Feeds:
Posts
Comments

fig. 3.4


Har du kanin? Tenker du på å få deg kanin? Vil du kanskje bare lære litt mer om kanin? Uansett utgangspunkt anbefaler jeg å lese dette innlegget for å få en innføring i artens behov, nødvendig stell og hvordan man best kan sikre dyrets velferd. For å kunne gi våre dyr gode liv er det viktig å både ha kunnskap om og ta hensyn til de ulike artenes naturgitte behov. Gode betingelser vil gi et nært forhold til egne kaniner og et mer positivt og givende kaninhold enn mange er klar over at er mulig.

Kanin er det tredje mest vanlige familiedyret etter hund og katt. Samtidig er det et av de mest misforståtte og undervurderte dyrene. Mange kaniner lider dessverre som følge av manglende og feilaktig kunnskap, både blant eiere og veterinærer, og kaninens helse- og atferdsmessige behov møtes i liten grad. En fortid som produksjonsdyr gjør nok sitt til at mange fremdeles oppbevarer kaninene i lite egnede bur med et kosthold og en livsstil som er uheldig for kaninens helse og trivsel. Jeg har i mange år jobbet for å heve kaninkompetansen hos alle som har eller jobber med kanin, og jeg er glad for å se den positive endringen vi faktisk ser i det norske kaninholdet. Dette innlegget vil punktvis gi viktig og god informasjon om kanin.

Kaniner kan ved fornuftig kosthold og gode levekår leve i 10-13 år, og anskaffelse av kaniner er derfor et langsiktig prosjekt.

DSC_4667

Kaninens natur

Kaniner er ikke gnagere, men tilhører Lagomorpha-ordenen, som består av harelignende dyr. Alle våre tamkaniner er etterkommere av den europeiske villkaninen, og arten hører ikke hjemme i norsk fauna. Det er forbudt å slippe kaniner løs i skogen eller på andre måter overlate dem til seg selv, og man er lovpålagt å gi kaniner og andre domestiserte dyr forsvarlig stell og pleie.

Ville kaniner bor i store kolonier som er videre inndelt i grupper på alt fra to til åtte dyr Til tross for at kaniner er svært sosiale er de ikke flokkdyr, men kolonidyr. Det betyr at de må få ha muligheten til å trekke seg litt unna resten av gruppa ved behov, noe som også er viktig å tilrettelegge for når man har tamkaniner. Kaninene har en rangordning, hvor èn vil være den dominante. Kaninene er svært territorielle og vil vokte stedene de anser som sine, noe man også må forstå og ta hensyn til når man har kaniner. De kan trampe med bakbeina i bakken ved opplevd fare, og følgelig varsle de andre kaninene i gruppa. Kaninen har svært god luktesans, og dyrene kommuniserer med hverandre bl.a ved hjelp av duftsignaler og ørebevegelser.

Det er flere ulike kaninraser, men alle er etterkommere av den europeiske villkaninen. Alle kaniner, både store og små, har de samme behov og er like gode som familiedyr. Om man har barn i huset er det imidlertid som hovedregel anbefalt å ha en av de større rasene.

1013703_454329467997375_1333490895_n

Hva bør du tenke over- før du får deg kanin?

Før man går til anskaffelse av kaniner er det enkelte spørsmål man bør stille seg og mye man bør tenke gjennom.

Tidsperspektiv. Kaniner kan ved godt hold leve i mange år, og man må være forberedt på å ta vare på kaninen i opptil 12 år. Om man ikke har mulighet til å binde seg for en så lang periode er det en god idè å ta til seg en allerede voksen omplasseringkanin.

Ferie. Du er ansvarlig for at dyra får forsvarlig stell, også når du er bortreist. Det beste er å få noen venner til å passe dyrene i vante omgivelser.

Allergi. Har noen i familien allergi mot kaniner eller høy?

Kostnader. Man må ha økonomi til å tilby kaninene veterinærhjelp ved behov, godt koshold og nødvendig utstyr som dostrø med mer.

 

1234122collage

Hva skal kaninen spise?

De fleste sykdommer og lidelser kaniner pådrar seg er forårsaket av et feilaktig kosthold og dårlige boforhold. Det er derfor viktig å sette seg inn hva kaninen tåler og har behov for.

Kaniner har en fordøyelse som er utviklet for å nyttiggjøre seg næringsfattig og fiberrik plantekost. Hele fysikken er tilpasset et gressbasert kosthold, og din kanin er følgelig også avhengig av en diett hvor høy og gress er hovedbestanddelen.

 Høy

85-90 % av kaninens kosthold skal bestå av høy og gress. Dette er hovedmaten og tilsvarer normalt sett kaninens egen kroppsstørrelse. Om kaninen ikke spiser tilstrekkelig høy vil dette på sikt føre til alvorlige og smertefulle tannproblemer, da det kun er gjennom å tygge høy kaninens alltid voksende tenner slipes ned.

Les er om tenner, tyggebevegelser og behandling her

http://maritemilie.com/2012/11/25/kaninenes-tenner-tannsjekk-og-behandling/

Pellets

Som et supplement bør man gi en mager og fiberrik pellets for å dekke kaninens mineral- og vitaminbehov. Veiledende mengde er 20-25 gram pr kg kroppsvekt, noe som normalt sett utgjør et par spiseskjeer daglig.

For å vite at du velger en god pellets kan du vurdere ingredienser og næringsinnholdet i maten. Pelletsen må i hovedsak være gressbasert og ha følgende verdier:

Fiber: minst 22% ( jo høyere jo bedre)

Protein:12-14 %

Fett 1-4 %

Kalsium 0.6-1%

Eksempler på gode merker er Oxbow, Supreme Science, Burgess Excel og Beaphar Nature (jeg understreker at jeg mener Beaphar Nature og ikke noen av de andre typene de selger)

Grønt

I tillegg til høy og pellets bør kaninen få en daglig porsjon med grønn bladsalat. Grønnsaker med mye sukker og stivelse bør begrenses, og man bør derfor også være forsiktig med gulrot. De fleste gir dette i god tro, men det er nok mest på grunn av tegneserier hvor kaninene alltid spiser mengder. På grunn av en hurtig fordøyelse er det imidlertid ikke i stand til å bryte ned stivelse og sukker, og gulrøtter bør derfor kun gis i små mengder, et par cm av og til. Mye sukkerholdig mat, frukt og grønt inkludert, kan føre til alvorige fordøyelsesproblemer.

NB: Kaniner tåler ikke hurtige endringer i kostholdet, så all mat må introduseres forsiktig over tid.

 

Kaniner skal ikke spise:

Kaniner skal aldri ha gnagerblandinger eller  mix med frø, korn, nøtter, mais etc. Kaniner er ikke gnagere og tåler heller ikke alt fettet, sukkeret og stivelsen som er i tilsvarende fòrblandinger. Nylige studier viser også at blandingene ikke bare fører til alvorlig overvekt og fordøyelseslidelser, men også alvorlige tannproblemer.

Les mer om studiet og hvorfor gnagerblandinger er NEi-mat i dette innlegget

http://maritemilie.com/2013/09/27/vitenskapelig-studie-viser-hvor-skadelig-gnagerblanding-er/

Kaniner er laktoseintolerante og skal ikke spise noe som inneholder meieriprodukter, som youghurtdrops.

Kaniner skal heller aldri spise brød, potet, linser, bønner, kjeks, kaker, korn og frø.

 

Giftig: Løk, rabarbra, stilk og blader på tomat, kjerner og steiner i frukt, avokado og sjokolade.

aaaaaaa

Kaninens helse

Kaniner klager ikke. De klynker ikke om de brekker et ribbein, de gråter ikke om de har vondt i magen, og de piper ikke ved intense smerter i munnen. Som byttedyr vil de forsøke å skjule svakheter, og alle som har kaniner må derfor vite hvordan de skal avsløre dem. Huskaniner har en fordel i forhold til sine artsfrender ute i hagen, da man naturlig nok lettere kan følge med på kaninens atferd og vaner om man lever sammen med dyret. Dermed blir man også mer oppmerksom på kaninens subtile signal om at noe er i veien, noe som igjen gjør at man kan sette i gang med tilrådelig behandling så snart man ser tegn på at ikke alt er som det skal være.

Hva man må være oppmerksom på:

Vær obs på eventuelle endringer i kaninens matvaner. Om den kutter ut ulike matvarer eller slutter helt å spise, kan det være et symptom på alvorlige tannproblemer.

Man bør ha kontroll på kaninens normale avføring. Endringer i mengde og konsistens kan være et tegn på for lite fiber i kosten. Om man ser færre, mindre og mørkere lort enn normalt, kan man gi kaninen en høydiett noen dager. Om dette ikke fører til normale avføringskuler igjen må dyret undersøkes av veterinær.

Om kaninen ikke har avføring trenger den umiddelbar hjelp. De vil raskt bli debydrerte og trenger både væsketilførsel og smertelindring hos veterinær.

Har kaninen stadig fuktig avføring som setter seg fast i pelsen? Er den møkkete i rompa som følge av klissete avføring? Det er viktig å finne ut av om tilstanden er kostholdsrelatert eller et symtpom på andre sykdommer, slik at man kan endre situasjonen. Som regel er det forårsaket av for lite fiber og et generelt dårlig balansert kosthold. Sett kaninen på en høydiett og følg øvrige kostholdsråd.

Spiser ikke kaninen opp blindtarmslorten? Kaniner skal spise denne formen for avføring direkte fra anus, og om den stadig legger fra seg klyser med blindarmlort, tyder det på at den får for mye næring og spiser for lite høy.

Endrer kaninen atferd, har rennende øyne, får oppblåst mage eller på andre måter opptrer på en annen måte enn normalt er det viktig å reagere. En veterinærundersøkelse hos en kaninkyndig veterinær må da foretas.

 
Se hvordan en rutinekontroll hos veterinær gjennomføres her

http://maritemilie.com/2013/04/01/kanin-hos-veterinaer-gjennomgang-av-en-rutinekontroll/

Les mer om hva man skal gjøre om kaninen ikke spiser her 

http://maritemilie.com/2013/06/22/hjelp-kaninen-min-spiser-ikke-livreddende-critical-care/

Evensprett

Ikke bad kaninen din!

Det er mange som tror at man kan og bør bade kaniner. Det skal man ikke gjøre! Kaniner som bades og blir våte kan lett pådra seg lungebetennelse. Kaniner steller seg selv og holdes rene på den måten. Om de har løs avføring som setter seg fast i rompa, kan den tørkes forsiktig med  en klut fuktet med lunkent vann. Sett aldri kaninen i en balje med vann. Det viktige  er å se på årsaken til at kaninen har løs avføring, slik at dette kan forhindres senere, og som regel er det feilernæring som forårsaker problemet. Følg overnevnte kostholdsråd, da vil ikke en frisk kanin ha skitt i rompa.

Kastrering

Grunnet velferdsmessige utfordringer anbefaler jeg å kastrere  kaniner, både hunner og hanner. Ukastrerte hunner løper en særlig stor risiko for å utvikle kreft og andre sykdommer i forplantningsorganene. Opptil 80% av ukastrerte hunnkaniner vil utvikle livmorkreft. Ved kastrering vil man eliminere sjansen for at kaninen dør en unødvendig tidlig og smertefull død som følge av kreftformen. Kastrering av begge kjønn vil også gjøre det sosiale samlivet lettere og mer stabilt, og for hannkaninene er kastrering helt nødvendig for å få mulighetene for et godt sosialt liv.

Skjermbilde 2014-03-02 kl. 13.33.49

Krav til kaninbolig

Det er heldigvis mye man med sikkerhet kan si fører til økt velferd for kaniner. Kunnskap om artens naturlige atferd, biologi, fysikk og sosiale behov gjør det mulig å vite hvordan man best skal sørge for sitt familiedyr.

Kaniner er designet for å være mye i bevegelse, med sterke bakbein og lynrask reaksjonsevne. Kaniner som lever et stillesittende liv i bur, uten mulighet til å løpe fritt, utvikler benskjørhet og forkalkningsgikt.

Porøse knokler og redusert bevegelse i muskler og ledd gir kaninen smerter, og gjør den mer utsatt for brudd og skader. Kaniner kan utvikle benskjørhet allerede etter seks måneder i små bur.

Studier viser at kaniner som vokser opp i binger med løpemuligheter, har en langt sterkere kropp og tettere benmasse enn sine artsfrender som lever i bur. Gi dine kaniner et godt liv gjennom bevegelse!

Uavhengig av om kaninen bor ute eller inne er det avgjørende for kaninens trivsel at de har stor plass å bo på. Et bur er aldri nok!


Skjermbilde 2014-03-02 kl. 13.32.53

Bildet er hentet fra BSAVAs Manual of Rabbit Medicine 

http://maritemilie.com/2014/03/02/helhetlig-velferd-i-rabbit-medicine/

Huskaniner

Kaniner kan fint bo inne som huskaniner. Det er hyggelig for både kaniner og mennesker, man får et nært forhold og man kan også følge med på kaninens helse lettere enn om man besøker dem utendørs. Noen å velger å ha kaninen på et avgrenset område, eller har dem på egne rom på natten, mens mange har kaninsikret boligen og lar dem være frittgående.

Man kan kaninsikre boligen ved bl.a å skjule ledninger og sette vekk planter. Kaniner er fra naturens side renslige dyr, og det er lett å få en kanin til å bruke dokasse, simpelthen ved å kastrere dyrene og tilby høy å spise ved toalettet.

1001738_10151773350710339_421389531_n-1

Utekaniner

Det er viktig å beskytte kaninene mot ekstreme temperaturer, både mot hete på sommeren og kulde på vinteren. Vi har ikke ville kaniner i Norge, men der det finnes ville kaniner lever de i underjordiske tuneller hvor de ikke utsettes for veldige temperaturendringer. På sommeren holder det seg relativt kjølig i hulene, mens det om vinteren holdes tilstrekkelig varmt og lunt. På denne måten er kaninen tilpasningsdyktig til årstidene.

Problem kommer imidlertid når vi tar kaninen ut av deres naturlige element og oppbevarer dem i bur. Buret er over bakkeplan og gjør at kaninen utsettes for all slags være og temperatur, noe de i naturen ville ha søkt tilflukt for. I Norge er det for eksempel problemer knyttet til det å ha kaniner ute hele året grunnet harde og iskalde vintre. Det er vårt ansvar å sørge for så gode forhold som mulig, og om de bor ute bør man sørge for at de har et lunt og tørt hus, en stor og sikker løpegård de alltid har tilgang til, samt en artsfrend. Vinteren er lang, og en kanin som sitter alene ute får ikke dekket sine sosiale behov.

Den optimale temperaturen for kaniner er 15-22 grader, tilsvarende en nordisk sommer. Selv om kaniner utvikler vinterpels vil de fremdeles være utsatte for benskjørhet som forsterkes ved kulde. Det er også viktig å merke seg at kaniner ikke tåler hurtige temperaturendringer, så man kan ikke ta med dyrene inn og ut i vinterhalvåret. Man kan derfor heller ikke flytte en kanin som er vant med å bo inne ut på vinteren, men bør vente med dette til det er milde sommertemperaturer.

Se flere tips i Den store kaninboka.

IMG_6764

Atferd og håndtering

 Mange synes det er vanskelig å forstå en kanin. Et forsiktig og stille kroppsspråk gjør at alle bør sette seg inn i artens språk og kommunikasjon for å ha forutsetninger til å gi kaninen et best mulig liv. Kaniner er subtile dyr, noe som gjør at det er ekstra uheldig at barn har ansvaret for å se til kaniner, da de stort sett ikke har forutsetninger for å bedømme sykdomstegn og generelt ubehag, og følgelig kan overse viktige detaljer. Når voksne som regel  synes dette er utfordrende er det enda vanskeligere for et barn å vite hva man skal se etter, særlig når de fleste barn dessverre har urealistiske forventinger til  hva en  kanin faktisk er.

Et barn forventer gjerne at kaninen skal sitte på fanget for å kose, noe de færreste kaniner gjør frivillig. Dette leder igjen til at barnet maser på dyret, følger etter det, plukker det opp igjen og blir frustrert over det kjedelige dyret som ikke vil kose eller leke. Det er derfor viktig at den voksne overværer barnets omgang med kaninen, lærer barnet hvordan man bør behandlet en kanin og forhåpentligvis gir et grunnlag for et godt liv for alle.

For at kaniner og barn skal ha det fint sammen er det viktig å være klar over hva som skal til for å få en trygg kanin. Siden kaninen er et byttedyr er det viktig for den å ha kontroll over kroppen sin. Når kaninen opplever noe truende vil den nemlig forsøke å løpe for å komme i sikkerhet. Om man holder kaninen vil den kjenne at den ikke kan bevege seg og bli utrygg.

Et godt råd er derfor å la kaninen gå fritt omkring mens dere sitter på gulvet. Pass alltid på å ha esker eller andre skjulested tilgjengelig. Når kaninen kommer bort for å snuse kan man håndmate den med pellets og urter eller stryke den forsiktig på hodet. Man bør sitte i ro og ikke løfte kaninen. Om kaninen ønsker å gå for å undersøke området bør den få lov til det. På denne måten vil kaninen lære seg at dere ikke utgjør noen fare, og komme tilbake for flere urter og forsiktig klapp etterhvert.

 

NB: Man skal aldri løfte en kanin etter nakkeskinnet eller ørene, da det vil medføre skade, frykt og smerte. Det er viktig at hele kroppen får støtte når man holder en kanin. Bruk alltid to hender og hold kaninen inntil kroppen.

IMG_8885

 

Sosiale behov

Kaniner er svært sosiale dyr med behov for vennskap og selskap for å ha det bra. Av alle former for berikelse er det muligheten for å leve i gode partnerskap som har vist seg å ha størst innvirkning på kaniners velferd. Det å få leve med en annen kanin er altså det som gjør en kanin mest tilfreds. Det er imidlertid svært viktig å ha kunnskap om kaniners sosiale innordning, øvrige atferd  og nødvendige forutsetninger før man prøver å få kaniner til å bli venner og bo sammen. Kort fortalt må kaniner kastreres, de må fraktes til og introduseres på nøytralt område, få anledning til å etablere en rangordning og naturligvis ha tilstrekkelig stor boplass for å ha et godt samliv.

 Kaniner og marsvin skal ikke bo sammen. Kaniner er bærere av bakterien Bordetella bronchiseptica, en bakterie kaninen selv ikke reagerer på, men som kan gjøre marsvin alrovlig syke. I tillegg har de to artene ulike ernæringsmessige behov. Marsvin og kaniner prater heller ikke samme språk, og kan både mobbe og plage hverandre uten at vi oppfatter dette.

Les alt om hvordan du får kaninene til å bli venner i Den store kaninboka

Pia og Tjorven-1

Les mer utfyllende om kanin  og få mer kunnskap i den danske

Den store kaninbog

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8778578140

Skjermbilde 2014-03-03 kl. 10.56.17

eller den norske

Den store kaninboka

Bestilles her http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8252933114

bookfront-1

Se også min neste bok Rabbit Behaviour, Health and Care. Gis ut sommeren 2014 i England.

Skjermbilde 2013-11-20 kl. 18.38.30

Pels, løgn og videotape

Skjermbilde 2014-12-12 kl. 17.37.18

Det er pinlig å bli avslørt. Ved engangstilfeller kan man muligens bortforklare en løgn, men ingen liker å bli lurt gang på gang. Pelsdyrnæringen har mistet all troverdighet. Nå har de ikke mer å gå på.

Informasjonssjef Guri Wormdahl forsøker å avfeie dyreplageriet som avsløres i dokumentaren Pels. Siden det er filmet med skjult kamera skal vi ikke ta det alvorlig, sier hun. Det som avdekkes av regelbrudd og dårlige holdninger er ikke representativt, sier Wormdahl, i år igjen. Jeg vil derfor minne om at bransjen ofte selv gir uttrykk for lignende holdninger og manglende kunnskap, og det uten skjult kamera.

I filmen er det en mink som er stygt skadet. Nervik spør om de skal gjøre noe med den. Neida, sier bonden, minken bryr seg ikke om det. Nervik, som har bedt avlsforeningen om å få opplæring av en seriøs oppdretter, blir altså fortalt at minken er likegyldig til om den har åpne sår på halve hodet. Utsagnet stiller i klasse med forklaringen til pelsbonden Ottar Tveit, som i fjor høst kunne berolige oss med at mink hadde det fint med avspiste bein i nettingbur, siden de jo ikke hadde behov for å reise til Syden

Skjermbilde 2014-12-12 kl. 17.43.06

De fleste av oss synes det er ille nok å se aktive rovdyr innestengt i bur, selv uten sår og synlige skader. De frarøves muligheten til å få utløp for sin naturlige atferd, og det skal ikke mye empati og fornuft til for å se de etiske utfordringene ved driftsformen. Pelsbonde Knut Berg kunne imidlertid berolige oss med at rovdyrene ikke har behov for å løpe og jakte når de får maten servert i burene sine. Så lenge reven får fiskeslo har den altså verken behov for å mosjonere, streife, jakte, leke eller få utløp for annen atferd.

Skjermbilde 2014-12-12 kl. 17.46.07

Pelsdyroppdretter Jan Gjesdal har fått rundt 50 offentlige pålegg i løpet av de siste ti årene, og er blitt anmeldt grunnet dyremishandling og øvrige ulovlige forhold. Likevel får han lov til å fortsette. Pelsdyravlslaget vil ikke ekskludere ham. De sier selv at de luker ut verstingene, men hvor mange sjanser skal man få? Hva får dem til å tro at pålegg nr 51 fører til endring? Og hvem er verstingene?

De omtalte bøndene er eksempler på en bransje som viser en konsekvent manglende forståelse for at dyr har kapasitet til å føle smerte eller at de har behov utover å sitte i et nettingbur. En slik deindividualisering av enkelte produksjonsdyr gjør det mulig å bevitne daglig lidelse før man går hjem for å lufte bikkja.

Skjermbilde 2014-12-12 kl. 17.37.02

Jeg har deltatt i debatten lenge nok til å gjenkjenne bransjens forsøk på fornektelse eller avsporing ved konfrontasjon. Jeg har aldri fått tilsvar på saklige og faglig funderte bekymringer, men blir heller avfeid eller beskyldt for å bo innenfor Ring 3. Den samme nedvurderingen av motdebattanter så vi også nylig fra Sandra Borch, som spurte om pelsmotstanderene visste hvor biffen kom fra.

Jeg synes vi bør spørre oss selv hva slags samfunn vi vil å være en del av. Selv ønsker jeg å leve i et sivilisert samfunn hvor man behandler andre med anstendighet. Pelsdyrbransjen har mistet all troverdighet. Det er nok nå.

Marit Emilie Buseth

Pelsdyroppdrett

IMG_6504 kopiSom forfatter av Rabbit Behaviour, Health and Care og Den store kaninboka har jeg i mange år arbeidet for at flere kaniner skal få gode liv. Gjennom kunnskapsformidling har jeg bidratt til økt bevissthet og velferd for mange av den tidligere så neglisjerte arten. Når bred forståelse blir utbredt, ser man også at gode forhold sprer seg. Kunnskap fører til økt velferd.

Påstanden gjelder dessverre ikke når det kommer til pelsdyrnæringen. Kunnskapen når ikke engang frem. Den blir aldri imøtegått eller tatt hensyn til. Det er derfor viktig at vi viser politikere hva vi mener. Vi ønsker å leve i et sivilisert land. Vi ønsker ikke en pelsdyrnæring i Norge.

I solidaritet med alle pelsdyr som utnyttes, håper jeg  mine kaninvenner tar på seg jakka og kommer seg ut på Noahs fakkeltog mot pels 2014. Lørdag 8 november. Jeg skal gå i Oslo, mens det også arrangeres fakkeltog i flere norske byer. Vi sees!

Pelsdyroppdrett

10733978_854942877884370_5484053671877426127_n

10620579_10152698333155339_8587238114755138879_n
Skjermbilde 2014-08-23 kl. 15.39.31

Arbeidet med å spre velferdsorientert kunnskap om kanin har resultert i et godt og omfattende kaninmiljø, både i Norge og Danmark. Jeg vil derfor informere mine danske lesere som bor i nærheten av Valby København om et alvorlig overgrep begått mot kanin.

I Valby ligger en fritidsklubb hvor barn kan oppholde seg i dagtimene. Der bor det også noen kaniner som barna kan stelle og ta vare på. I dag gikk noen inn i åpningstiden, halshugde tre av kaninene og tok med seg en fjerde. Institusjonen er godt sikret, men er altså åpen på dagtid. Ingen vet hvem overgriperen er.

Pass ekstra godt på om du bor i nærheten og har kaniner boende utendørs!

Skjermbilde 2014-02-21 kl. 16.37.56

Sammenhengen mellom dyremishandling og vold mot mennesker

Det er god grunn til å bli bekymret når noen utøver voldshandlinger mot dyr. I den nye boken til  psykologiprofessor Gullone, Animal cruelty, antisocial behaviour, and aggression: More than a link, vises det at dyremishandlere nesten alltid også mishandler mennesker. Les mer her

Undersøkelser viser også tydelig at flertallet av personer som begår grove overgrep mot mennesker tidligere har begått overgrep mot dyr* Dyremishandling, konemishandling, barnemishandling og familievold har også vist seg å ha en sammenheng

Vi aner ikke noe om hvem som utførte dagens ugjerning, men det er grunn til bekymring når noen begår bestialske overgrep mot levende individ. Uavhengig av om man er opptatt av dyr eller ikke er det altså viktig å følge opp voldshandlinger rettet mot alle levende individ, og jeg håper at dansk politi etterforsker og prioriterer den alvorlige hendelsen.

Straff

Jeg kjenner her kun til norske forhold, men straffeloven sier her at dyremishandling som medfører verdireduksjon på andres dyr regnes som skadeverk på privat eiendom. Det kan straffes med inntil ett års fengsel, eller seks år hvis lovbruddet er grovt. Dyremishandling og vanskjøtsel av dyr er imidlertid et nedprioritert felt hos det offentlige, politi og påtalemyndighet, og mishandling påtales sjelden og straffenivået er lavt.

Om man mishandler egne dyr er strafferammene enda lavere. De ble riktignok i 2001 hevet fra maksimum ett år til tre år i fengsel. Dette har imidlertid ikke gjenspeilet seg i strengere reaksjoner. Snarere ser vi en stadig nedprioritering fra myndighetenes side, og alvorlige overgrep som tortur og drap straffes med milde bøter og noen timer samfunnsstraff. Les mer om at sadistiske drap straffes mildere enn tyveri av båtmotorer her.

Bli også med i den aktive facebookgruppen for Den store kaninboka

Skjermbilde 2014-08-23 kl. 15.39.31

Melis og vår kommende bok Rabbit Behaviour, Health and Care

* Violence Against Animals and People: Is Aggression Against Living Creatures Generalized?», S. R. Kellert & A.R. Felthous, Bulletin of the American Academy of Psychiatry and the Law, Vol.14, No.1

Bestill Den store kaninbog på dansk her

Skjermbilde 2014-03-03 kl. 10.56.17

IMG_1544

Dyr bør få tilsvarende mat som de ville spist i naturen. En kanins diett ville ideellt bestå av ulike gresstyper, høysorter, urter og blader, noe som også gjelder chinchilla, degus og marsvin. Siden de fleste ikke har ubegrensede mengder jorder og åkre å høste mat fra daglig, er det ikke realistisk å tro man kan tilby kaninene alt de trenger ved å gi dem høy. Dette skal imdlertid alltid være hovedmaten til kaninen, og tilleggsmat, som pellets, skal kun gis i små porsjoner for å dekke dagsbehovet for mineraler og vitaminer. Les mer utfyllende om kaniners kosthold og anbefalte pelletsmerker her

I stedet for å gi godbiter med sukker og stivelse, vil kaninens fordøyelse sette mer pris på et utvalg ulike høytyper og urter som spennende variasjon i kosten. I tillegg til det daglige hovedhøyet anbefaler jeg derfor å daglig blande inn litt av de ulike typene til To gode naboer, eller lignende typer om du har det tilgjengelig. Mine forsøkskaniner Harald, Melis og Even har naturligvis testet ut posene til To gode naboer, og her kan dere se at det faller i smak. De nærmest kaster seg over høyhekken når jeg fyller på med nytt høy. Havrehøyet er spesielt populært her i huset.

NB. Dette er ikke sponset reklame. Jeg gir kun råd etter hva som er gunstig for kaninene. Det samme gjelder når jeg anbefaler pelletsmerker.

10628562_10152630040520339_5090206377470225755_n

To gode naboer er en høyprodusent som leverer norsk kvalitetshøy. I tillegg til det daglige hovedhøyet har de nå også utviklet seks sorter tilleggshøy. Timoteihøy, alfalfahøy¨, kosehøy, urtehøy, engrapphøy og havrehøy.

¨Alfalfahøy kan på grunn av høyt kalsiuminnhold kun gis i små mengder til voksne kaniner. Et høyt kalsiuminnhold fører til nyreproblemer. Det er imidlertid fint å friste syke kaniner som ikke spiser med, da det er svært smakfullt og populært. Ellers bør det hovedsaklig gis til unge kaniner som snask i tillegg til vanlig høy.

10653420_10152630039860339_5668571282387374697_n

Havrehøyet er utrolig populært her i huset. Kaninene går nærmest bananas når jeg fyller på med høyet.

10456077_10152630040190339_4014922416912840744_n

Les mer om helse og kosthold i Den store kaninboka på norsk eller dansk

´´´´8+collage

´´´+++collage

For fem år siden ble Melis funnet i en rundkjøring på Tveita i Oslo. Hun var livredd, mager og skitten. Den underernærte kaninen manglet  muskler som følge av et stillesittende liv, var underutviklet og stiv i kroppen. I tillegg hadde hun livmorkreft. De som skulle være glade i henne og passe på henne hadde sviktet. Hun hadde ikke blitt tatt vare på, og nå hadde de til slutt dumpet henne. De hadde antagelig hatt henne i minst fire år, satt henne fra seg og kjørt videre. 

I dag er Melis covergirl på min nye bok Rabbit Behaviour, Health and Care, for hun flyttet jo naturligvis hjem til meg og mine to kaniner etter at jeg møtte henne den dagen hun ble reddet av Dyrebeskyttelsen. Hun ble kastrert, livmorkreften hadde heldigvis ikke spredd seg og hun ble frisk. Hun spiste og fant sin idealvekt og trente opp kroppen sin ved å gå fritt omkring i leiligheten. Hun viste seg å være svært omsorgsfull og glad. Hun koste seg med sine to kaninvenner og løp snart omkring i full fart. Melis fikk en ny sjanse. Hun fikk livet på nytt. Hun er også min lille, store kjærlighet. 

Årene med Melis har vært fantastiske. Jeg kunne ikke drømt om et bedre familiedyr og en kjærere venn, og jeg håper historien hennes kan være med på å inspirere andre til å adoptere en voksen omplasseringskanin. Melis sin historie er dessverre ikke unik. En overpopulasjon av arten gjør at mange opplever å bli dumpet, glemt i et bur i en garasje eller levert inn til avlivning. Det er rett og slett flere kaniner enn gode hjem, og jeg og mange andre jobber hardt for å finne nye hjem til hjemløse dyr. Jeg har nær kontakt med Dyreværnet i Danmark, som også sliter med de samme utfordringene, og jeg vil i dette innlegget vie plass til noen nydelige kaningutter de har reddet fra dårlige forhold, men som nå venter på gode familier.

Kaninene bor på internatet til Dyreværnet i Rødovre. Les om dem her og ta kontakt med Dyreværnet om du ønsker deg en ny venn. Kanskje du kan besøke dem? Her kan du lese mer om dem. Teksten om de ulike kaninene er på dansk og er skrevet av min venn og flinke kaninpasser Nanna Gjerding. Hun kan du også møte om du reiser til Dyreværnet.

10384483_10203378326113717_5003331895049658697_n

Smukke og nysgerrige Bonzo, som så gerne vil have kontakt. Han mangler bare en lille smule for at blive helt tryg, så vil han uden tvivl blive samme kærlige kælegris som nogen af de andre allerede er. Bonzo nyder uden bekymring at blive håndfordret med mælkebøtteblade – det er ren kanin-slik.

10576931_10203378325953713_4626170797240645738_n

Balder er lige som Bonzo og meget nysgerrig og sød. Han vil meget gerne håndfordres og strækker sig gerne lagt efter lækkert bladgrønt. Uden tvivl vil han også vise sig at blive en stor kælen dreng, som vil være en kærlig ejer meget hengiven.

10647078_10203378326073716_3276369361521118782_n

Banjo er så skøn og smuk – lige som Bonzo er han liiiige ved at være 100 % tillidsfuldt, så man bare kan nusse løs med ham. En kærlig ejer, med kaninforståelse vil i løbet af nul komma fem få kælepotten frem i denne smukke dreng

 

10628335_10203378325833710_4269066648470652848_n

Fuldstændig samme blide og dejlige temperament som Bondo. Han elsker kos. Der er altid mange skønne kaniner og andre dyr hos Dyreværnet, men det er ikke så tit at der er nogen der rammer mig så hårdt i hjertet som Benzi og Bondo har gjort. Heldige den familie der får denne skønhed som kælepotte i deres hjem….. allerhelst fritgående !!

 

1926639_10203378325913712_5553858981019966263_n

Bondo har stjålet mit hjerte . Jeg ville elske at give ham og Benzi et hjem her hos mig – men da Sofus og Fiona allerede er konge og dronning og ikke vil dele deres kongerige med andre, må jeg bare drømme om, at nogen vil give ham det samme liv og overflod af kærlighed, som han ville få her. Han er så sød og rolig. En rigtig kælepotte, der bare ligger helt stille og nyder kos – gerne i timevis

Skjermbilde 2014-03-03 kl. 10.56.17

Les og lær alt om kaniner og hvordan du kan gi dem et godt liv i Den store kaninbog. Jeg er så glad for å endelig kunne tilby den på dansk og dermed være med på å spre bedre informasjon i Danmark også. Boka kan f.eks bestilles her

Les også min generelle kaninguide

Vil du gi en kanin du har fra før en ny venn må du også først lese om sosiale kaniner i boka eller i dette innlegget.

Bli også med i den aktive facebookgruppa til Den store kaninboka. Det er mange dansker som er med, og jeg har til og med en dansk moderator på laget.

Her er Melis i dag

10250330_10152570821645339_738206506582495286_n

 

1097971_10151774126775339_1559883387_n-1 

 

Skjermbilde 2014-08-23 kl. 15.39.31

 

 

Skjermbilde 2014-08-21 kl. 21.03.17

Det er nå mistanke om at det er et utbrudd av Myxomatose, også kalt kaninpest i Skåne i Sverige. Det har blitt funnet døde eller døende villkaniner med typiske symptom, og folk som oppdager lignende kaniner  bes kontakte Statens veterinærmedisinske anstalt. Det er ikke påvist smitte hos tamkaniner ennå, men det kan være lurt å være kjent med sykdommen og vite hva man kan gjøre. Både Sverige og Danmark har hatt utbrudd av Myxomatose tidligere, mens Norge foreløpig er forskånet. Vaksinasjon er derfor verken tilgjengelig eller lovlig i Norge, mens det anbefales i land hvor virusinfeksjonen er kjent. 

Jeg minner om at man ikke bør ta med kaniner fra andre land inn til Norge. Vi har heldigvis ikke villkaniner som er med på å spre smitten, og jeg håper vi kan unngå den også i fremtiden.

Hva er Myxomatose/kaninpest?

Myxomatose er en alvorlig virusinfeksjon som har jevnlige utbrudd med noen års mellomrom. Sykdommen er svært karakteristisk, hvor man typisk symptomer som rennende, oppsvulmede og sammenklistrede øyne, oppsvulmede lepper og genetalier og kraftig puss fra nese og øyne. I tillegg kommer feber depresjon, problemer med å spise og puste og irritert og hoven hud, særlig rundt hodet. Om kaninen ikke er vaksinert, vil sykdommen som oftest være dødelig.

Hos villkaniner er det typisk at de tas av rovdyr  på dette stadiet, siden de blir blinde og uten i stand til å lukte. Mange svimer også ut i veien og blir påkjørt eller avlivet av folk som finner dem. 

Kan mennesker og andre dyr smittes?

Nei. Det er kun kaniner som smittes.

Kan kaniner pleies og bli friske?

Uvaksinerte dyr vil i 99% av tilfellene dø. En vaksine vil kunne dempe symptomene eller forhindre helt at dyr blir syke. Pleie av  syke dyr innebærer å få i dem væske og næring. Man bør også lindre plagene ved å rense øyne, munn og nese for ubehagelig puss. Det er også anbefalt å la kaninen bo i varme omgivelser, da viruset ser ut til å klare seg best i noe lavere temperaturer.

Dessverre er sykdommen som oftest dødelig, og man bør vurdere hvorvidt kaninen har noen sjanser til å klrae seg, eller om den bør få slippe å lide seg gjennom en forferdelig slutt.

IMG_0603

Her tar jeg bilder av en britisk villkanin som har dødd av Myxomatose. Jeg var på kurs i England for et par år siden, og Richard Saunders viser meg her de typiske symptomene som gjenklistrede øyne og oppsvulmede ører.

IMG_0598

Hvordan unngår jeg at mine kaniner blir smittet?

Tenk forebygging!

Vaksine
I land med Myxomatose anbefales det å vaksinere kaniner i områder med utbrudd.

Smittevern
Smittevern er svært avgjørende. Husk at du også kan føre med deg smitte om du har vært i kontakt med andre kaniner med smitten.

Vask hender og skift klær og sko mellom stell av ulike kaniner.

Ha svært god hygiene der kaniner bor. Særlig der kaniner er oppstallet i bur er det viktig at hygienen er svært god. Skift ofte på dokasser.

Ikke bruk andre kaniners børster, seler etc

Og jeg gjentar: Ikke ta med kaniner fra Sverige og Danmark inn til Norge! 

Les mer om kaniners helse i Den store kaninboka. Her kan du også bestille den på dansk

10388105_10152415514920339_8569237569665938510_n

´´´´8+collage

IMG_1544

Hva skal kaninen spise?

De fleste sykdommer og lidelser kaniner pådrar seg er forårsaket av et feilaktig kosthold og dårlige boforhold. Det er derfor viktig å sette seg inn hva kaninen tåler og har behov for. Kaniner har en fordøyelse som er utviklet for å nyttiggjøre seg næringsfattig og fiberrik plantekost. Hele fysikken er tilpasset et gressbasert kosthold, og din kanin er følgelig også avhengig av en diett hvor høy og gress er hovedbestanddelen. Som forfatter av Den store kaninboka og Rabbit Behaviour, Health and Care vil jeg i dette innlegget også informere om en et godt og sunt kaninkosthold.     444collage

Høy

Høy er hovedmaten til kaniner. 85-90 % av kostholdet skal bestå av høy og gress. Dette er hovedmaten og tilsvarer normalt sett kaninens egen kroppsstørrelse. Om kaninen ikke spiser tilstrekkelig høy vil dette på sikt føre til alvorlige og smertefulle tannproblemer, da det kun er gjennom å tygge høy kaninens alltid voksende tenner slipes ned. Les er om tenner, tyggebevegelser og behandling i innlegget Tenner, tannsjekk og behandling   1234122collage

Pellets

Som et supplement bør man gi en mager og fiberrik pellets for å dekke kaninens mineral- og vitaminbehov. Veiledende mengde er 20-25 gram pr kg kroppsvekt, noe som normalt sett utgjør et par spiseskjeer daglig. For å vite at du velger en god pellets kan du vurdere ingredienser og næringsinnholdet i maten. Pelletsen må i hovedsak være gressbasert og ha følgende verdier: Fiber: minst 22% ( jo høyere jo bedre) Protein:12-14 % Fett 1-4 % Kalsium 0.6-1% Eksempler på gode merker er Oxbow, Supreme Science Selctive, Burgess Excel og Beaphar Nature (jeg understreker at jeg mener Beaphar Nature og ikke noen av de andre typene de selger)

Les og lær om fordøyelse i Den store kaninboka

dscn1660

Grønt

I tillegg til høy og pellets bør kaninen få en daglig porsjon med grønn bladsalat. Grønnsaker med mye sukker og stivelse bør begrenses, og man bør derfor også være forsiktig med gulrot. De fleste gir dette i god tro, men det er nok mest på grunn av tegneserier hvor kaninene alltid spiser mengder. På grunn av en hurtig fordøyelse er det imidlertid ikke i stand til å bryte ned stivelse og sukker, og gulrøtter bør derfor kun gis i små mengder, et par cm av og til. Mye sukkerholdig mat, frukt og grønt inkludert, kan føre til alvorige fordøyelsesproblemer. NB: Kaniner tåler ikke hurtige endringer i kostholdet, så all mat må introduseres forsiktig over tid. Dette gjelder også gress.

Kaniner skal ikke spise

Kaniner skal aldri ha gnagerblandinger eller mix med frø, korn, nøtter, mais etc. Kaniner er ikke gnagere og tåler heller ikke alt fettet, sukkeret og stivelsen som er i tilsvarende fòrblandinger. Nylige studier viser også at blandingene ikke bare fører til alvorlig overvekt og fordøyelseslidelser, men også alvorlige tannproblemer. Les mer om studiet og hvorfor gnagerblandinger er NEi-mat i innlegget som forklarer hvordan et Vitenskapelig studie viser at gnagerblanding er skadelig.   Kaniner er laktoseintolerante og skal ikke spise noe som inneholder meieriprodukter, som youghurtdrops. Kaniner skal heller aldri spise brød, potet, linser, bønner, kjeks, kaker, korn og frø.   Giftig: Løk, rabarbra, stilk og blader på tomat, kjerner og steiner i frukt, avokado og sjokolade.   aaaaaaa

Les også mer om kaniner i dette innlegget som er en Generell kaninguide og i Den store kaninboka på norsk og Den store kaninbog på dansk.

  10388105_10152415514920339_8569237569665938510_n 10295787_10152415513755339_584969379712431003_n     Skjermbilde 2013-05-12 kl. 22.20.40

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

Join 88 other followers