00

 

Fryseelementer eller flasker med vann kan oppbevares i fryseren og legges ut til kaniner på hete dager. Pakk de frosne elementene eller vannflaskene inn i håndklær, og legg dem inntil en varm kanin. Husk at drikkevannet også fort blir varmt og må skiftes oftere enn normalt. Vær også oppmerksom på at kaniner kan drikke mer i varmen.

Berta og Mikhail Gorbatjov koser seg på en boks fylt med frosne fryseelementer i basen sin.

10482584_10152136913052703_8086055443160226215_n

Foto: Trine Lund Christiansen, DK

Heteslag

Symptomer på heteslag kan være hurtig åndedrett eller at kaninen gisper etter pusten, anoreksi, blålige eller gråe lepper, og en generelt utmattet og varm kanin. Om man mistenker at kaninen er rammet av heteslag, må man pakke kaninen inn i et håndkle som er fuktet med kaldt vann. Håndkleet skal ikke være så vått at det drypper, men kun være fuktig og kjølig. Legg eventuelt også håndkleer i fryseren. Man skal aldri dynke en varm kanin i vann, da det kan fremprovosere et sjokk. Ørene er også kaninens termostat og skal heller ikke kjøles ned da det kan forstyrre hele kaninens varmeregulering.

Avføring og ren rumpe

I varme perioder må man undersøke kaninens bakpart daglig, dette for å forhindre utviklingen av mulig fluelarveangrep. Tilløp til fuktig avføring må fjernes med det samme og man må ved  et godt høybasert kosthold, sørge for at kaninen alltid har en sunn og normal avføring.  Lortekulene skal alltid være tørre og fine, og blindtarmslorten skal spises direkte fra anus og ikke ligge synlig tilbake. Man må også være påpasselig med at kaninen ikke bor på fuktig og skittent underlag. Skift i dokassen daglig, og sørg for å opprettholde et rent og tørt miljø

Les mer om fluelarveangrep og hva kaninen skal spise her. Dårlig avføring er som regel forårsaket av et feilaktig kosthold. Les også min generelle Kaninguide

Møt meg og andre kaninentusiaster på facebookgruppa til Den store kaninboka

 

1234122collage

 

 

 

 

 

10527467_10154284432290004_1015714969382574016_n

 

 

 

 

 

 

10431472_716436638423320_1805655758242743437_n

 

Dyrebeskyttelsen får stadige henvendelser om kaniner som er funnet på boligfelt og rasteplasser, i rundkjøringer og parkeringshus, i gjenklistrede pappesker eller rett og slett i søpla. Kaniner hører ikke hjemme verken på bensinstasjoner eller i norsk fauna, så uten hjelp vil disse kaninene ikke klare seg. Mange klarer seg heller ikke, som denne lille familien som ble funnet utenfor Statoil Åsedalen i Sandnes i går. Ungene ble funnet rett på bakken og var naturligvis svært kalde. De tre ungene døde til tross for god innsats fra de ansatte på stasjonen og fosterhjemmet som hentet dem.

Norsk lov pålegger alle å gi sine tamdyr forsvarlig stell og pleie. Det er forbudt å dumpe kaniner og andre domestiserte dyr, uavhengig om dette gjøres på rasteplasser, i skogen eller på togstasjonen.

Som forfatter av Den store kaninboka har jeg et godt og landsdekkende kaninmiljø på facebookgruppa til boka   Jeg mottar stadig vekk meldinger om kaniner som blir funnet forlatt og forkastet over hele landet, og til tross for årlige mediaoppslag om problematikken ser det dessverre ut til at ansvarsfraskrivelsen øker og kjærligheten til egne dyr blir mindre og mindre år for år. Spesielt rundt ferietider har Dyrebeskyttelsen og andre hjelpeorganisasjoner sprengt kapasitet.

Jeg har også mange dansker med på gruppa til boka, og får meldinger om at Danmark har det samme problemet. Dyreværnet og internater har ikke kapasitet til å ta inn flere dyr, og det oppfordres derfor å melde seg som pleiefamilie, slik at flere dyr kan få hjelp.

 

logo_footer

Og til dere som dumper dyr: Det er ikke nødvendigvis noen som kan rydde opp etter dere. Vær voksen og ta ansvar for dyr du har tatt til deg. 

Se min guide for pass av kanin i ferien

Har du kanin og vil ha god kunnskap om hvordan du gir dem tilfredsstillende og fine liv? Ta en kikk på denne guiden jeg har laget, samt les

Den store kaninboka  på norsk eller Den store kanibog på dansk. Se også min kommende  Rabbit Behaviour, Health and Care (høsten 2014)

 

 

´´´´8+collage

Her er nok en frøken som ble funnet  i  Oslo i går.

10514528_10152104445207282_6001508986498011610_n

 

 

 

 

 

 

´´´´8+collage

Det er dessverre vanskelig å stenge resten av verden ute. Sykdommer vi hittil har vært forskånet fra kan plutselig påvises i Norge, med påfølgende behov for informasjon om smittevern og forebygging av utbrudd. Nå er det dessverre blitt bekreftet at flere dødsfall på kaniner i Lom tidligere i sommer var forårsaket av RVHD2, også kalt VHD. Jeg vil fortelle litt om hva RVHD er, hvordan man beskytter kaninene sine om det blir utbrudd og hva man skal gjøre om man rammes. Jeg understreker at det ikke er noen grunn til panikk. Utbruddet er så vidt vi vet begrenset, og jeg vil holde dere oppdaterte om det skjer noen endringer. Jeg synes allikevel det er ansvarlig og på sin plass å informere om sykdommen på nåværende tidspunkt.

Jeg vil i innlegget kun bruke betegnelsen RVHD

Hva er RVHD?

Viral heamorrhagic Disease, også kjent som Rabbit Calcivirus eller Rabbit (Viral) Haemorrhagic Disease, er en raskt innsettende og oftest dødelig sykdom hos kanin. Inkubasjonstiden er kort, 24-72 timer, døden inntreffer raskt og ofte har ikke kaninen vist noen tegn på sykdom før den ligger død. Kroppen kan være fri for ytre tegn, selv om det ofte renner blod fra nese, munn, anus og kjønnsorganer. Ved post mortem ser man nesten alltid betydelige indre blødninger, og da i hovedsak fra leveren. I land hvor viruset er vanlig og sørger for periodiske utbrudd, som UK,  bør alle kaniner vaksineres årlig.

 

RVHD 1 og RVHD 2

En ny stamme av RVHD har blitt oppdaget på det Europeiske kontinentet den siste tiden. Det nye viruset kalles RVHD 2 ( Rabbit Viral Haemorrhagic Disease 2).  Man har i flere år vaksinert kaniner mot VHD i land hvor sykdommen har hatt utbrudd, men det har altså ikke vært nødvendig eller lovlig i Norge. Det er usikkert hvor effektiv den nåværende vaksinen er mot den nye virusvarianten, selv om den ser ut til å gi noe beskyttelse og derfor anbefales. Det jobbes kontinuerlig for å utvikle en ny vaksine mot den nye virusvarianten, som i løpet av de siste seks månedene også har blitt påvist i enkelttilfeller i England.

 

RVHD 2 påvist i Norge

Som nevnt er det dessverre påvist at dødsfallet til flere kaniner på en gård i Lom var forårsaket av RVHD2. Det skal sies at sykdommen i mange land er underrapportert, da de færreste nok gir beskjed til veterinær eller Mattilsynet ved plutselige dødsfall. RVHD kan derfor ha forårsaket tidlige dødsfall i landet uten at vi vet om det. Jeg håper imidlertid at alle som opplever lignende kontakter sin veterinær og melder fra. Det er svært viktig for å redusere eventuelle utbrudd.

Som forfatter av Den store kaninboka (2010) og den kommende Rabbit Behaviour, Healht and Care (2014) , samt leder av Norges Kaninforening, har jeg vært svært opptatt av denne sykdommen og vært bekymret for når vi vil få denne påvist her i landet. Tidligere i sommer ble jeg kontaktet av eier av flere  kaniner som plutselig ble funnet døde med blod rennende ut av nese og munn. Vi mistenkte RVHD og kaninene ble sendt til laboratorium for undersøkelse. Resultatene er nå klare og  Mattilsynet bekrefter at  det ble påvist RVHD2.

Om smitten sprer seg og blir vanlig, som i UK, vil man jobbe for å få en beskyttende vaksine tilgjengelig i landet. Mattilsynet ønsker naturligvis at den norske kaninpopulasjonen skal forskånes fra sykdommen, men sier at det ikke er aktuelt å innføre vaksinering av norske kaniner på nåværende tidspunktet. Etter råd fra Veterinærinstituttet mener de at avlivning av resten av eierens kaniner i Lom og desinfeksjon av det rammede området er tilstrekkelig. De vil først sette i gang med vaksinering om smittespredningen kommer ut av kontroll, noe vi jo håper ikke skjer.

 

Unknown

Foto: Anna Meredith, UK

Hvordan smitter RVHD?

Sykdommen smitter via insektsbitt, direkte kontakt med smittekilde, avføring eller ved at virus har blitt overført på klær, objekter, mat eller infisert tøy. Vi har heldigvis ikke villkaniner i Norge, men i land med villkaniner skal man i infiserte områder  ikke plukke inn gress eller gå inn til kaniner med sko eller tøy man har brukt utendørs.

Smittevern er svært avgjørende. Husk at du også kan føre med deg smitte om du har vært i kontakt med andre kaniner med smitten. Samlinger hvor flere kaniner er i nærheten av hverandre bør unngås ved utbrudd, som utstilling, hoppekonkurranser etc. Her kommer gjerne kaniner fra ulike deler av landet, og er svært uheldig med tanke på smittevern.

I England er det en stor bestand av villkaniner som er med på å spre smitten betraktelig, og det er flere rapporter om massedød ved utbrudd, da hos ulike oppdrett, utstillinger, hjelpesentere eller andre steder med mange kaniner. Årlig vaksine er anbefalt i UK.

Hvordan kom smitten til Norge?

Det er ingen som vet hvordan viruset kom til  Norge. Viruset kan ha kommet via folk som reiser, mat eller andre varer som importeres, via insektsbitt osv. Familien som ble rammet i Lom har  verken vært på reise eller vært i kontakt med andre kaniner. Jeg håper Mattilsynet gjør en grundig jobb ved å undersøke hvor smitten kommer fra og om flere kaniner faktisk er berørt.

Det anbefales også å unngå import av kaninkjøtt, angoraull og kaninpels fra land med utbrudd.

Kan mennesker og andre kjæledyr smittes?

Nei. Det er kun kaniner som får sykdommen. Mennesker og hunder kan bære viruset med seg på sko, klær hender,  labber etc, men de vil ikke få VHD.

 

Hvordan kan jeg unngå at mine kaniner blir smittet ved utbrudd?

Tenk forebygging!

Vaksine

I land med påvist RVHD anbefales det å vaksinere alle kaniner. Vi har ennå ikke vaksinen for RVHD 1 tilgjengelig i Norge, men den vil nok bli innført så raskt det eventuelt skulle bli nødvendig. Det er ikke utviklet en vaksine for RVHD 2, men det jobbes med dette i flere land.  Vaksinen for RVHD 1 sies uansett å gi en viss motstandsdyktighet og anbefales.

 

Smittevern

Smittevern er svært avgjørende. Husk at du også kan føre med deg smitte om du har vært i kontakt med andre kaniner med smitten.

Vask hender og skift klær og sko mellom stell av ulike kaniner.

Ha svært god hygiene der kaniner bor. Særlig der kaniner er oppstallet i bur er det viktig at hygienen er svært god. Skift ofte på dokasser.

Ikke bruk andre kaniners børster, seler etc

 

rhd1

Kan man behandle kaniner som er smittet?

Uvaksinerte dyr som får smitten vil dessverre som oftest dø. Sykdommen utvikles såpass raskt og gir ofte ingen symptom før kaninen blir funnet død. Om de viser tegn kan det være at de får problemer med å puste, blødninger fra endetarm og nese, og opptil 90 % vil  dø innen 48 timer. Enkelte kaniner vil overleve, men vil allikevel være smittefarlige i opptil 42 dager.  Kaniner som er yngre enn 10-12 uker ser ikke ut til å bli smittet. Ingen vet hvorfor, men de ser altså ut til å klare seg.

Hva gjør jeg om min kanin dør av RVHD?

Tenk først og fremst smittevern!

Ikke oppsøk andre som også har kaniner. Ikke få besøk av andre som har kaniner.

Om din kanin dør hjemme bør den begraves så langt ned at den ikke graves opp av ville dyr.

Om kaninen dør hos en veterinær tar klinikken hånd om dette.

Ta uansett kontakt med Veterinær slik at kaninen kan undersøkes og dødsfallet rapporteres.

 

Historien om RVHD

RVHD dukket opp i Kina i 1984 og tok livet av millioner av domestiserte kaniner. I1995 dukket viruset opp I Australia, etter å ha vært begrenset til en liten øy utenfor kysten. Det er noe uklart om viruset spredde seg naturlig I landet eller om infeksjonen ble spredd i et forsøk på å kontrollere og bekjempe de ville kaninene på kontinentet.

Viruset er svært motstandsdyktig og har spredd seg over hele verden. RHVD ble påvist i Europa og Amerika i de påfølgende år, og kom til England i 1992. Det er periodiske utbrudd i store deler av verden.

 

Vi håper naturligvis at dette er et enkelt isolert tilfelle og at smitten ikke sprer seg. Allikevel er det altså viktig å informere alle med kaniner om sykdommen, da kunnskap kan bidra til å begrense eventuell videreføring.

Les mer om kaniner, helse og pleie i Den store kaninboka eller Den store kaninbog på dansk

Møt meg også på facebookgruppa til Den store kaninboka

 

 

bookfront-1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

mm

 

even-kastrering-0022

Even 11,5 uker, snart kastrat

Det er mange som har spørsmål om kastrering av kanin. Folk lurer bl.a på hvorfor man bør kastrere, når det er riktig tidspunkt å kastrere og hva slags medisin man bør få med seg hjem etter inngrepet. Jeg vil i dette innlegget forsøke å svare på de mest stilte spørsmålene og henviser naturligvis  til Den store kaninboka for videre informasjon. I innlegget går jeg gjennom og viser bilder av kastrering av både hann og hunn.

Det er Tonje Haug som jobber på Ryen Dyreklinikk som utfører kastreringene i innlegget. Et godt eksempel til etterfølgelse.

 

Hva er kastrering?

Når man fjerner forplatningsorganene kalles det kastrering. Bregepet gjelder begge kjønn. Hos hunnkaniner går man kirurgisk inn i buken på dyret og fjerner livmor og eggstokker, mens man hos hannene fjerner testiklene. Gutta slipper altså lettere unna enn jentene, selv om det med riktig pleie og stell går bra med både hunn og hann.

Det er enkelte som kaller inngrepet på hunnkaniner for sterilisering. Det er en begrepsforvirring, da sterilisering av hunner innebærer å kutte eggledere og på den måten gjøre individet ufruktbart. Man fjerner ved steriilsering altså verken eggstokker eller livmor og påvirker heller ikke hormonene.  Sterilisering av kaniner forekommer ikke, så hva man kaller det har strengt tatt ingen betydning.

 

Hvorfor bør kaniner kastreres?

-Kastrering forhindrer drektighet

Jeg fraråder prinsippielt å få kull på egne kaniner, da det allerede er et stort overskudd av arten, noe som betyr en rekke kaniner som har behov for nye og gode hjem. Å kastrere kaninene og la dem bo sammen i et harmonisk par eller en vellykket gruppering er det beste. Siden det uansett vil fødes kaniner her og der, enten tilsiktet eller som følge av uhell, har jeg også en post med god kunnskap om hva man skal gjøre når man får kaninunger.

-Kastrering forebygger utvikling av kreft i forplantningsorganene

Ukastrerte hunner har en spesielt høy risiko for å utvikle livmorkreft og andre sykdommer i forplantningsorganene. Oppmot 80% av ukastrerte kaniner vil i løpet av livet utvikle f.eks livmorkreft. Kastrering kan kalles et forebyggende tiltak, da det eliminerer risikoen for disse alvorlige sykdommene. I tillegg vil man ofte kunne seg påbegynnende svulster eller forstadiet til kreft når man åpner kaninen for kastrering. Da vil man kunne fjerne dette og følgelig redde kaninen.

Som et av mange eksempel kan jeg fortelle at min egen Melis hadde ganske langtkommende livmorkreft da hun ble funnet i en rundkjøring for 5 år siden. Det fant vi da hun ble åpnet for kastrering. Kreften ble fjernet og Melis ble hos oss. Her er hun fremdeles. Hun er også coverkanin på min kommende engelske kaninbok ( se nedenfor)

-Kastrering fjerner hormonelt betinget atferd og er en forutsetning for at kaniner skal bo sammen

Kaniner er svært sosiale og har det best med andre kaniner. Man må åpenbart forhindre gjentagende drektighet, mens det er også er viktig å kastrere begge kjønn på grunn av en hormonelt betinget styrt atferd som kan føre til krangling, slossing, uro og skader hos våre domestiserte kaniner. Les mer om sosiale kaniner og hvordan man skal få til et best mulig samliv i dette innlegget.

-Kastrering vil gjøre kaninen lettere å dotrene

Som en bonus vil din kanin bli mer renslig og følgelig lettere å dotrene, dette som følge av at behovet for å markere seg reduserers.

 

 

 

1465408_10152001903955339_1860020500_n

 

Når bør jeg kastrere kaninen min?

Gutter kan kastreres når testiklene har falt ned. Det skjer når de er 10-12 uker. Det er mest vanlig å kastrere guttene fra uke  12.

Jentene kan kastreres fra de er 4 mnd. De fleste veterinærer  foretrekker imidlertid å vente til de er minst 5-6 måneder, så hør med din veterinær om når hun/han ønsker å utføre inngrepet.

Har man en gutt og jente som vokser opp sammen kan man fint kastrere gutten når han er 12 uker, og deretter ta jenta når hun gammel nok.

Det er ingen øvre grense for når man kan kastrere kaniner. Er hunnen over 4 år anbefales imidlertid en røntgenundersøkelse før inngrepet. Dette for å gi en pekepinn på om en eventuell livmorkreft har rukket å spre seg til lunger og lever. I tilfeller hvor kreften har spredd seg har ikke kaninen lenge igjen, dessverre.

 

 

even-kastrering-011

Even barberes og gjøres klar

 

Hvilken klinikk skal jeg velge?

Det er mange som lurer på hvilken klinikk de skal velge. Jeg forstår at det i mange tilfeller kan være vanskelig, da ikke alle klinikker innehar like god kaninkompetanse og erfaring med arten. Det er viktig å ikke seg seg blind på pris når man skal velge en veterinær til sin kanin, men heller se etter de som faktisk kan behandle kaniner. Hva slags informasjon får du om inngrepet? Bruker de moderne og skånsom anestesi? Gir de premedikasjon? Får du med deg smertelindring hjem? Lar de kaninen våkne opp på et rolig og varmt sted? Sørger de for overvåking og oksygentilførsel ved behov?  Det er viktig å huske på at kompetanse koster, og det må vi som ansvarlige kanineiere betale for, ellers vil ingen klinikker invistere i videreutdanning og moderne utstyr.

Hør gjerne på facebookgruppa til Den store kaninboka om noen i ditt område kan anbefale en klinikk til din kanin.

 

even-kastrering-013

Even får narkose. Her brukes gassanestesi. Han har på forhånd fått premedikasjon.

 

På klinikken

Det er viktig at kaninen får mest mulig trygghet og ro før narkosen gis. Den bør oppstalles på et rolig sted og ikke på et venteværelse med hunder og folk som kommer til og fra. Kaninen er et byttedyr og vil være unødvendig redd om det er rovdyr i rommet, noe som vil medføre høyt adrenalinnivå, som igjen vil kunne motvirke senere beroligende midler.

Husk også at kaniner ikke skal faste før inngrep. Ha alltid høy tilgjengelig i transportburet eller der kaninen oppbevares før inngrepet.

Premedikasjon

Det er svært viktig at kaniner får premedikasjon før selve narkosen. Premedikasjon skal inneholde både beroligende, smertelinding og sedasjon og gis i forkant av selve narkosen. Den synergiske effekten som oppstår, gjør at man ofte kan gi mindre anestesimiddel om man i forkant har gitt god premedikasjon. Dette kan forklares ved at man unngår utskillelse av adrenalin og stresshormon man vanligvis vil finne hos en stresset kanin. Høyt nivå av stresshormoner i blodet vil kunne motarbeide anestesimiddelet og gjøre narkosen mer uforutsigbar, og man kan følgelig se en manglende innsovning. Premedikasjon ser altså ut til å sikre at anestesimiddelet får virke optimalt. I tillegg vil premedikasjon, om den inneholder smertelindring, føre til en bedre rekonvalesens av kaninen når den våkner.

Kaniner trenger smertelindring før operasjonen utføres. De smertelindrende medisinene vil da allerede være virksomme når kaninen våkner og smertene setter inn. Kaniner en sensitive for smerte, og opplevd ubehag vil føre til dårligere rekonvalesens. En kanin med postoperative smerter vil bruke unødvendig lang tid på å komme seg til hektene, og smerte vi i seg selv kunne føre til fordøyelsesplager med påfølgende alvorlige komplikasjoner.

 

even-kastrering-019

Even sover og overvåkes hele tiden av en dyrepleier

even-kastrering-023

Even får lokalbedøvelse

Narkose

Man kan gi narkose ved å bruke gass- eller injeksjonsanestesi. Ved bruk av gass har man  muligheten til å justere eller reversere mengden gass med øyeblikkelig virkning, og ved bruk av injeksjonsanestsi er det viktig at også denne er reversibel. Man skal kunne reversere effekten av narkosen, og tidligere bruk av irreversible medikamenter må vike til fordel for justerbar injeksjonsanestesi. Les mer om narkose i Den store kaninboka.

Kaniner under narkose er utsatt for hypotermi, altså nedkjøling. Varme i rommet, et teppe over kaninen eller varmeelementer under og etter inngrepet kan derfor være avgjørende for kaninens rekonvalesens. Sørg alltid for at kaninen ikke blir liggende kjølig når du får den tilbake etter inngrep.

 

even-kastrering-0331

Testiklene fjernes. Alt er sterilt og pent.

even-kastrering-0421

Gassmasken fjernes og Even får litt oksygen

 

even-kastrering-046

Even overvåkes og holdes varm når han våkner etter narkosen.

Oppvåkning og tilførsel av Critical Care

Kaninen bør være på klinikken til de er helt våkne etter narkosen. Om den trenger ytterligere medisinsk oppfølging eller av andre årsaker må bli lenger på klinikken, må utdannet personell overvåke dyret. Det beste er om kaninen er sterk og våken nok til at du kan sørge for tilstrekkelig pleie slik at den kan bli med hjem til trygge og vante omgivelser.

Man må passe godt på en kanin som har vært gjennom anestesi. Varme og væske er kritiske faktorer, og du må også passe på at fordøyelsen holdes i gang. Om kaninen ikke spiser selv , er det viktig å tilføre næring. Critical Care er et produkt alle kanineiere og klinikker som behandler arten bør ha, og særlig etter alle former for inngrep. Det rådes å gi kaninen tilførsel av Critical Care med det samme den er våken og kan svelge unna, da dette vil opprettholde mobiliteten i fordøyelsessystemet, og kaninen vil unngå farlig dehydrering og tom mage. Når man kommer hjem bør man fortsette å gi Critical Care så lenge kaninen ikke spiser selv. Når den er i såpass god form at den orker å ta til seg næring av egen maskin er dette ikke nødvendig. Les mer om Critical Care og hvordan og når man gir dette i innlegget Hjelp, kaninen min spiser ikke.

Even smaker på litt pellets i transportburet. Harald og Melis var med.

 

 

 

 

Hva bør jeg få med hjem fra klinikken?

Normalt sett har veterinæren satt en injeksjon med smertelindring som varer i 24 timer. Du bør imidlertid få med smertelindring for tre dager. Det vanlige er da å gi Metacam eller andre NSAIDs medikamenter (Non-steroidal anti-inflammatory drugs) Eksempler på smertelindring man kan få med er f.eks Metacam (mest brukt) Meloxicam eller Carprofen. Noen gir ved en feiltagelse kattedoser med Metacam, noe som er svært beklagelig, da kaniner trenger større dosering enn pus.

Jeg vil også understreke at antibiotika ikke bør gis rutinemessige etter slike inngrep. Når man som veterinær sørger for å ha et rent og sterilt inngrep er det liten infeksjonsfare, og det er uansett ikke god praksis å gi antibiotika for “sikkerhets skyld”. Man skal være ytterst varsom med antibiotikabruk grunnet faren for resistente bakterier. Utvikling og spredning av antibiotikaresistens er en alvorlig trussel mot all behandling av infeksjonssykdommer. Får du foreskrevet antibiotika av din veterinær bør du forhøre deg om årsaken til dette. Er det en spesiell grunn til at din kanin skal få dette? Skjedde det noe under inngrepet som tilsier at det er en reell infeksjonsfare?  Om han/hun rutinemessig gir antibiotika etter kastreringer bør de kanskje endre denne praksisen.

En del klinikker har Critical Care, som vist tidligere i tråden, mens mange dessverre ikke har det. Forhør deg om dette på forhånd og kjøp det eventuelt fra et annet sted i forkant.

 

Kastrering av hunner

 

kastrering-2

Kaninen Hvitost kastreres. Alt er rent og sterilt.

livmor

Her er det som fjernes

sys-igjen

Tonje Haug syr igjen såret

 

tildekket-sc3a5r

Hvitost har fått et rent og pent sår

 

 

 

Å sy og passe på såret

Når man syr er det best å bruke en kirurgisk sutur/tråd som løses opp av seg selv. Da slipper man å komme tilbake for å fjerne sting. Et rent og pent sår dekkes over med en tape som vist på bildet av Hvitost. Den vil normalt sett løsne av seg selv etter en stund, men kan være fint å ha på for å holde såret rent de første dagene.

Normalt sett vil ikke kaniner bry seg mye om såret. Overdrevent stell og pirk på eget sår kan imidlertid være et tegn på smerte og ubehag, og man må da klargjøre at man gir tilstrekkelig smertelindring.

Det er normalt sett ikke behov for bruk av body på kanin. Krager bør ikke benyttes, men ved spesielle tilfeller kan det brukes en spesialtilpasset body, men da må man passe på at kaninen har tilgang til å spise sin egen blindtarmavføring.

 

Oppsummering:

Sørg for å ha Critical Care og utstyr til å gi dette med

Få med deg smertelindring for tre dager

 

Les mer om kaniner i dette innlegget om generell kanininfo og i Den store kaninboka på norsk eller Den store kaninbog på dansk.

 

 

 

bookfront-1

 

 

 

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

Join 79 other followers